Finske forskerne har funnet mer ut om hva som egentlig skjer med kroppen når vi har svettet i en badstue i en halvtimes tid. De fant blant annet ut at vi får redusert blodtrykk og stigende hjertefrekvens. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Badstue er like sunt som trening
Umotivert for å trene? Nå kommer finske forskere med et hett tips til oss på nyåret: En halvtime i en dampende badstue er like bra for hjertet som en treningsøkt, mener de.
De siste årene har forskere ved Universitetet i Øst-Finland jaktet på helsefordeler ved å gå i sauna.
Og de har funnet mange. Tidligere har forskere kommet fram til at regelmessige turer i badstua både gir lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, plutselig hjertestans, Alzheimer og demens.
Nå har den samme forskergruppen fra Finland gjort et eksperiment. De har sendt 102 frivillige deltakere inn i en 73 graders varm badstue. De hadde en gjennomsnittsalder på 52 år og alle hadde minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdom.
Som en moderat treningsøkt
I den nye studien finner forskerne mer ut om hva som egentlig skjer med kroppen når vi har svettet i en badstue i en halvtimes tid.
De testet deltakerne før de gikk inn i det dampende fellesskapet. Deretter målte de kroppstemperatur, hjerterytme og blodtrykk rett etter at de kom ut igjen.
Resultatet viste at kroppstemperaturen til badstubaderne økte med to grader etter en halvtime inne i varmen. Blodtrykket deres ble redusert og blodårene deres ble mer elastisk.
Hjertefrekvensen deres steg tilsvarende det man vanligvis oppnår ved moderat trening.
Bedre helse av å gå to–tre ganger i uka
forskning.no har tidligere skrevet om finsk forskning på badstuas fortreffelighet.
I en studie fra 2015 gikk finske forskere grundig til verks for å se på om badstua har noe å si for dødsfall hos menn. De ville se om det var en forskjell mellom de som tilbrakte mye tid der og de som bare tilfeldig stakk innom.
På 1980-tallet ble 2315 finske menn spurt om badstuevanene deres. Deretter så de hvem som levde 21 år seinere.
Det viste seg at det var høyere dødelighet blant dem som tok badstue én gang i uka enn blant dem som varmet seg to-tre ganger per uke.
De som var i innom fire til sju ganger i uka, hadde enda lavere risiko for å dø.
Og det gjaldt ikke bare dem som døde av hjertestans eller hjerteinfarkt. Det gjaldt også dem som døde av andre årsaker.
Forskerne antydet i 2015 at funnet kunne tyde på at temperaturen gir høyere hjertefrekvens og dermed bedringer i blodtrykket.
Nå er altså dette undersøkt.
Redaktøren av tidsskriftet JAMA Internal Medicine, som publiserte artikkelen i 2015, antydet også at badstue kan være bra fordi du slapper så godt av der inne i varmen, og at du ofte er i et godt lag.
Ikke for de mest hjertesyke
Tidligere har hjertesyke blitt advart mot badstue.
Selv om det nå er en del forskning som tyder på at det kan være lurt med jevnlige badstubesøk for personer med mindre hjertefeil, er det ikke så fordelaktig for dem som nylig har hatt hjerteinfarkt, skriver Norsk Helseinformatikk.
Blir ikke kvitt giftstoffer i badstua
Badstue, eller sauna som finnene kaller det, er en sentral del av finsk kultur. Det er derfor ikke så rart at det er finske forskere som er mest interessert i å finne ut hva badstua gjør med oss.
Uansett hva de finner ut om badstuas fortreffelighet så hjelper det ikke det dugg å sette seg der for å kvitte seg med giftstoffer i kroppen, som enkelte treningssentre påstår.
Selv om det er naturlig å tenke at svetten hjelper oss med å rense kroppen, er dette bare en myte, skrev forskning.no om i 2014.
Svettens hovedoppgave er nemlig å holde kroppstemperaturen vår stabil. Ikke å rense kroppen for gift.
Kilder:
Tanjaniina Laukkanen m.fl: Acute effects of sauna bathing on cardiovascular function, Journal of Human Hypertension, 2017, doi:10.1038/s41371-017-0008-z. Sammendrag.
Tanjaniina Laukkanen m.fl: Association Between Sauna Bathing and Fatal Cardiovascular and All-Cause Mortality Events, Jama Internal Medicine, 2015, doi:10.1001/jamainternmed.2014.8187
