Himalaya er mye yngre, men det var overfloden av plankton for to milliarder år siden som gjorde fjellkjeden mulig, ifølge John Parnell.(Foto: Vittoria Che, Shutterstock/NTB)
Kan plankton flytte fjell?
Restene etter primitive livsformer var smurningen som skulle til for å bygge dagens fjellkjeder, ifølge skotsk forskning. – Beleilig sammentreff, protesterer NGU.
En gang var jorden flat. I hvert fall så lenge vi snakker om landskapet.
Det er nesten to milliarder år siden de første fjellkjedene begynte å vokse. Det skjedde fordi de tektoniske platene som jordskorpen består av, kolliderte slik at store mengder stein ble presset oppover.
Liv skapte landskap
Vi er vant til å tenke at landskapet har formet livet på jorden. Men i dette tilfellet var det omvendt:
– Dette ble utløst av en overflod av næringsstoffer i havene for to milliarder år siden. Denne overfloden første til en eksplosjon av plankton, sier geologi-professor John Parnell ved University of Aberdeen.
Etter hvert som planktonet døde, sank restene av de bitte små organismene ned til bunnen. Årene gikk, og gjørme og plankton ble til stein. Takket være planktonet inneholdt steinen store mengder karbon.
Varme og trykk gjorde at karbonet ble til grafitt.
John Parnell mener at den samme grafitten som flyttet fjell, skal redde verden i fremtiden.(Foto: University of Aberdeen)
Smurte med grafitt
– Grafitt er et utmerket smøremiddel. Låser, hengsler, tannhjul og glidelåser beveger seg lettere med grafitt. Det samme gjør stein, sier Parnell til forskning.no.
Da platene kolliderte, gjorde trykket at de la seg oppå hverandre, lag for lag.
– Denne stablingen skulle egentlig vært umulig, på grunn av friksjonen mellom steinlagene. Noe måtte smøre disse klippene og hjelpe dem med å gli over hverandre, sier den skotske professoren.
Dette «noe» var grafitten som en gang hadde vært plankton.
– Hadde ikke dette smøremiddelet vært der, ville ikke steinen lagt seg lag på lag. Den ville blitt knust. Vi ville fått mye mer vilkårlig fordelt, knust stein, sier Parnell.
Himalaya og Repparfjord
De største fjellkjedene i verden i dag er mye yngre. Himalaya, for eksempel, vokste opp for rundt 50 millioner år siden.
– Men det var klipper som ble laget i et mye eldre hav, som gled over hverandre for å danne fjellene, sier Parnell.
Han har funnet det han omtaler som eksepsjonelle mengder grafitt i hver av de 20 fjellkjedene som han har studert.
I Norge trekker Parnell frem Repparfjord som et eksempel på det som skjedde for to milliarder år siden.
Annonse
Tviler
I Norge møter han skepsis, også.
– Konseptet og konklusjonene høres spennende ut, men jeg tviler på om resultatene er noe mer enn et beleilig sammentreff, kommenterer forsker Aivo Lepland ved NGU, Norges geologiske undersøkelse.
– Fjellkjeder kunne like godt ha blitt bygget opp uten høyt innhold av organisk materiale i sedimenter, sier Lepland til forskning.no.
Fjell og elbiler
John Parnell ser på grafitten som ble dannet av dødt plankton, som mer enn bare smurningen som ble til fjell. Dette døde planktonet kan også hjelpe oss med å redde planeten i fremtiden, mener han.
– Denne grafitten trengs til batterier og andre deler i elektriske biler. Vi trenger et stort antall elbiler i det grønne skiftet, og det betyr at vi må ha enorme mengder grafitt, sier han.
– Grafitten bidro også til at det ble dannet forekomster av uran, som er grunnlaget for kjernekraft, sier Parnell til forskning.no.
