I september fant 36 år gamle Casper Nielsen, som leter etter meteoritter på fritiden, en 31,5 kilo tung stein på Grønland omkring 25 kilometer vest for Thule.

Nå skal videre studier bekrefte om det er en jernmeteoritt. Det skriver Horsens Folkeblad.

I Danmark estimerer man at det faller om lag tre meteoritter i året, men siden 1800-tallet er det har bare blitt funnet en håndfull.

For forskerne er det som ikke vanskelig å avgjøre om det er en meteoritt eller bare en stein. Men for en amatør er det ikke så lett.

Vi har derfor spurt to ledende forskere hvilke metoder de bruker når de får inn en stein som kanskje stammer fra en meteor.

Vi har også bedt dem om å vurdere om Casper Nielsens stein er en meteoritt.

Smeltet stein foran hoveddøren

For det første skiller forskerne mellom et funn og et fall.

– Står du opp en morgen og finner en stein med en smeltet overflate utenfor døren, og vi vet at det er sett et sterkt lysglimt over himmelen, så er det kanskje en meteoritt som nettopp har falt ned. Mesteparten av de meteorittene som vi får inn, har falt ned ganske nylig, sier Henning Haack, som er forsker ved Maine Mineral & Gem museum, som har en av verdens største samlinger av meteoritter.

Når en meteoritt faller ned gjennom atmosfæren, smelter den nesten helt, noe som resulterer i en tynn, mørk smelteskorpe rundt steinen.

Men skorpen forsvinner hvis den har ligget lenge. Da vil den se ut som andre steiner. Derfor er funn av meteoritter sjeldne.

Som ekspert får man mange henvendelser om steiner som folk tror er meteoritter. Martin Bizzarro, professor og kurator av meteorittsamlingene ved Statens Naturhistoriske Museum, Københavns Universitet er en av dem som folk kontakter.

– Jeg får 1000 henvendelser hvert år fra folk som tror at de har funnet en meteoritt. Men i 99 prosent av tilfellene kan man avvise det ut fra et bilde og litt detaljer om steinen og funnstedet, sier Bizzarro.

Forskernes egne metoder

For å fastslå om en stein er en meteoritt, gjøres det en rekke undersøkelser.

For det første vil forskerne se på den kjemiske sammensetningen for å bekrefte at den ikke stammer fra jorden.

Da solsystemet ble til, var det en del grunnstoffer som var til stede, men hver planet fikk ikke den samme sammensetningen.

– Hvis man baker rundstykker med chiafrø, så har alle boller et ulikt antall frø. Det er det samme som med den kjemiske sammensetningen i planetene, fordi de ikke har den samme blandingen av opprinnelige grunnstoffer, sier Bizzarro.

Dermed undersøker forskerne sammensetningen av meteoritten for å slå fast at den kommer fra verdensrommet.

Hvordan undersøker vi Casper Nielsens stein?

Den steinen Caspar Nielsen har funnet på Grønland, kan være en jernmeteoritt.

De er dobbelt så tunge som vanlige steiner, og de er magnetiske. Det skyldes at jernmeteoritter kommer fra knuste asteroider som hadde en metallkjerne, akkurat som jorden har.

– Hvis det er snakk om en jernmeteoritt, vil vi blant annet måle innholdet av grunnstoffene gallium og germanium, fordi de har et lavt smelte- og fordampingspunkt. Så de varierer voldsomt, avhengig av hvor meteoritten stammer fra, påpeker Haack.

Sammen med en måling av innholdet av nikkel, gull og iridium vil man kunne avgjøre om den kommer fra samme asteroidekjerne som noen av de andre jernmeteorittene som er funnet her på jorden.

Steinen kan testes med syre, røntgen eller ved å skjære

Men for å bekrefte at det er en meteoritt og ikke bare menneskeskapt jernavfall, så er det en rekke studier som kan foretas.

Blant annet kan man foreta en nikkeltest.

– På jorden er de fleste nikkelatomene i kjernen. Metall fra skorpen vil inneholde lite nikkel. Men en jernmeteoritt stammer fra kjernen av en asteroide og inneholder derfor mer nikkel, sier Bizzarro.

En nikkeltest gjennnomføres ved at man tar en bit av meteoritten og oppløser den med syre, før man måler forholdet mellom jern og nikkel med et masse-spektrometer. Det tar ikke mer enn et par timer.

Man kan også måle nikkelinnholdet med et håndholdt røntgeninstrument.

Man kan også skjære en skive av prøven.

– Hvis man ser en Widmanstätten-struktur, et mønster formet av krystaller som er helt unikt og vil ta flere millioner år å gjenskape, vet man at det er en jernmeteoritt. Og man kan se hva slags type det er, sier Henning Haack.

Hva med Casper Nielsens stein?

Når Casper Nielsens stein leveres inn til studier ved Nationalmuseet 9. desember, er begge forskere spente på å se resultatet av studiene.

Martin Bizzarro, som bare har sett bilder av steinen, uttaler:

– Jeg synes den ser ut som en meteoritt, men jeg har tatt feil før.

Men det er lovende a den er funnet ikke så langt fra stedet der den berømte jernmeteoritten Cape York falt ned i Baffinbukten på Nordvest-Grønland for flere tusener år siden. Den veide 31 tonn.

– Det som gjør denne steinen interessant, er at steinen er funnet ikke langt fra Thule, der det er funnet meteorittrester fra Cape York før. I tillegg til det er den veldig metallisk og magnetisk. Samtidig ser den ikke ut som noe som er menneskeskapt. Derfor er det betydelig sannsynlighet for at det er en jernmeteoritt, uttaler Henning Haack.

Hvis Nielsens 31,5 kilo tunge stein viser seg å være en meteoritt, må den anerkjennes av et internasjonalt panel av meteorittforskere og beskrives nøye. Den må også ha et navn, slik at forskere fra hele verden kan bruke den i videre forskning.

Men selve steinen skal tilbake til Grønland og stilles ut.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les saken på videnskab.dk her.