2020 var året da nissen brukte munnbind, i hvert fall på dette bildet. Men kanskje har du helt andre opplevelser og minner du vil dele med forskerne?
(Illustrasjonsbilde: Gorm Kallestad / NTB)
Forskere vil vite hvordan du har hatt det under koronaen
Norsk Folkemuseum og Institutt for kirke,- religion- og livssynsforskning oppfordrer alle til å sende inn historier og minner fra høst og vinter 2020, og om jul- og nyttårsfeiring og begravelser.
Folks opplevelser og tanker fra koronaåret 2020 er verdt å samle inn for ettertiden.
Det mener forskere ved Norsk Folkemuseum og Institutt for kirke,- religion- og livssynsforskning. De samarbeider om å samle inn befolkningens minner og historier fra hele 2020.
De har allerede fått inn drøyt 700 bidrag fra våren 2020. 500 av dem er tilgjengelig på en egen nettside. De som sendte inn disse minnene, sa ja til å dele dem offentlig.
Nå vil forskerne altså ha folks historier fra pandemihøsten og- vinteren.
Koronarelaterte historier, bilder eller tanker kan sendes til museet gjennom nettsiden minner.no. Flere museer har i fellesskap bygget opp dette nettstedet som en portal for innsamling av private minner, ifølge en pressemelding fra Norsk Folkemuseum.
Jul, nyttår og gravferder
I den nye innsamlingen ønsker forskere Institutt for kirke,- religion- og livssynsforskning (KIFO) å få svar på spørsmål om kirkenes plass i julefeiringen og gravferder i koronaåret.
De vil vite mer om koronaopplevelsene til folk som har deltatt i ulike tros- og livssynssamfunn for at også disse minnene skal bli tatt vare på.
KIFO håper på mange ulike historier.
«Når vi i ettertid skal forstå hvordan denne pandemien endret vårt dagligliv, våre ritualer og religiøse fellesskap, vil en slik dokumentasjon være av stor betydning» , skriver de i sin informasjon om innsamlingen.
Regler når barn sender inn minner
Forskerne bak minneinnsamlingen gjør oppmerksom på at folk under 15 år skal bruke pseudonym når de deltar. De skal altså ikke skrive sitt ekte navn. Dette er for å beskytte privatlivet deres, står det på nettsiden for vårens minnesamling.
Og hvis lærere ber elever om å sende inn minner, må de si tydelig fra at dette er frivillig.
Forskerne var ikke forberedt på å få svar fra barn da de begynte innsamlingen.
« Nå ser vi at barn skriver og mange av dem gir uttrykk for at de liker å gjøre det. Koronasituasjonen angår barn i stor grad og vi mener at de også skal ha rett til å ytre seg » , skriver de på vårens minnenettside. Forskerne har imidlertid satt inn noen tiltak som beskriver der.
Blant annet får ikke forskere lov til å bruke svar fra barn under 15 år i forskning, med mindre de har forsikret seg at det er gitt tydelig samtykke fra foresatte.
– Blir en del av identiteten
– Alt som er skjedd i 2020 i kampen mot pandemien, vil uansett bli en del av vår identitet og historie, sier folkeminnesamler Audun Kjus i pressemeldingen fra Norsk Folkemuseum.
– Krisen har rammet dagliglivet. De daglige valgene – hvordan vi hilser, server mat, vasker hender, reiser på ferie og mye, mye mer – har fått politisk betydning. Alle har opplevd dette forskjellig, og vi ber om at så mange som mulig tar seg tid til å svare på museets spørsmål. Det er ikke likegyldig hvordan vi husker dette året. Hvis du deltar i innsamlingen, bidrar du til at historikere og andre forskere får bedre kunnskap om hvordan pandemien har påvirket vanlige menneskers liv, sier han.
Arkivet med koronaminner fra våren 2020 gir et viktig innblikk i hvordan folk opplevde krisen, mener Kjus.
Her er to eksempler:
– 11. mars dro jeg til Strømstad og fylte opp bilen med matvarer for 14 dager. Mann, 42 år
– De ville ha meg på respirator, og da forsto jeg at jeg måtte gjøre en innsats selv for å komme gjennom dette. Jeg begynte å puste veldig systematisk og målbevisst. Kvinne, 63 år
