Onsdag offentliggjør FNs klimapanel en spesialrapport om havet og de isdekte delene av kloden. Den vil blant annet inneholde nye data om hva som er i ferd med å skje med isen i Vest-Antarktis.

Forskere mener nå at det ikke er et spørsmål om hvorvidt isen vil smelte, men om når det vil skje. Flere hundre millioner mennesker bor i områdene som blir berørt når havet stiger som følge av at store ismasser glir ut i havet.

Også issmelting på Grønland og oppvarmingen av vannet i havet bidrar til stigende havnivå. Hvis menneskeheten greier å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader over førindustrielt nivå, slik Parisavtalen legger opp til, vil havnivået trolig stige med cirka en halv meter innen 2100, heter det i et rapportutkast som nyhetsbyrået AFP har fått tilgang til.

Hvis verden ikke greier å nå kuttmålene, vil havet sannsynligvis stige med bortimot én meter. Det er nok til å forårsake store ødeleggelser i kystnære millionbyer, i tillegg til at mange øystater vil bli ubeboelige.

– Ingen tvil

Men det er likevel lite sammenlignet med virkningene som er ventet som følge av at ismassene i Antarktis trolig fortsetter å smelte i hundrevis av år.

Ifølge Anders Levermann, professor ved Potsdaminstituttet i Tyskland, er det først de siste årene at man har fått data på hvor mye is som forsvinner i Antarktis.

For ti år siden tydet modellene på at det ikke ville forsvinne noe særlig is i dette området i løpet av dette århundret, slik det gjør på Grønland. Det ble til og med diskutert hvorvidt ismassen kunne komme til å øke.

– I dag viser alle modeller at isen forsvinner i høyt tempo. Kontinentets isdekke har mistet rundt 150 milliarder tonn masse hvert år siden 2005, og så å si alt skjer i Vest-Antarktis. Både på Grønland og i Antarktis forsvinner isen stadig raskere, sier Levermann til AFP.

– Det er ikke lenger noen tvil. Studiene vi har i hendene, forteller oss at Vest-Antarktis har passert tippepunktet. Området er blitt ustabilt og vil miste nesten all sin utsatte is i havet. Punktum, legger han til.

Store sprik

Det knyttes stor usikkerhet til hvor mye havet vil stige som følge av utviklingen i Antarktis. Det siste anslaget fra FNs klimapanel tyder på at isen herfra vil forårsake en stigning på maks 16 centimeter innen 2100. En annen studie, som er blitt kraftig kritisert, har konkludert med at stigningen kan bli på opptil én meter.

Uansett vil utviklingen fortsette etter 2100.

– Hvis vi holder oss til Parisavtalen, vil stigningen i havnivået i beste fall gå langsommere. Hvis vi ikke holder oss til avtalen, vil akselerasjonen fortsette mot slutten av århundret.

Levermann mener selv at isen kan forsvinne raskere enn antatt til nå.

– Jeg tror vi har undervurdert hastigheten. Når det er sagt, så vil det ta flere hundre år før isdekket har forsvunnet. Men det kommer ikke til å stanse, sier professoren, som spår at utviklingen vil bety at mange av verdens viktigste metropoler blir ubeboelige. Store deler av Hongkong, New York, Hamburg, Kolkata og Shanghai risikerer å havne under vann hvis CO2-utslippene fortsetter.

– Hvis New York ender opp fem meter under havet bak diker og høyder, så vet jeg ikke om folk ønsker å bo der, sier han.

Les også

Nordmenn og saudiarabere er minst bekymret for klimaet, viser nett-undersøkelse