Krateret fra det enorme meteorittnedslaget er funnet i det nordlige Grønland under den ytterste delen av isen. (Illustrasjoner: Carl Toft og Statens Naturhistoriske Museum i Danmark)
Krateret er 31 kilometer bredt, noe som svarer til et område større enn byer som København, Paris og London. (Illustrasjon: Statens Naturhistoriske Museum)
På feltarbeid ved isbreen samlet forskerne prøver fra smeltevann som var transportert ut fra isbrebunnen og kunne gi dem informasjon om meteorittens sammensetning og jordens påvirkning av det voldsomme og plutselige sjokket som nedslaget har forårsaket. (Foto: Svend Funder)
Isradar-målingene avslørte kraterets oppbygning under isen samt selve islagene. De kunne blant annet vise at isen som er eldre enn 11 700 år gammel, er voldsomt forstyrret. (Illustrasjon: Statens Naturhistoriske Museum og NASA Goddard Space Flight Center)
Enormt krater oppdaget: Meteoritt rammet Grønland med kraft som 47 millioner Hiroshima-bomber
Var nedslaget utslagsgivende for at istiden sluttet?
Charlotte PricePerssonJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
En internasjonal forskergruppe med danske forskere i spissen har oppdaget et 31 kilometer bredt krater under isen i det nordlige Grønland.
Forskerne mener at det gigantiske krateret er skapt av en jernmeteoritt for så sent som for 12 000 år siden, det vil si på slutten av den forrige istiden. Sammenstøtet har antagelig hatt store konsekvenser for jordens klima og biologisk mangfold, og det kan ikke utelukkes at det har hatt betydning for at istiden ble avsluttet.
– Meteoritten har veid omkring 12 milliarder tonn og har utløst noe som svarer til 47 millioner ganger Hiroshima-bomben i energi. Et nedslag i den størrelsesordenen kan absolutt endre klimaet, sier professor Kurt H. Kjær.
Han er hovedforfatter for en ny studie om oppdagelsen, som er publisert i tidsskriftet Science Advances.
– Dette er en fantastisk studie! Veldig spennende. Jeg hadde hørt om det før den kom, men det er enda bedre enn jeg trodde, sier den engelske geologiprofessoren Adrian Jones.
Kunne ha utslettet Paris og London
Det er første gang forskerne har funnet et krater under en av jordens store iskapper, og det har bare vært mulig takket være banebrytende teknologi:
Ved å fly over den såkalte Hiawatha-isbreen med fly og skanne isen med en kraftig radar, har forskerne hentet detaljerte opplysninger om hvordan jorden og isens fysiske struktur ser ut under det det kilometertykke laget av is.
I denne videoen kan du med egne øyne se hvordan det skjedde – videoen er produsert av NASA, som også har forskere på forfatterlisten for den nye studien:
Forskerne har dessuten regnet seg fram til at meteoritten må ha vært omkring 1,2 kilometer i diameter for å kunne ha skapt et så stort hull.
– Det ville virkelig ha vært problematisk for menneskeheten hvis det hadde skjedd i dag, avhengig av hvor den traff. Den ville ha utslettet byer som Paris og London, forklarer Adrian Jones, som arbeider ved University College London.
Krateret er eksepsjonelt godt bevart
Forskerne kjenner i alt til omkring 180 krater på jorden, men bare noen få som er så store. Med sine 31 kilometer i diameter og 300 meters dybde lander det størrelsesmessig på en 25.-plass.
Krateret er utrolig godt bevart.
– Den eksepsjonelle tilstanden er overraskende fordi isen fjerner ujevnheter i terrenget, sier professor Kurt H. Kjær, som arbeider ved Center for GeoGenetik ved Statens Naturhistoriske Museum.
Bevaringstilstanden får forskerne til å tro at krateret først ble skapt etter at isen begynte å dekke Grønland. Det vil si for høyst 3 millioner år og kanskje for ikke mer enn 12 000 år siden. Det gjør det til et av de største som er skapt sent i jordens historie.
Det er viktig at flere årsaker.
Forskerne mistenker at krateret kan være forårsaket av det samme meteoritten som det i dag står rester av i gården hos Geologisk Museum i København. Det kan du lese mer i boksen under artikkelen. (Foto: Mads Bødker, CC BY 2.0)
Nedslag kan være mer vanlig enn vi har trodd
Annonse
Tidligere studier har vist at store sammenstøt kan ha viktig betydning for jordens klima og biologisk mangfold. Det er for eksempel sannsynlig at et meteornedslag utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden.
Hvis meteoritten som skapte krateret under Hiawatha-isbreen, traff jorden for 12 000 år siden, er det nærliggende å tro at den kan ha hatt betydning for avslutningen på den forrige istiden, mener Adrian Jones.
Hvis nedslaget, sett med geologiske briller, skjedde så sent, kan det tyde på at jorda fortsatt blir truffet av farlige meteoritter, supplerer Nicolaj Krog Larsen, som er en av de andre forfatterne.
– I dag kjenner vi omkring 25–30 store nedslagskratre gjennom hele jordens historie, og det tyder på at det ikke er særlig stor sannsynlighet for at det skjer igjen – men hvis vi finner flere av slike kratre under isen, kan det tyde det på at sannsynligheten er større, sier Larsen, som er forsker ved Institut for Geoscience ved Aarhus Universitet.
Kollega: Få fakta på bordet
Foreløpig har det ikke vært mulig for forskerne å datere krateret direkte. Radarmålingene viser imidlertid hvordan isen ser ut til å ha blitt påvirket av nedslaget, og det ser ut til at det er nærmere 12 000 enn 3 millioner år gammelt.
Det ser nemlig ut til at isen fra den forrige istiden «mangler». Men det er fortsatt veldig usikkert, understreker forskerne.
En mer presis datering vil det kreve iskjerneboringer helt ned til bakken. Det er vanskelig og dyrt.
Det er imidlertid den eneste måten å gjøre det på, mener Jørgen Peder Steffensen, som er professor i is og klima ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet. Han har ikke deltatt i den nye studien, men kjenner i dataene som ligger bak.
– De kan bruke alle disse indirekte målingene, men i prinsippet er det en erstatning for «the real stuff» , sier Steffensen.
Gjennom feltarbeid har forskerne hentet ut materiale som er fraktet ut fra bakken under isbreen via smeltevann. Kjemiske analyser av materialet har avslørt at det med stor sannsynlighet er en meteoritt av jern som har forårsaket nedslaget.
I den vitenskapelige artikkelen nevner de faktisk mulighetene for at krateret kan være skapt av den berømte Cape York-meteoritten, som det i dag befinner seg et bruddstykke av i gården ved Geologisk Museum i København.
– Vi har på den ene side et enormt signal i isen, som antagelig stammer fra en jernmeteoritt. På den annen side har vi Cape York, som er funnet 300 kilometer sør for dette krateret, er av jern og stammer fra samme geologiske tidsperiode, sier Kurt H. Kjær.
– Sannsynligheten for at man har de tre faktorene samtidig, er ikke stor. Men samtidig er det snakk om et bredt geokjemisk spenn, og vi kan derfor ikke si annet, enn at man intuitivt har lyst til å si at det er en sammenheng.
Kollega er imponert over studien
Ifølge Adrian Jones er den nye studien utført optimalt ut fra de tilgjengelige dataene og tilgjengelig teknologi.
Han legger særlig vekt på det store antallet forfattere med mange ulike ekspertiser, som etter at hans mening er med på å gjøre det til «en veldig overbevisende studie».
Dessuten er Adrian Jones imponert over forskernes illustrasjoner av målingene av materialet fra isbreens smeltevann.
I materialet har de kunnet finne såkalte «sjokklameller», som er et spesielt avtrykk som oppstår i bakken når den utsettes for et plutselig, ekstremt høyt trykk – slik som en atombombe eller et meteornedslag.
– Diagrammene er mer detaljerte og vakkert illustrerte enn jeg hadde forestilt meg, og særlig bildematerialet er av eksepsjonell kvalitet, sier han.
