Se for deg at du er om bord i et skip på urolig sjø. Bølgene er noen meter høye.

Men så, tilsynelatende ut av det blå, kommer en enorm vegg av vann mot deg. Den er to til tre ganger så høy som de andre bølgene på havet.

Forskere kaller fenomenet for freak-bølger.

Ensomme kjempebølger ble lenge antatt å være en myte. Det til tross for at sjøfolk fortalte om dem, ifølge en artikkel hos American Physical Society (API).

Den første ordentlige målingen av en monsterbølge kom i 1995 og er fra Norge. En bølge på nesten 26 meter dundret inn i oljeplattformen Draupner E i Nordsjøen.

Da var det ikke lenger noen tvil om at slike kjempebølger forekommer, og det er ikke umulig at de står de bak et og annet forlis opp igjennom historien.

Nå har forskere oppdaget nok en monsterbølge utenfor kysten av Canada, skriver ScienceAlert.

Som et fireetasjers hus

Freak-bølgen ble først registrert i 2020 utenfor kommunen Ucluelet på vestkysten av Canada.

Bølgen var hele 17,6 meter høy, like høy som et fire-etasjers hus, ifølge en pressemelding fra MarineLabs.

Forskere Johannes Gemmrich og Leah Cicon ved University of Victoria har skrevet om hendelsen i en ny forskningsartikkel i Scientific Reports.

Tre ganger større enn bølgene rundt

En freakbølge er dobbelt så stor eller 2,2 ganger så stor som bølgene rundt.

Bølgen utenfor Canada var godt over det. Bølgene rundt var på 6 meter, mens freakbølgen var nesten tre ganger så stor.

Til sammenligning var Draupner-bølgen 25,6 meter og inntraff når bølgene ellers var på 12 meter. Altså var den litt over dobbelt så stor.

«Proporsjonalt sett er Ucluelet-bølgen sannsynligvis den mest ekstreme freakbølgen som noen gang er registrert», sier bølgeforsker Johannes Gemmrich.

«Bare noen få freakbølger i høye sjøtilstander har blitt observert direkte, og ingenting i denne størrelsesorden. Sannsynligheten for at en slik hendelse inntreffer er én gang i løpet av 1300 år», sier Gemmrich.

Bølgen ble registrert med en bøye med sensorer, sju kilometer fra kysten. Bøyen er en del av selskapet MarineLabs sitt nettverk av måleinstrumenter til havs.

Videoen under viser en simulasjon av bølgen og sjøtilstanden i forkant.

Gjennomsnitt av de høyeste bølgene

Ole Johan Aarnes er bølgeforsker ved Meteorologisk institutt.

Han forteller at freakbølger ofte defineres som å være to eller 2,2 ganger større enn signifikant bølgehøyde.

Signifikant bølgehøyde brukes for å beskrive hvor høye bølger det er i et område. Det er gjennomsnittet av høyden på de 33 prosent høyeste bølgene innenfor en viss tid.

– Det gir deg et estimat på det man fra gammelt av målte visuelt med øyet hvis du stod og så på horisonten, sier Aarnes til forskning.no.

Aarnes er enig i at det er spesielt at Ucluelet-bølgen var nesten tre ganger høyere enn bølgene rundt.

– Av de dataene jeg har sett på, så har jeg ikke sett et så høyt forholdstall før. Så det er ganske ekstremt.

Hvor ofte dannes det monsterbølger?

Aarnes forteller at på norsk sokkel passerer det omtrent 5 millioner bølger på et gitt punkt hvert år.

En freakbølge forekommer cirka en gang per 500 000 bølger.

– Det vil si på en gitt lokasjon i Norge, så får du kanskje noe sånt som ti freakbølger i året, sier Aarnes.

Det høres kanskje skummelt mye ut. Men en freakbølge trenger ikke være så stor.

– Ingen bryr seg om en enkeltbølge som er to meter høy, hvis den signifikante bølgehøyden er en meter. Men da har du også per definisjon en freakbølge.

- Det å få en slik bølge som forekommer i en veldig høy sjøtilstand, det er litt mer sjeldent.

Aarnes sier det ser riktig ut at sannsynligheten for Ucluelet-bølgen er omtrent en gang hvert 1300. år, slik forskerne skriver. Da på et gitt punkt i havet.

Kan skade skip

Det er altså ikke så ofte at en monsterbølge vil drive forbi en bølgebøye.

– Men hvis du zoomer litt ut og ser det i et litt større areal, så er nok ikke freakbølgene så sjeldne som man har trodd i utgangspunktet, sier Aarnes.

– Kan de være farlige for skip?

– Ja det kan de potensielt være. Det er flere hendelser der man tror at skaden er knytta til freakbølger. Det er absolutt noe vi vil ha mer kontroll på enn det man har i dag. Vi skulle gjerne forstått enda bedre hvordan forekomsten av sånne bølger er.

Det er antatt at en eller flere monsterbølger var årsaken til at skipet MS München forsvant på havet i 1978, ifølge Wikipedia.

Varsling

Aarnes sier at de har prøvd å varsle freakbølger, men at det er ganske vanskelig.

Forskere har klart å skape freakbølger i laboratoriet og i datamodeller.

– Man har en grov forståelse av i hvilke sjøtilstander dette kan inntreffe. Men det er veldig idealisert. I et laboratorium har man full kontroll. Når du kommer over i det åpne hav så er det mange variabler som spiller inn.

– Det å få nok data til å bekrefte varslingsmodellen er litt kinkig. Jeg vil si at der er det mer arbeid som må gjøres, sier Ole Johan Aarnes.

Han legger til at det jobbes med å få bedre tall.

Referanse:

Johannes Gemmrich & Leah Cicon: «Generation mechanism and prediction of an observed extreme rogue wave», Scientific Reports, 2. februar 2022.