En drink om dagen kan være svakt hjertestyrkende for eldre kvinner, sier en britisk-australsk studie. Alkohol har sterkere giftig virkning på kvinners hjerte enn menns, viser en amerikansk studie. Tross små forskjeller, peker begge studiene på at selv moderat drikking kan være mindre sunt enn noen andre rapporter har hevdet. (Illlustrasjonsfoto: Colourbox.)
Ikke sikkert alkohol er noe bra for hjertet
Hjerteskader øker nemlig når du drikker, men ikke for alle eldre.
Eldre kvinner får stadig dårligere hjertefunksjon med økende alkoholforbruk. Eldre menn tåler litt mer, men får sykelig forstørret hjertemuskel ved mer enn 14 alkoholenheter per uke.
Dette sier den ene og nyeste studien fra American Heart Association. En britisk-australsk studie fra februar i år sier noe litt annet:
Menn i alderen 54 – 60 år kan likevel få en beskyttende virkning på hjertet hvis de drikker 15 – 20 alkoholenheter i uka.
Den sikreste og bredeste, men mindre beskyttende virkningen har likevel eldre kvinner som drikker mindre enn ti enheter i uka. Disse mer positive resultatene er publisert i British Medical Journal.
For det første er dette en såkalt metastudie. Forskerne har ikke selv undersøkt folk. Isteden har de koblet data fra en stor britisk helseundersøkelse mot registrering av dødsårsaker. I helseundersøkelsen ble folk intervjuet av helsepersonell, og det ble tatt en blodprøve.
Hvor mange gullkorn som kommer ut av en slik datavasking, er avhengig av grunnlaget. For eksempel kan folk ha oppgitt for lave tall når de blir bedt om å si hvor mye de drikker, skriver forskerne i studien.
Fjerner andre faktorer
For det andre viser forskerne at jo mer de justerer data for andre utenforstående faktorer, desto mindre hjertevennlig blir alkoholen.
For eksempel fjernet forskerne tidligere stordrikkere fra avholdskategorien. Disse stordrikkerne kunne jo ha sluttet å drikke fordi de hadde blitt syke av det. Dermed ville de slått ut negativt for denne gruppa.
Kan være gunstig for hjertet
Den nyeste amerikanske studien er mer enn en metastudie. Forskerne har riktignok hentet forsøkspersonene fra en større helseundersøkelse av eldre mennesker, men har også selv undersøkt hjertet til flere tusen av deltakerne i denne undersøkelsen.
Også forskerne bak denne studien har korrigert for utenforstående faktorer. Denne undersøkelsen holder fortsatt døra åpen for at et lavt alkoholforbruk kan være gunstig for hjertet.
Likevel er årsakene til denne gode effekten fortsatt usikker. Virkningene av alkohol på hjertet må studeres videre, ifølge en redaksjonell kommentar i tidsskriftet Circulation: Cardiovascular Imaging, der studien er publisert.
Vinindustrien har vært med på å fremme myten om at alkohol i moderate mengder er sunt, mener forfatteren bak en redaksjonell kommentar i tidsskriftet British Medical Journal. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Fordelene i ferd med å fordampe
Den redaksjonelle kommentaren i British Medical Journal er skarpere i sin kritikk av de som mener at moderat alkoholforbruk er en fordel for hjertehelsa.
Annonse
– Disse fordelene er nå i ferd med å fordampe, skriver Mike Daube. Daube er professor i helsevitenskap ved det australske Curtin University, og ikke tilknyttet studien.
– Innen helse, som overalt ellers, hvis noe ser ut til å være for godt til å være sant, så bør det behandles med stor varsomhet, skriver Daube.
Han tenker blant annet på hvordan alkoholindustrien i Australia har brukt forskning for å overbevise folk om at litt alkohol er bra for hjertet.
Alkomotstanderne kan også ha agenda
Alle er ikke enige med Daube i hans ensidige kritikk av alkoholforkjemperne. Også de som svartmaler alkoholens virkning, kan ha en agenda.
– Det er klart at forfatterne (av studien) prøver å være varsomme i budskapet de sender ut til allmennheten, skriver den spanske forskeren Alfredo Gea i kommentarfeltet i British Medical Journal.
Den norske professoren Dag Thelle har sammen med svenske kolleger funnet en spesiell genvariant hos mennesker som sammen med alkohol har en sterk beskyttelse mot hjerteinfarkt. (Foto: UiO)
– Vi kan trygt helle litt kaldt vann i blodet på de som taler varmt for alkohol som hjertestyrker, kontrer Dag Thelle, professor ved Göteborgs Universitet og Universitetet i Oslo, overfor forskning.no.
Thelle har arbeidet med disse problemstillingene i mange år. Han har fulgt diskusjonen helt siden 1979, da en stor studie overraskende viste at land der folk drakk mye vin hadde lav risiko for hjertedødsfall.
Siden den gang har argumentene bølget fram og tilbake i tusenvis av forskningsartikler. De fleste konkluderte med at litt alkohol er bra for hjertet.
– Ut over denne lille gruppen, har alkohol trolig liten beskyttende effekt, sier Thelle.
Genstudie ga sikrere negativt resultat
I en artikkel i Morgenbladet i fjor sommer viser han også til en annen nyere studie i British Medical Journal som peker i samme retning.
Denne studien sammenligner to grupper. Den ene gruppen har et gen som får rødme og hjertebank av alkohol. De drikker naturlig litt mindre fordi kroppen bryter ned giftstoffet langsommere.
Dette ga forskerne en sikrere mulighet til å sammenligne alkoholforbruk og helse enn om folk selv oppgir hva de drikker. Resultatet var klart: De som hadde genvarianten og drakk mindre, hadde ti prosent mindre risiko for hjerteinfarkt.
Drikker ikke for helsas skyld
– De to nyeste studiene fra British Medical Journal og American Heart Association gir oss ikke mer informasjon, så langt jeg kan se, kommenterer Thelle.
– Vi mangler fortsatt kunnskap om hvorfor alkohol eventuelt skulle være sunt. Folk begynte ikke å drikke for helsas skyld. Denne diskusjonen vil garantert fortsatt bølge videre, sier Thelle til forskning.no.
