Så langt i år har 53 personer omkommet i drukningsulykker. I fjor døde 89 personer av drukning. 

Det viser nye tall fra Redningsselskapet. De har ansvaret for den nasjonale drukningsstatistikken. 

Og mens 42 prosent av drukningsulykkene i 2022 skjedde om sommeren, var resten av dem relativt jevnt fordelt mellom vår, høst og vinter. 

Så lite som 11 prosent av drukningsulykkene skjer ved bading. 

Så hva skyldes dødsulykkene? 

Nordmenn svake på svømming

En undersøkelse i 2021 viste at nordmenn ligger dårlig an når det kommer til svømmeferdigheter, sammenlignet med nabolandene våre. 

Fire av ti nordmenn oppga i en undersøkelse at de ikke kunne svømme 200 meter eller lenger. Samtidig mente 95 prosent av deltakerne at det er svært viktig å kunne svømme. 

Det gjør utslag på statistikken, konstaterer Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet. 

– I forhold til Sverige og befolkningstallet er det omtrent dobbelt så mange ulykker i Norge. De svenske tallene er som regel mye lavere i antall også, sier Krangnes til forskning.no.

Ifølge svensk statistikk var det 70 som døde av drukning i Sverige i 2022. Det var 0,7 drukningsulykker per 100.000 innbygger. I Norge var tallet 1,6 per 100.000 innbygger.

– Kan det henge sammen med at vi bruker vannet mer i Norge?

– Vi bruker kanskje ikke vannet mer, men noe annerledes. Vi har en mer eksponert kyst.

Flest druknet i sjø, men mange i elv og innsjø

I Norge er de vanligste årsakene var fall fra land og drukning fra fritidsbåt. Én av tre druknet etter fall mellom båt og brygge, mens en av tre druknet etter fall fra båten, kantring eller grunnstøting. 

Én av fem drukningsulykker skjedde på vinteren, men bare 2 prosent av dem skjedde som følge av at personer gikk gjennom is. Mange av ulykkene på vinteren er båtulykker.

I Sverige skjer flere ulykker der folk går gjennom is. Det kan handle om at svenskene har en annen kultur for å bruke isen på de store innsjøene sine til slikt som skøytegåing, forklarer Krangnes. 

I Norge druknet majoriteten i sjøen, mens det nest vanligste var å drukne i elv. Mange ulykker skjedde også i vann og innsjø. 

I sommer har det vært spesielt mange av drukningene i elv.

– Det er litt variasjoner fra år til år. I år har det vært en del ulykker i forbindelse med tur langs elv og folk som har badet i sterkere strøm enn tenkt, sier Krangnes.

Ordner mest med båten

Menn er kraftig overrepresentert på drukningsstatistikkene. Nærmere ni av ti av dem som druknet i Norge i 2022, var menn. Risikoen øker med alderen. 

Menn går igjen på drukningsstatistikken. 

87 prosent av de druknede i 2022 var menn. 

Trolig handler det om tre ulike ting, forteller fagsjefen.

Det første: eksponering 

Flere menn enn kvinner gjør ulike aktiviteter i og rundt vann, for eksempel med fritidsbåten. Det er både flere menn i båt og flere av dem er alene. 

I fiskebåtene er omtrent 95 prosent av fiskerne menn, viser tall fra Fiskeridirektoratet.

Det er flere menn som er på tur i naturen, eller de fisker fra land eller i elv. 

Samtidig er de fleste utelivs-ulykkene menn. Det kan være å tisse fra bryggekanten og å miste balansen. 

Det andre: adferden deres

– Adferdsforskning peker på at menn i større grad enn kvinner overvurderer egne ferdigheter og undervurderer risiko. Svømming er ferskvare og endrer seg gjennom livet. Du kan ikke nødvendigvis gjøre det samme som du gjorde for 20-30 år siden, sier Krangnes.

Krangnes nevner også det å bli eldre, som er en risikofaktor i seg selv:

– Det skjer en del med kroppen, fysikken, reaksjonsevne og muskelstyrke. Det kombinert med at man går på gamle rutiner kan være en faktor.

Det tredje: alkohol i kombinasjon med vann

I større grad enn kvinner kombinerer menn alkohol med aktiviteter i og rundt vann, sier Krangnes. 

Også unge personer er en del av drukningsstatistikken. Gutter er overrepresentert. 

Også der er det mye man ikke vet, sier Krangnes: 

– Det kan tenkes at kameratpress kan spille inn – at man gjør ting man ikke har ferdigheter til for å tøffe seg. 

Usikre alkoholtall

Hvor mange av ulykkene som totalt skjer med berusede personer, er usikkert. Det man vet, er at 38 prosent av de omkomne fra fritidsfartøy har vært påvirket av alkohol eller andre rusmidler. 

Det viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. 

Det klart vanligste er fall til sjø fra båt eller kai.

Ofte skal folk se til båten sin, men sklir og faller mellom båt og brygge. 

– Er det kaldt vann, og du sklir og slår hodet, har du dårlige odds. I alle fall om det ikke er nok sikkerhetsutstyr ved havna er det vanskelig å komme seg opp, sier Krangnes. 

Ønsker nullvisjon

Fortsetter utviklingen i år i samme tempo, vil drukningsstatistikken for 2023 se verre ut enn fjorårets. Samtidig har Redningsselskapet lenge ønsket en nullvisjon mot drukning. 

– Er det realistisk at ingen skal drukne? 

– Vi mener at en nullvisjon er viktig å ha som et fyrtårn og et mål å strekke seg etter. Derfor er en offentlig nullvisjon vedtatt av Stortinget viktig. 

Og nå skjer nettopp det. Tirsdag 15. august kom nyheten om at Stortinget vedtar en nullvisjon. 

– Nullvisjonen skal følges av en handlingsplan. Vi må få til en samlet nasjonal innsats mot drukningsulykker og økt bevissthet om forebygging, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding. 

– Trenger målrettede tiltak

– Vi er veldig glade for at regjeringen vedtar en nullvisjon og setter i gang arbeidet med en handlingsplan. Vi ser fram til å delta i det arbeidet.

 – Vi trenger målrettede tiltak mot målgruppene og mer forskning, sier Tanja Krangnes.

Forskeren Tore Kristian Aune ved Nord Universitet tok i 2021 til orde for at svømmeopplæring i basseng ikke er nok. Folk må lære å svømme utendørs, mente han: 

– Det er kanskje for liten oppmerksomhet rundt hva som er målet med svømming og livredning i skolen, og at det bør tilpasses målet med opplæringen, sa Aune.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Er det sunt å bade om vinteren?