Det er kvinner som bruker mest tid på å hente vann. (Foto: Shutterstock)
Det er kvinner som bruker mest tid på å hente vann. (Foto: Shutterstock)

Kvinner går langt hver dag etter vann

Minst 17 millioner kvinner og barn har hovedansvaret for at familien får vann i 24 land i Afrika.

Publisert

Mange afrikanske familier mangler innlagt vann. Brønnen er gjerne langt unna.

Det er ofte kvinner og barn som får jobben med å hente vann. Det er velkjent blant annet fra et forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet.

Men nå har forskere undersøkt hvor mange dette gjelder i 24 afrikanske land sør for Sahara.

I 17 millioner hjem i 24 land må noen i familien bruke minst 30 minutter på hver tur til vannposten. Kanskje flere ganger om dagen.

Bare i Etiopia gjelder det mer enn én million hjem.

I samtlige land er det kvinner som oftest må risikere helsa for å skaffe det livsviktige vannet.

Kvinner går lengst

Men det er store forskjeller mellom å bo på landet og i byen. I Etiopia mangler 90 prosent av innbyggerne på landsbygda vann på eiendommen sin, mens det gjelder halvparten av dem som bor i byene.

I Elfenbenskysten er ni av ti vannbærere kvinner.

I Liberia er det jevnere fordelt, der er omtrent halvparten kvinner.

De er likevel flere enn mennene. For mange av vannbærerne er barn.

Som oftest er det jenter. Det gjelder seks av ti barn som må hente vann i de 24 landene.

Jenter går glipp av skole

Vannhentingen kommer gjerne i veien for jentenes skolegang.

– Ved å korte ned avstanden til vannet, helst ved å legge det i rør til hver eiendom, kunne mange kvinner og jenter få tid til arbeid, skole og andre aktiviteter, sier en av forskerne, Jay Graham, i en pressemelding fra George Washington University i USA.

Sammen med kolleger sammenstilte han tall fra to internasjonale spørreundersøkelser: Multiple Indicator Cluster Surveys (MICS) som myndighetene i landene utfører i samarbeid med UNICEF, og Demographic and Health Survey (DHS) som firmaet ICF International utfører på oppdrag fra USAs bistandsbyrå United States Agency for International Development (USAID).

Disse undersøkelsene spør hvert tredje til femte år mellom 5000 og 30 000 hjem om hvem som henter vann og hvor lang tid de bruker.

Deretter beregnet forskerne hvor mange det kunne gjelde i hele landet, blant annet med utgangspunkt i hvor folk bor og om de har vann ved huset eller ikke.

Ventetid

De oppgir ikke hvor mange av dem som ble spurt som svarte på undersøkelsene. Spørreundersøkelser har dessuten vist seg ikke å være en helt sikker metode, skriver forskerne i artikkelen sin.

Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hvor lang tid du bruker på vannhentingen. I en annen studie som målte turen med GPS, oppga folk at de bruker mer tid enn de faktisk gjør.

Dessuten inkluderer tida venting ved vannposten. Noen ganger vandrer kvinnene i noen få minutter og blir et par timer ved vannet før de går hjem igjen.

Og andre ganger går de lenger enn til nærmeste vannkilde fordi den lengst borte er gratis.

Studien sier ikke noe om hva mennene gjør i mellomtida.

Tung bør gir leddsykdommer

Det å bære tungt hver dag kan gi alvorlige helseproblemer.

Beholderne fulle av vann veier ofte 20 kilo. Presset kan bli så stort på skjelettet at det kan føre til leddsykdommer, ifølge Jay Graham.

Barna som kommer i kontakt med urent vann, kan dessuten få infeksjoner som kan føre til alvorlige sykdommer som kolera.

 

Referanse:

Jay P. Graham, Mitsuaki Hirai og Seung-Sup Kim: An Analysis of Water Collection Labor Among Women and Children in 24 Sub-Saharan African Countries. PLOS ONE, 1. juni 2016. DOI: 10.1371/journal.pone.0155981