En undersøkelse fra Storbritannia viser at flertallet av dyre tilleggsbehandlinger som anbefales ved assistert befruktning ikke har noen dokumentert effekt.  (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
En undersøkelse fra Storbritannia viser at flertallet av dyre tilleggsbehandlinger som anbefales ved assistert befruktning ikke har noen dokumentert effekt. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Forskeren forteller: Når barnløse par må betale dyrt for tvilsomme behandlinger

Nesten ingen av tilleggsbehandlingene som tilbys av over 200 britiske fruktbarhetsklinikker har noe for seg. Lignende behandlinger tilbys også i Norge.

Publisert

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning. Vil du skrive? Ta kontakt på [email protected]

Behandling med assistert befruktning er dyr. Dyrere blir den når man skal få tilleggsbehandlinger som muligens kan øke sjanser for å få et barn.

Men en undersøkelse fra Storbritannia viser at flertallet av dyre tilleggsbehandlinger som anbefales ved assistert befruktning ikke har noen dokumentert effekt.

Tilleggsbehandlinger uten effekt

Nesten ingen av tilleggsbehandlingene som tilbys av over 200 britiske fruktbarhetsklinikker har noe for seg, ifølge en ny studie fra kunnskapssenteret ved universitetet i Oxford.

Oxford University Centre for Evidence-Based Medicine har på oppdrag av BBC-programmet Panorama undersøkt effekten av tilleggsbehandlinger som pasienter i Storbritannia tilbys ved private og offentlige fruktbarhetsklinikker. Behandlingene skal øke sjansen for en fødsel ved assistert befruktning, og må kjøpes i tillegg til standard prosedyre.

Ifølge studien er det få eller ingen beviste effekter av disse behandlingene.

Dyrt og dårlig

I slutten av november publiserte Kunnskapssenteret ved Oxford to artikler og en kommentar i anerkjente British Medical Journal om funnene i studien. Samme dag ble TV-dokumentaren «Inside Britain’s Fertility Business» vist på BBC.

De forskjellige tilleggsbehandlingene som er med i studien er alle ulike metoder som skal hjelpe egget til å utvikle seg og/eller feste seg i livmoren. Pasienter kan blant annet betale et tillegg for medikamenter som påvirker kvinnens immunsystem mot å frastøte egget, spesielle dyrkningsmetoder for befruktede egg, genetisk screening av befruktede egg før man setter dem inn i livmoren, stoffer som skal hjelpe det befruktede egget til å feste seg i livmorveggen og inngrep som innebærer å skrape litt på livmorveggen for å gjøre det lettere for det befruktede egget å feste seg.

I Storbritannia koster disse behandlingene fra 500 til 44 000 norske kroner, mens tilbud om frysing av ubefruktede egg koster hele 80 000 kroner. Dette kommer på toppen av kostnadene for et vanlig prøverørsforsøk som alene koster over 50 000 kroner.

Forskerne ved Kunnskapssenteret finner bare belegg for at fem av de 38 ulike tilleggsbehandlingene som tilbys ved de britiske klinikkene kan gi en viss forbedring av resultatet. Men selv for disse fem behandlingene er effektene ganske usikre. En av behandlingene, genetisk screening av eggene før innsetting i livmoren, hadde i tillegg negativ virkning på resultatene. Denne metodene er fortsatt i bruk ved 22 av de britiske IVF-klinikkene.

Hva med Norge?

Et kjapt søk på internett viser at også en del norske IVF-klinikker reklamerer med høyere suksessrater enn andre uten å konkretisere hva tallene deres bygger på.  De norske klinikkene gir veldig få opplysninger om hvordan resultatene deres beregnes, og har verken graviditetsrater eller antall levende fødte barn på sine nettsider. De er ikke pålagt av myndighetene å rapportere suksessrater.

Norske klinikker tilbyr en del av de samme «avanserte» tilleggsbehandlinger som ifølge den britiske undersøkelsen ikke har dokumentert effekt. I de fleste tilfeller skjer dette mot et tillegg i prisen i forhold til vanlig IVF-behandling.

Behov for gode råd

Klinikkene i Storbritannia er pålagt å rapportere suksessrater, men de er imidlertid ikke nødt til å dokumentere påstandene sine om at tilleggsbehandlingene gir bedre resultater.

Oxfordprofessor Carl Hanegham sier at de såkalte bevisene for effektene av tilleggsbehandlingene som presenteres på klinikkenes nettsider er bygget på svært mangelfullt grunnlag. Han bruker så sterke ord som å si at informasjonen er et hån mot pasientene.

Sårbare infertile par som søker hjelp trenger god kvalitet på informasjonen fra legene om hvilken behandling som er best for dem. Pasientene har sterke ønsker om å få barn og kan være villige til å betale mye for ekstra behandlinger som legene foreslår. Dette gjelder uavhengig av om det er bevist eller ikke at det vil gi økt sjanse for å få et barn.

Professor Hanegham understreker at hvis klinikkene skal foreslå tilleggsbehandlinger, bør det baseres på studier hvor suksess regnes ut fra antall levende fødte barn og ikke på antall graviditeter. Dette er viktig ettersom en del graviditeter ender i spontan abort mellom unnfangelse og fødsel.