Tidligere anslag av alderen til det gigantiske elvejuvet ser ut til å være total skivebom. Grand Canyon kan være nesten ti ganger så gammel som vi trodde.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Avstandene er så store at det er lett å miste begrepene om hvor dypt Grand Canyon pløyer. (Foto: Ingrid Spilde)"
Midt igjennom de tørre barskogene i det amerikanske høylandet skjærer ei usannsynlig kløft igjennom landskapet. Grand Canyon. Dybden og dimensjonene i denne gigantiske gropa er nesten for store til å forstås.
Når du står på toppen og stirrer ned i avgrunnen, er avstanden så stor at hjernen mister begrepene. Er det virkelig så dypt? Eller står vi bare foran et bilde? Er det virkelig over 1500 meter ned til den tynne streken av ei elv som snirkler seg langs bunnen?
Og ikke minst: Er det virkelig tråden der nede som kan ha flådd opp denne sinnssvake flengen i jordas overflate?
Fra seks til 65 millioner år
Svaret på dette er i følge forskningen et ubetinget ja. Når det hele fant sted, er imidlertid en annen sak.
"Det er over 1600 meter ned til de dypeste delene av Grand Canyon. (Foto: Ingrid Spilde)"
I flere tiår har forskerne antatt at den fantastiske kløfta er omtrent seks millioner år gammel. Men nå antyder nye resultater at vi har trodd feil. Veldig feil.
Stemmer de nye beregningene, kan Grand Canyon allerede ha vært på plass for 65 millioner år siden – i de siste dinosaurenes tid.
Prøver fra dypet
I løpet av den siste tida har forskerne gått løs på kjempekløfta med ulike målemetoder. Den nyeste teknikken går ut på å undersøke det sjeldne mineralet apatitt, som inneholder de radioaktive stoffene uran og thorium.
Det spesielle med apatitten er at den også blir påvirket av temperatur. Dermed går det an å finne ut når biter av mineralet inni fjellet kom opp i dagen.
Og nå forteller altså 36 prøver av apatitt fra ulike dybder i kløfta en helt ny historie:
Selv de dypeste delene av juvet har vært nær overflata i minst 55 millioner år – ja, kanskje så mye som 65 millioner år.
Dessuten viser prøvene at det digre gapet i terrenget ikke nødvendigvis ble til samtidig.
- Ulike deler og nivåer av elvekløfta ser ut til å ha utviklet seg på ulike tidspunkter, sier Rebecca Flowers ved University of Boulders, en av forskerne bak undersøkelsen.
Annonse
Men hvorvidt noen av de siste representantene for dinosaurslekta kan ha trampet rundt langs kanten på den avsindige avgrunnen, vet foreløpig ingen.
"Det går stier ned til bunnen av kløfta, for dem som våger. (Foto: Ingrid Spilde)"
Referanse:
Forskningen publiseres i neste utgave av Geological Society of America’s GSA Bulletin.
