Barn fra med bakgrunn fra Sør-Asia og Afrika har høyest risiko for å utvikle rakitt, eller engelsk syke. Selv om det er blitt 75 prosent flere barn i Norge som har bakgrunn fra disse områdene, er det nå langt færre som har fått den farlige barnesykdommen. (Illustrasjonsfoto: Ami Parikh / Shutterstock / NTB scanpix)
Barn fra med bakgrunn fra Sør-Asia og Afrika har høyest risiko for å utvikle rakitt, eller engelsk syke. Selv om det er blitt 75 prosent flere barn i Norge som har bakgrunn fra disse områdene, er det nå langt færre som har fått den farlige barnesykdommen. (Illustrasjonsfoto: Ami Parikh / Shutterstock / NTB scanpix)

Færre tilfeller av alvorlig barnesykdom i Norge

Forsker mener norske helsesøstre skal ha en del av æren.

Published

Risikoen for å få rakitt, eller engelsk syke som et også kalles, har gått ned betraktelig blant innvandrerbarn i de siste årene. Norske forskere mener dette kan skyldes tiltak for sikre at alle barn får i seg nok D-vitamin, både fra myndighetene og fra helsearbeidere.

Rakitt skyldes en langvarig mangel på D-vitamin hos barn på grunn av maten de spiser eller mangel på sollys.

Norske sykehus behandlet bare åtte tilfeller av rakitt i året i tidsperioden mellom 2008 og 2012. Det er en tydelig nedgang når du sammenligner det med hvor mange som ble behandlet i 1998 og 1999. Da måtte sykehusene behandle omtrent 32 barn med engelsk syke hvert år.

– Det tyder på at det er blitt betydelig færre tilfeller av sykdommen, samtidig som det er blitt flere barn som har stor risiko for å få det, forklarer Haakon E. Meyer, som er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Folkehelseinstituttet. Meyer er en av forskerne bak studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet BMJ Open.

Nedgangen skjedde samtidig som antallet barn som hadde afrikansk eller asiatisk bakgrunn økte med 75 prosent. Disse barna har høyest risiko for å utvikle rakitt, da foreldrene ofte lider av D-vitaminmangel.

Kan føre til hjulbeinthet

Dette bildet er tatt i Wien mellom år 1920 og 1930 og viser tre barn med ulike stadier av rakitt. (Foto: ukjent / Wellcome Library, London / <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/">CC BY SA 4.0</a>)
Dette bildet er tatt i Wien mellom år 1920 og 1930 og viser tre barn med ulike stadier av rakitt. (Foto: ukjent / Wellcome Library, London / CC BY SA 4.0)

Sykdommen kan føre til veksthemning og forsinket skjelettutvikling, noe som gjør at knoklene til barna blir porøse og svake. Dette skjer fordi D-vitaminene hjelper oss å ta opp kalsium og fosfor i kroppen, noe som er viktig for en normal utvikling.

Tilstanden fikk tilnavnet engelsk syke fordi den var så vanlig blant britiske barn på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet.

Etter hvert som barna begynner å gå for egen maskin, vil beina deres bøyes under deres egen vekt. Det gjør at mange som lider av rakitt, ender opp med å bli hjulbente, dersom de ikke får behandling. Sykdommen kan også føre til alvorlige kramper.

– Men det som er fint med ernæringsbasert rakitt, er at den er veldig enkel å behandle med vitamin D, forklarer Meyer.

For selv om behandlingen kommer i gang etter symptomene er blitt synlige, kan det gå bra. Daglige tilskudd med D-vitamin kan gjøre bøyde bein rette igjen, så lenge barna ikke er blitt for gamle.

Nedgangen kan skyldes helsesøstre og myndighetene

Forskerne bak studien mener både norske og internasjonale myndigheter kan ta deler av æren for at det er blitt færre tilfeller av rakitt.  

– Det er iverksatt en rekke tiltak for å forhindre rakitt i Norge. Vi gir ut gratis vitamin D-dråper til barn med innvandrerbakgrunn, og både morsmelkerstatning og barnegrøt er beriket med vitamin D, sistnevnte på grunn av et EU-direktiv, forteller Meyer.

Han mener norske helsesøstre også skal få en del av æren.

– Norske helsesøstre er flinke til å informere om hva som skjer hvis barna får for lite vitamin D, spesielt til foreldre som er fra Sør-Asia eller Afrika, sier Meyer.

Han mener denne kombinasjonen av informasjon, gratis vitamin D-dråper og det at vitaminet nå er å finne i vanlig barnemat har vært med på å slå sykdommen tilbake.

Vanligst blant barn med bakgrunn fra Sør-Asia og Afrika

Tilstanden er altså vanligst blant barn med innvandrerbakgrunn fra Asia eller Afrika. Men også de voksne er utsatt. 43 prosent av ikke-vestlige innvandrerkvinner har klar D-vitaminmangel, ifølge HUBRO, en stor undersøkelse som kartla helsen til innbyggerne i Oslo i år 2000 og 2001.

– Det som er spesielt med vitamin D, er at vi også kan få det gjennom sollys, når den treffer huden vår. Sollys som treffer lys hud, fører til en høyere produksjon av vitamin D, enn når den treffer mørk hud, forklarer Meyer.

Han tror ikke bekledningen til kvinner fra sør-Asia og Afrika er hovedgrunnen til mangelen, da også svært mange menn fra disse landene lider av D-vitaminmangel. Forskeren tror heller det dreier seg solingsvaner og matvalg.

– Nordmenn oppsøker nok sola mer enn de gjør i andre kulturer. Det å sette seg ute midt i steikende sol klokken 12 på dagen er det ikke mange andre enn nordmenn som gjør, sier Meyer.

Men han er klar på at det du spiser, har svært mye å si hvis du vil unngå D-vitaminmangel. For det skal godt gjøres å klare seg gjennom mørketiden uten å få i deg litt påfyll av vitaminet. Da er det godt at du kan finne dette i matbutikken, så lenge du vet hvor du skal lete.

– Vitamin D finnes i relativt få matvarer, som fet fisk og tran. Smør og margarin er også beriket med vitaminet, i tillegg til én type ekstra lett melk. Men hvis du bare spiser mager fisk, steker den i olje og drikker vanlig lettmelk og ikke tar tilskudd som for eksempel tran, da kan du fort havne i en mangelsituasjon, sier Meyer.

 

Referanse: Haakon E. Meyer mfl: Nutritional rickets in Norway: a nationwide register-based cohort study. BMJ Open, 2017. doi: 10.1136/bmjopen-2016-015289