Omstilling kan være dårlig for helsa til de som blir igjen på arbeidsplassen etter en nedbemanning. Det antyder et nytt norsk forskningsprosjekt. Endringene kan tære på både kropp og sinn.

– Det kan få negative konsekvenser om kroppen over tid er i omstillingsmodus.

Det sa avdelingsdirektør Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) torsdag på et seminar om omstilling og nedbemanning i arbeidslivet. Han pekte på konsekvensene vanskelige tider i norsk arbeidsliv kan få for helsa til ansatte.

– Omstilling kan sette i gang reaksjoner i kroppen. Du kan få hjertebank eller hodepine, utdyper han overfor forskning.no.

De «overlevende» etter en nedbemanning er en litt glemt gruppe, mener Knardahl.

Sammen med kolleger jobber han med en større undersøkelse om helseplager i en rekke bedrifter, gjennom prosjektet «Den nye arbeidsplassen». De følger flere tusen ansatte i minst to år, og fanger dermed opp en del nedbemanninger.

I alt fra kommuner til forsikringsselskaper svarer de ansatte på spørsmål om endringer på arbeidsplassen og hvordan de føler seg. Forskerne har ikke undersøkt oljeindustrien eller andre sektorer som for tida er hardt rammet av nedbemanninger. Prosjektet pågår fortsatt.

Foreløpig ser det ut til at det å beholde jobben gjennom en nedbemanningsprosess øker risikoen for blant annet smerter og mindre plager. Dette finner forskerne støtte for i studier fra andre land.

Robotene tar over

Knardahl tror konsekvensene i Norge kan bli enda verre framover. For den teknologiske utviklingen gjør mange av oss overflødige.

I bankene har mange jobber allerede forsvunnet etter hvert som kundene har blitt sin egen bankansatt gjennom nettbanken. Men det er bare en forsmak på framtida, mener han. Roboter gjør stadig flere arbeidsoppgaver, og det blir vanskelig å finne like mange nye jobber til oss mennesker.

– Det blir færre jobber å konkurrere om. Det har vi ikke tatt innover oss ennå, hevder han.

Når det er vanskelig å finne en ny jobb, kan nedbemanninger gå hardt ut over helsa, tror han. I andre land har nedbemanning i krisetider gitt alvorlige følger.

I Finland var det dårlige tider på begynnelsen av 90-tallet. Da hadde ansatte i bedrifter og bransjer som opplevde stor nedbemanning dobbelt så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer som dem uten nedbemanning, viste en studie.

Mange av studiene som viser alvorlige helseplager, er imidlertid gjort i økonomiske nedgangstider, så forskerne vet ikke om konsekvensene ville vært like ille i oppgangstider.

Mangler kontroll over eget arbeid

Helseplagene er ikke bare fysiske. Også den psykiske helsa kan bli dårligere. En svensk studie fant at nedbemanning økte bruken av antidepressiva blant tidligere friske.

De negative effektene kommer ikke bare med nedbemanninger. Også store oppbemanninger over tid kan øke sykefraværet, tyder en annen svensk studie på.

Sykefraværet i en bedrift henger i stor grad sammen med hvor stor kontroll de ansatte opplever at de har over egen arbeidshverdag. Det fant Knardahl og kolleger i en oppsummering av forskning tidligere i år, som forskning.no omtalte.

En undersøkelse fra oljesektoren viser at når nedbemanningen øker i bedriften, opplever de ansatte samtidig mindre kontroll og høyere tempo. Men undersøkelsen følger ikke de samme personene over tid, så de kan ikke se om disse følte mer kontroll over arbeidshverdagen sin før.

Knardahl antar at den negative effekten på helsa også kan skyldes alt fra økt arbeidspress på ansatte som nå skal løse like mange oppgaver med færre hender, til dårlig samvittighet for at du blir igjen mens kollegaen får sparken. Forutsigbarheten blir også mindre.

Men det er viktig hvordan prosessen skjer. Dårlig informasjon og rykter skaper usikkerhet og mistillit. Om de ansatte opplever at det har vært en rettferdig prosess, har de færre depressive symptomer, viser en studie fra flere land.

Ikke alltid mer sykefravær ved nedbemanning

Det er likevel store hull i kunnskapen om sammenhengen mellom nedbemanning, helse og arbeidsmiljø, forteller Knardahl.

Noen studier finner en klar sammenheng mellom sykefravær og nedbemanning, mens andre finner at det ikke blir mer sykefravær blant de som blir igjen. Noen forskere har ment at syke arbeidstakere ikke tør å være hjemme fra jobb i usikre tider. De er redde for å miste jobben.

Men forskjellene mellom studiene kan like gjerne skyldes at de er gjort i ulike arbeidsmarkeder, sier Knardahl.

En norsk studie fra begynnelsen av 2000-tallet fant ingen sammenheng mellom sykefravær og nedbemanning. Den ble gjort i oppgangstider, da det var lett å finne en ny jobb.

På Island ble det økt sykefravær etter finanskrisen i 2008, både i bedrifter som nedbemannet og ikke, ifølge en studie.

Bedrifter vil ikke forskes på

En annen grunn til usikre forskningsfunn er at forskerne som regel kommer inn i bedriftene etter at nedbemanningen har skjedd. De færreste studiene følger ansatte før, under og etter nedbemanning.

Delvis fordi bedriftene ikke slipper dem til. De vil for all del ikke ha noen som roter det til mens de selv prøver å takle den vanskelige situasjonen, forklarer Knardahl.

Men de virker også generelt lite interessert i undersøkelser av arbeidsmiljø og helse, synes han.

– Helse blir nærmest sett på som en privatsak, selv om den kan ha stor betydning for motivasjonen til de ansatte og hvor produktive de er.

– Bedriftene gjør sjelden sine egne undersøkelser. Det bør de bli pålagt.