Tusen skolebarn mellom 1. og 7. trinn på barneskoler i Modum kommune i Viken er nå med i et storstilt eksperiment.

Forskerne vil se om tidlig innsats for å bygge sosial og følelsesmessig kompetanse, kan bedre skolebarnas mestring og trivsel. For å finne ut av det, deltar både norske barn og flere tusen polske og spanske barn i et storstilt forskningsprosjekt.

– Håpet er å finne en tilnærming for å øke sosial og emosjonell læring i barneskolen, sier utviklingsleder Kjetil Gulsrud Lundemoen i undervisningsetaten i Modum.

Dybdeintervjuet

Hittil har elever ved fem barneskoler svart på et spørreskjema. I tillegg har SINTEF-forskere intervjuet dem, samt foreldre og lærere i fokusgrupper og dybdeintervjuer.

Barna er elever ved skolene Vikersund, Enger, Sysle, Stalsberg og Buskerud skoler.

– Disse svarene ble samlet inn i 2018, og inngår i en formativ grunnstudie, som oppsummerer noen av de foreløpige funnene så langt, forklarer Kjetil Gulsrud Lundemoen.

Erfaringene så langt viser at sosial og emosjonell læring bør være en viktig del av utdanningssystemet.

Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF, Modum kommune og Buskerud fylkeskommune (nå Viken), og har fått 32 millioner kroner fra EUs Horisont 2020-program.

Deles inn i tiltaksgruppe og kontrollgruppe

Elevene ved de tre skolene Vikersund, Enger og Sysle inngår i en testarena og følges opp med bestemte tiltak. Det er allerede satt i gang kartlegging og arbeid med dette ved skolene.

Elevene ved de to andre skolene skal fungere som kontrollgruppe.

Men det er ikke slik at tiltakene skal rettes inn mot visse elever som lærerne mener er spesielt sårbare i utgangspunktet.

– Alle elevene fungerer i et samspill. Vår grunntanke er at universelle tiltak fungerer best, forklarer Lundemoen.

Lærerne skal jobbe bredt med å bygge opp elevenes sosiale kompetanse, og disse tiltakene skal så testes ut.

– I utgangspunktet skal elevene lære seg å være åpne, lære å snakke om problemer, og egne og andres følelser, sier utviklingslederen.

Empati, selvhevdelse, selvkontroll

Prosjektet kalles Boost, og legger vekt på sosial og emosjonell læring (SEL).

Dette går ut på å utvikle fem kjerneferdigheter: Empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet.

Tidligere studier viser at sosial og emosjonell læring kan føre til økt trivsel og bedre faglige prestasjoner, både på kort og lang sikt. I tillegg lykkes de bedre på arbeidsmarkedet senere.

Dette viser tidligere studier av effektive strategier for sosial om emosjonell læring, som den første studien i Boost-prosjektet refererer til.

Samtidig viser gjennomgangen at denne typen program ikke fungerer hvis omfanget og varigheten er utilstrekkelig.

Eller hvis det bare fokuseres på temaet i klasserommet.

De ansatte må også få nok opplæring, veiledning og oppfølging om det skal lykkes.

Målet er å forhindre utenforskap og frafall

Hensikten med prosjektet er å finne en formel for hvordan skolen kan bidra til å økte trivselen blant elevene, ved at de blir bedre på sosial kompetanse og til å mestre eget liv, såkalt livsmestring.

– Målet er å medvirke til at elever lærer seg å snakke om det når de møter problemer, i stedet for å isolere seg i et ensomt, uhåndterlig mørke på egen hånd, sier Lundemoen.

Han mener det er viktig å starte tidlig i barneskolen, og gi elevene opplæring i at det finnes flere handlingsalternativer når ting i livet butter imot.

Dersom psykisk helse ikke fremmes tidlig, kan belastningen på individer og samfunn bli store.

Hovedarbeidet i prosjektet handler om at skolene skal løfte temaet og at alle skoleansatte arbeider i et fellesskap om å bygge elevenes livsmestring.

– Alle har et ansvar, det kan ikke settes bort til noen få, mener Lundemoen.

– Hittil har disse temaene ofte blitt satt bort til eksterne eksperter. Vi jobber heller for at skolene skal ta denne oppgaven selv. Men skoleeiere og departement har det overordnede ansvaret for at dette blir gjort, sier han.

Målet er å utvikle et tankesett for alle som jobber med barn og unge om dette.

Vant i konkurranse med 147 andre prosjekter

EU har anerkjent personlig, sosial- og læringskompetanse (LifeComp) som en av åtte anbefalte nøkkelkompetanser for livslang læring. Det EU-støttede prosjektet Boost går over fire år, og startet i 2018.

– Da vi søkte om penger til dette prosjektet, var det fra en pott for mental helse. Vi visste jo ikke om vi kom til å nå opp, men tydeligvis traff vi blink med vårt fokus på universelle tiltak, sier Lundemoen.

Han er aldri så lite stolt over at deres søknad nådde frem som et av fem prosjekter som fikk midler, i kampen mellom totalt 147 søknader fra europeiske land.

Men selv om forskningsprosjektet startet opp som planlagt i januar 2018, satte korona-pandemien en demper på fremdriften.

Siden dette er et EU-støttet prosjekt rettet mot offentlig sektor, skal Modum kommune, Sintef og Viken også samarbeide med ledende forskere i andre europeiske land. De skulle også samarbeide med skoler i Poznan i Polen og i Cordoba i Spania.

Men covid 19-pandemien og stengte skoler har gjort det utfordrende å drive innovasjon over landegrensene.

Derfor er prosjektet som skulle pågå fra januar 2018 og ut 2021, nå utsatt til å bli ferdigstilt i slutten av 2022.

– Avhengig av den enkelte lærer

– De aller fleste vil være enig i dette prosjektets idé om tidlig innsats og forebygging i skolen for å hjelpe og støtte elevene slik at de trives og lærer, faglig og sosialt, på kort og lang sikt, sier professor i pedagogikk Torill Moen ved NTNU.

Hun er også professor II ved Nord Universitet, og utgir i disse dager boken Tilpasset opplæring og tidlig innsats sammen med Trond Lekang på Universitetsforlaget.

– Det sentrale spørsmålet er imidlertid om ett program eller en «universell» metode kan bidra til dette. Undervisning og læring er komplekst og sammensatt av flere forhold som gjensidig påvirker hverandre, påpeker Moen.

- Læreren er den viktigste «faktoren» for barn og unges faglige og sosiale læring i skolen, skriver Moen i en e-post til forskning.no.

Hun viser til forskeren John Hattie, som konkluderer med dette etter en gjennomgang av 800 studier verden over om undervisning og læring (2009).

Moen undres på om denne forskningen er implementert i prosjektets kunnskapsbase.

Tiltak på individnivå må komme i tillegg

– Målet i sosial og emosjonell læring-prosjektet er å utvikle ett «universelt,» forebyggende program for alle elever. I en skole for alle vil det imidlertid alltid være noen elever med spesielle behov, påpeker dosent i pedagogikk Trond Lekang i en e-post.

Han er medforfatter av boken Tilpasset opplæring og tidlig innsats og jobber ved Nord Universitet.

Inneværende skoleår, 2020-2021, har omtrent 40 000, eller 7,7 prosent av alle norske grunnskoleelever sakkyndig tilråding på at de trenger spesialundervisning som en del av opplæringen.

- For disse elevene vil det i tillegg være nødvendig med forebygging på individnivå. Dette er vesentlig med tanke på å fremme læring og forhindre at vansker forsterkes eller blir mer problematisk for den det gjelder, påpeker han.

Det er ikke noen motsetningsforhold mellom det allmennforebyggende og det individforebyggende i ordinær undervisning og i spesialundervisning.

Begge er nødvendig i en skole for alle, argumenterer forfatterne Moen og Lekang i boken Tilpasset opplæring og tidlig innsats.

Tidlig innsats er langt mer virkningsfullt enn å prøve å kompensere for forskjeller senere i opplæringsløpet, noe som ble slått fast i stortingmeldingen om tidlig innsats og kvalitet i skolen fra 2017.