Hvert år holder Atle Nesje feltkurs på Hardangerjøkulen. En av isbreene han tar med studentene til er Blåisen.

Her legger den erfarne breforskeren ved Universitetet i Bergen merke til hvordan breen forandrer seg fra år til år.

Ikke bare trekker isen seg tilbake. Overflaten skifter også farge. Den blir stadig mørkere.

Svart støv legger seg oppå breen og samler seg i groper i isen. Innholdet i gropene er ikke spesielt innbydende.

– Det er veldig illeluktende. Hvis man tør å ta på det, er det som veldig fint støv, forteller Nesje til forskning.no.

Men det skulle ta tid før den norske forskeren ble klar over at det stinkende støvet inneholder spor fra Tsjernobyl-ulykken og gamle prøvesprengninger fra sovjettiden.

Forbauset over innholdet

Oppdagelsen starter i 2018. Polske forskere er på feltarbeid på brearmen som strekker seg ut fra den nordøstlige enden av Norges sjette største isbre.

Her på Blåisen tar de prøver av det svarte støvet. Det kalles krykonitt.

Krykonitt-groper finnes på mange isbreer. Støvet er gjerne en blanding av stein, bakterier og planterester.

Og det kan være radioaktivt.

Det vet den polske kjernefysikeren Edyta Łokas godt. Hun har forsket på radioaktivitet på isbreer i sju år.

Allikevel ble den polske forskeren forbauset da hun undersøkte innholdet fra de norske bregropene, som kollegaene hennes hadde samlet inn.

Rester fra Tsjernobyl

De var ekstremt radioaktive.

– Resultatene overrasket meg fordi det er blant det høyeste nivået av radioaktivitet som er målt på den nordlige halvkule, sier Łokas ved det polske vitenskapsakademiet i Kraków til forskning.no.

Bare én isbre i de østerrikske alper har målt høyere nivåer.

Mye av radioaktiviteten på Blåisen kommer fra isotoper av Cesium og Plutonium. Disse stoffene finnes ikke i naturen.

De stammer fra atomulykken i Tsjernobyl i 1986. Og fra prøvesprengninger under sovjettiden. Blant annet fra atombomber som ble testet på den russiske øya Novaja Semlja, som ligger i Nordishavet.

Radioaktivitet i norsk jord

Radioaktive stoffer ble fraktet fra Sovjetunionen til Norge med lufta for mange år siden.

Norge var et av landene som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken, ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Cesium som stammer fra ulykken, finnes i jorda i store deler av landet. Det radioaktive stoffet blir tatt opp av planter og sopp. Som igjen blir spist av dyr.

Likevel er det mye mindre radioaktivitet i Norge nå enn det var etter ulykken.

Så hvorfor er den norske isbreen så ekstremt radioaktiv?

Små gnagere dør på isen

Tilbake på Blåisen i 2018 legger de polske forskerne merke til et snodig fenomen.

Rundt omkring på isen ligger mange døde lemen. De finner også rester etter de små gnagerne, som begynner å ligne på det svarte støvet.

I prøvene av støvet fra gropene i isen, finner de noe som skiller denne brearmen av Hardangerjøkulen fra mange andre isbreer.

Det er nemlig et veldig høyt innhold av organisk materiale i det svarte stoffet. Altså stammer store deler av den stinkende krykonitten fra noe som har vært levende. Enten planter, mikroorganismer eller dyr.

Sammen med forskere fra Italia og Storbritannia publiserer de en studie med funnene sine i det vitenskapelige tidsskriftet Science of the Total Environment.

Der lanserer de teorien: Lemen har skylda for det høye nivået av radioaktivitet på Blåisen.

– Tett i tett med lemen

– Lemen spiser gress og blåbær og tar opp radioaktivitet, sier Łokas.

Radioaktiviteten hoper seg rett og slett opp i de små kroppene.

Atle Nesje bekrefter at det er mye lemen på Blåisen.

– Det ligger masse døde lemen ut på isen. De har forvillet seg ut på breen og så kommer de seg ikke ut tidsnok og dør av kulde eller sult. Så når det er lemenår ligger det tett i tett med lemen, sier forskeren ved Universitetet i Bergen.

Når de små gnagerne dør ute på breen, vil den mørke overflaten gjøre at sola varmer mer. Kroppene blir liggende i groper og råtne.

Det meste råtner opp, men de radioaktive stoffene blir ikke borte.

Derfor mener Nesje at dette er en god teori.

Stinket opp laboratoriet

Den norske forskeren har også en annen opplevelse som kan styrke lemen-teorien. Nemlig da han selv prøvde å finne ut hvor mye organisk materiale som finnes i støvet i gropene.

Da han skulle brenne det svarte stoffet i en ovn på laboratoriet, ble opplevelsen litt for heftig.

– Det luktet så ille på laben at jeg måtte ta det ut. Vanlig organisk materiale fra planter pleier ikke å lukte så sterkt. Så det var nok dødt lemen, sier Nesje.

Kan spre seg til fisk

Men hva har det egentlig å si at den norske isbreen er så radioaktiv?

Łokas mener det kan skade dyr og planter i omgivelsene rundt. Hun er spesielt bekymret for hvordan det påvirker livet fjordene i nærheten.

For breen smelter og blir mindre fra år til år.

– Materialet hoper seg opp i små sjøer på isbreen. Det er veldig konsentrert materiale som kan bli transportert til omgivelsene og ut i fjordene, sier den polske forskeren.

Der kan de radioaktive stoffene bli tatt opp av fisk og annet liv i havet.

Nesje, som stadig ferdes på isbreen, sier at den nye studien forsterker gode råd om hvordan du skal oppføre deg på en isbre.

Du må ha på hansker på isbreen og aldri drikke brevann.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse

E. Łokas med flere: Unveiling the extreme environmental radioactivity of cryoconite from a Norwegian glacier, Science of the Total Environment desember 2021. Sammendrag.