– Når isbreene krymper fører det til heving av landjorden, sier Willy Fjeldskaar til forskning.no.

Han har i mange år jobbet med å beregne landheving etter istidene. Men landhevingen han nå snakker om gjelder ettervirkningen av Den lille istid, som nådde sitt maksimum rundt 300 år tilbake.

– Denne landhevingen når isbreene smelter er ikke stor.

– Men den er betydelig i forhold til den pågående landhevingen som skyldes siste istid.

– Den er også stor nok til å utløse jordskjelv, sier Fjeldskaar.

Isbreene har betydelig effekt

Willy Fjeldskaar og forskerkolleger peker i en vitenskapelig artikkel de nå har til vurdering hos et internasjonalt tidsskrift, på nettopp sammenhengen mellom det som kalles isostatiske bevegelser ved krymping av isbreene – og jordskjelv i Nordland/Troms og på Vestlandet.

Jordskjelvene opptrer nemlig i de samme områdene som forskerne finner bevegelsene skapt av smeltende isbreer.

Det har opp gjennom årene vært diskutert en god del om årsaken til at det særlig i deler av Nordland er så mange jordskjelv.

Fjeldskaar tror nå altså at krymping av isbreene kan være en viktig årsak.

– Beregningene våre viser at de største spenningene i jordskorpa opptrer der isbreene er redusert mest i Nordland og på Vestlandet.

Varme og kalde perioder

Det store isdekket over Skandinavia var smeltet helt bort for 9000 år siden. For 7000 år siden var det neppe isbreer i Norge.

Så begynte en ny kuldeperiode for rundt 6000 år siden, ifølge beregninger gjort av isbre-forskeren Atle Nesje ved Universitetet i Bergen.

Siden den gangen har naturlige klimaendringer ført til både varmere og kaldere perioder for natur og mennesker i landet vårt.

Perioden vi kaller Den lille istid nådde antakelig sitt maksimum rundt år 1740, ifølge Nesje.

Så begynte oppvarmingen og smeltingen igjen.

Landheving på nesten tre millimeter hvert år

Fjeldskaar har beregnet at landhevingen på grunn av isbresmeltingen er på nesten tre millimeter hvert år i Nordland og over to millimeter per år på Vestlandet.

– Selv om Svartisen, Jostedalsbreen og de mindre isbreene ikke er spesielt store, så har smeltingen av isen en ganske betydelig effekt på dagens landheving.

Willy Fjeldskaar tok doktorgraden sin ved Universitetet i Bergen på landhevingen etter siste istid. Nå driver han selskapet Tectonor som blant annet leverer kunnskap om spenninger i jordskorpa til oljeindustrien.

Forsøker å komme i likevekt

Når is smelter fra en bre i løpet noen tiår eller stein fjernes fra et fjell gjennom erosjon som går over hundrevis av år, vil området bli lettere.

Da løftes det opp gjennom det som kalles isostasi.

Omvendt vil et område som får tilført stadig mer masser – som når isbreer dannes eller når sedimenter legger seg ute på kontinentalsokkelen i Nordsjøen – synke ned under den økt vekten.

Jordas øverste lag oppfører seg som en elastisk plate når det blir lagt belastninger oppå den eller når belastninger blir fjernet.

– De største spenningene i jordskorpa får vi der hvor bøyningen av «platen» er størst. Her vil sjansen for jordskjelv være stor.

Isostasi innebærer også at landmassene i jordskorpa hele tiden forsøker å komme i likevekt.

Fortsatt jordskjelv i mange år

– Av NORSAR sitt kart framgår det tydelig at vi har flest jordskjelv på Vestlandet og i Nordland.

– Disse jordskjelvene skyldes at det utløses spenninger i jordoverflaten, mener altså Fjeldskaar.

Som understreker at det fortsatt gjenstår å utføre forskning som setter oss i stand til bedre å forstå hvordan disse (og andre) spenninger utløses i Nordland, på Vestlandet og i havet utenfor.

– Er det riktig at smeltingen av de norske isbreene, inklusiv Jostedalsbreen og Svartisen, skaper disse spenningene i jordskorpa, ja da vil vi ha jordskjelv i områdene rundt de to store isbreene våre i lang tid etter at breene eventuelt har forsvunnet.

Kilder og referanser:

Innlegg hos geoforskning.no: «Norske jordskjelv kan være forårsaket av isbresmelting».

Atle Nesje: «The Latest Pleistocene and Holocene alpine glacier fluctuations in Scandinavia», Quaternary Science Reviews, 2009.