Verdens befolkning har blitt betraktelig tyngre de siste 40 årene. USA, der bildet er tatt, er et av landene som er hardt rammet. (Foto: Lucas Jackson/Reuters/NTB scanpix)
Hvert tredje menneske er overvektig
Fedme er fortsatt et problem, også blant barna.
Fedmeepidemien
Hele verden blir tyngre. Særlig siden 1980-tallet har gjennomsnittsvekta i befolkningen økt i nesten alle land, fra Sudan til Sverige, Nauru til Norge.
I noen nasjoner har den såkalte fedmeepidemien rammet hardt. Over halvparten av alle menn på Tonga og kvinner i Kuwait har fedme. Noen steder er spesielt hardt rammet, som Karibia, øystater i Stillehavet og flere land i Midtøsten og Sentral-Amerika.
Blant de vestlige landene er USA ille ute: Hver tredje voksne innbygger har fedme, og under én av tre har normal vekt.
Andre steder, som i Norge, er folk i gjennomsnitt lettere. Her hadde én av fem voksne fedme i 2014.
Selv i land som fortsatt sliter med underernæring, øker antallet mennesker med overvekt og fedme. Ingen land i verden har lykkes med å redusere andelen med fedme i løpet av de siste 33 årene.
Mye tyder på at alle grupper i samfunnet øker i vekt.
Studier både fra USA, Sverige og Norge konkluderer med det samme: Folk med lite utdanning veier oftere for mye enn de med høy utdanning, men generelt rammer fedmeepidemien i alle samfunnslag.
Nesten en tredjedel av innbyggerne i til sammen 195 land kan være overvektige.
Det dreier seg om mer enn to milliarder mennesker, ifølge beregninger i en internasjonal studie. Studien tar utgangspunkt i tall fra 2015.
Nå anslår forskerne at overvekten bidrar til at så mange som fire millioner mennesker dør hvert år, de fleste av hjerte- og karsykdommer. Enda flere lever med helseplager.
De sammenligner dagens situasjon med tall helt tilbake til 1980. Mange flere har blitt overvektige siden den gang.
Men de siste årene ser det ut til at utviklingen står på stedet hvil – for også i 2013 var en tredjedel overvektige, altså med en kroppsmasseindeks (BMI) på mer enn 25.
Det viste en tidligere utgave av den samme studien, som er et enormt, mangeårig samarbeidsprosjekt mellom forskere i en rekke land. Norske forskningsinstitusjoner bidrar også.
Flere barn med fedme
Andelen personer med fedme har også økt de siste tiårene. De svært overvektige har en BMI på mer enn 30.
Siden 1980 har andelen blitt doblet i mer enn 70 land. I dag har 12 prosent av alle voksne fedme, flest kvinner.
Egypt er blant landene som er hardest rammet i den voksne befolkningen. Hver tredje voksne egypter har fedme.
Mens i land som Bangladesh og Vietnam gjelder det bare rundt én prosent av innbyggerne.
Selv om de fleste med fedme er voksne, får også stadig flere barn problemer med vekta. Forskerne regner med fedme hos fem prosent av barna. I USA har hele 13 prosent av barn og unge voksne fedme.
Stabiliserer seg i Norge?
Utviklingen kan likevel synes å ha stoppet opp i noen land. I Norge ser andelen barn med overvekt ut til å ha stabilisert seg og gått litt ned blant barn i åtteårsalderen de siste årene, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.
Men forsker Pétur B. Júlíusson ved Haukeland universitetssykehus i Bergen og Senter for sykelig overvekt, Helse-Sør-Øst, mener det er for tidlig å si at fedmeepidemien er på retur.
Norge er et av de landene i OECD som har lavest forekomst av barnefedme. Likevel er det et stort problem også her, som forskning.no tidligere har skrevet om. Mellom 14 og 15 prosent av jenter og gutter i 3. klasse hadde overvekt eller fedme i 2015, ifølge Barnevekststudien til Folkehelseinstituttet.
Et lappeteppe av en studie
Verdens helseorganisasjon har satt som mål at det ikke skal bli flere voksne med fedme og overvektige barn. Det mener forskerne bak den verdensomspennende studien er urealistisk i nærmeste framtid.
Forskerne brukte tall fra registre og studier i en rekke ulike land. Ut fra informasjon om 68 millioner mennesker beregner de hvordan det står til i hele verden.
I åtte land fant de ikke informasjon om verken BMI, overvekt eller fedme. I disse landene måtte de beregne andelen overvektige ut fra blant annet energiinntak og hvor mange av innbyggerne som bor i byer.
Og i flere andre land er informasjonen ufullstendig. Datagrunnlaget er tynt noen steder, skriver forskerne i tidsskriftet New England Journal of Medicine.
To forskere som kommenterer studien i samme tidsskrift, kaller det «et lappeteppe av periodiske og ikke optimale data» og mener vi trenger bedre informasjon for å kunne få oversikt over problemet slik at landene kan gjøre noe med det.
Selv om de er imponerte over det forskerne har fått til med den informasjonen de har, peker de på ulempene ved at forskerne drar alle land over en kam. Studier har for eksempel vist at asiater har høyere risiko for diabetes og afroamerikanere lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Da blir det vanskelig å regne ut helserisikoen ved overvekt og fedme for hele verden sett under ett, mener de to.
Vet lite om langtidsvirkninger
De siste årene har en rekke tiltak blitt prøvd ut i forsøket på å bekjempe fedmeepidemien. Noen eksempler er restriksjoner på reklame for usunn mat rettet mot barn, ulik pris på sunn og usunn mat og initiativer for å øke produksjonen av sunn mat, ifølge den nye studien.
Men det finnes lite forskning på langtidsvirkninger av tiltakene, forteller Ashkan Afshin, som leder studien.
– Overvekt er et av de mest utfordrende helseproblemene i vår tid, sier han i en pressemelding fra University of Washington, der han jobber.
Referanser:
Ashkan Afshin mfl. (The GBD 2015 Obesity Collaborators): Health Effects of Overweight and Obesity in 195 Countries over 25 years. New England Journal of Medicine, 12. juni 2017. DOI: 10.1056/NEJMoa1614362.
Edward W. Gregg og Jonathan E. Shaw: Global Health Effects of Overweight and Obesity. New England Journal of Medicine, 12. juni 2017. DOI: 10.1056/NEJMe1706095.
