Klokken 18.54 3. januar ble himmelen over Grønland badet i et blålig lys.

Det varte bare i 4–5 sekunder, men det var så kraftig at hele himmelen lyste opp. Lyset ble også sett i Sisimiut 320 kilometer nord for Nuuk.

En av de heldige som så glimtet, var Ea Krassel og familien hennes, som stoppet opp midt i kveldens chili con carne.

– Vi har aldri sett noe lignende. Det er ganske mørkt her oppe for tiden, men plutselig ble hele himmelen lyst opp. Først trodde jeg det var tordenvær. Men det tordner sjelden her oppe, og det var ikke noe som ledet opp til lysglimtet, sier hun.

– Mannen min så det gjennom vinduet i den andre enden av huset, så det var virkelig hele himmelen som ble lyst opp. Vi visste raskt at det var noe helt spesielt, forteller hun.

Du kan se en video av glimtet i et videoopptak fra Facebook-brukeren Gustav Fischer. Himmelen ble lyst opp klokken 18.54 – altså lenge etter solen gikk ned klokken 14.49:

Pilot fløy forbi meteor som brakk opp

På Facebook er det flere øyenvitneberetninger. Noen har vært så heldige å få opptak av glimtet. Andre har fanget speilbildet av noe som ligner en meteor i bilruter.

Men den som hadde best utsikt, har bare lagret opplevelsen i hukommelsen. Det er piloten Mikael Jakobsen, som fløy mot Nuuk da han så meteoren over seg.

– Plutselig ble alt lyst opp. Havet og fjellene, og min første tanke var at det var en eksplosjon. Men da vi så opp, så vi denne kjempestore meteoren som trekker en hale etter seg. Den lyser kraftig hvitt, og så brekker den i tre store stykker, og lyset går ut, sier han.

Mikael Jakobsen skrev også om opplevelsen sin på Facebook.

Under kan du se videoen av meteoren som speiler seg i bilrutene.

Den er tatt opp av Lotte Østergaard Hastrup og Thomas Hastrup:

Forsker: Et brak er et godt tegn

Praten var livlig på sosiale medier, og det er tydelig at synet av meteoren har gjort stort inntrykk.

Men Henning Haack, som er førsteamanuensis ved Maine Mineral and Gem Museum i USA, og som daglig forsker på meteoritter (meteorer som har truffet jordens overflate), er først og fremst interessert i lyden.

– Det må ha vært en kraftig meteor siden den har lyst opp hele Nuuk. Men jeg er også veldig interessert i å finne ut om det har vært et brak. I så fall har den overlevd veldig langt ned i atmosfæren, og da er det mye større håp om at vi kan finne rester av den, sier han.

Øyenvitner: Vi hørte ikke noe brak, men ...

Mikael Jakobsen hørte ikke noe selv, men forteller at andre gjorde det.

– På flyet bråker det så mye at vi ikke hører noe, men det er flere som forteller at de har hørt flere små brak og et stort, dypt brak, sier Jakobsen.

Ea Krassel hørte heller ikke noe brak, men det skal være flere innbyggere som har hørt braket fra Myggdalen.

Ifølge Mikael Jakobsen kom meteoren fra sørøst og fløy vestover.

GEUS har registrert et «overlydbrak»

De National Geologiske Studier for Danmark og Grønland, GEUS, forteller at den seismiske målestasjonen i Nuuk har observert et brak.

– Vi kan se en veldig tydelig puls. Den stammer høyst sannsynlig fra det braket som lyder når meteoren treffer atmosfæren. Det sender ut lydbølger vi kan måle, sier Peter Voss, som forsker på jordskjelv hos GEUS.

Dessverre har GEUS bare én målestasjon i området, og det gjør det vanskelig å si hvor meteoren traff bakken.

– Hvis vi hadde hatt flere, kunne vi kanskje si noe om stedet, men det er heller ikke sikkert at det har vært mye igjen. Signalet tyder ikke på at noe stort har truffet bakken, sier han.

Kan være stein fra Mars eller månen

Hvis man kan finne ut noenlunde hvor meteoren falt ned, er det en stor hjelp for forskerne, forteller Henning Haack.

– Det er veldig vanskelig, for ikke å si håpløst, å finne den hvis den falt ned på et fjell på Grønland. Derfor trenger vi alle de opplysningene vi kan få, sier han.

Dessuten det viktig å finne ut av hvor den kom fra. Stammer den fra den nåværende meteorsvermen, kalt kvadrantidene eller bootidene, som er på sitt høyeste nettopp mellom 3.-4. januar, er den nemlig høyst sannsynlig laget av is, og da er det ikke så mye å lete etter.

– Er det derimot en tilfeldig meteor, kan den være laget av materiale fra Mars eller månen, og da er den veldig spennende å undersøke, sier han.

Meteoritter gir viktig kunnskap

Ifølge Haack skjer det omkring en til to ganger i året at en større meteor dukker opp på himmelen. Men tidspunktet, om lag 18.54 lokal tid, gjør at mange har sett det.

Og det er verdt å undersøke hvor den er styrtet ned, selv om Grønland ikke er det enkleste stedet å lete, forteller han.

– Den kan kanskje fortelle oss mer om hvordan planetene er dannet. Noen meteoritter kan dateres helt tilbake til solsystemets opprinnelse, sier han.

Derfor etterlyser han også flere bilder.

– Det beste ville være hvis man kan se den fly over himmelen med et gjenkjennelig punkt i forgrunnen, avslutter han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.