Det tibetanske platået har en gjennomsnitthøyde på omkring 4500–5000 meter over havets overflate og ligger omringet av verdens to høyeste fjelltopper, Mount Everest og K2. Tibet blir derfor kalt «verdens tak».
Det tibetanske platået har en gjennomsnitthøyde på omkring 4500–5000 meter over havets overflate og ligger omringet av verdens to høyeste fjelltopper, Mount Everest og K2. Tibet blir derfor kalt «verdens tak».

Dansk forskning løser gåte om hvor mye «verdens tak» har hevet seg

Studien viser at Tibet har vokst med opptil 600 meter i løpet av 15–20 millioner år.

En gang for lenge siden skjedde det noe voldsomt i Asia.

Den tektoniske platen under India beveget seg i løpet av mange millioner år mot nord og kolliderte med Kina, og det fikk Tibet til å skyte til værs. Det har forskere visst lenge.

Men det har vært en gåte når Tibet ble så høyt som det er i dag.

Nå har en forsker ved Københavns Universitet, Giampiero Iaffaldano, funnet et svar. Det framgår av en ny studie som nå er publisert i tidsskriftet Geophysical Journal International.

– Jeg har sett på et spørsmål som har vært ubesvart i mange år i det geologiske forskningsmiljøet. Når fant den siste hevningen sted for det tibetanske platået, som i dag er 4 til 5 kilometer høyt? sier Iaffaldano, førsteamanuensis ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning ved Københavns Universitet.

Et kontroversielt emne

Spørsmålet har i mange år delt forskere i to leirer.

  • Noen har ment at Tibet plutselig hevet seg med opptil 2 kilometer, mens sammenstøtet mellom India og Kina bremset ned – i løpet av et par millioner år, for 15–20 millioner år siden.
  • Ut fra plantefossiler og geokjemiske analyser av steiner funnet i fjellområdet har andre argumentert for at Tibet allerede så ut som det gjør i dag for 20–30 millioner år siden.

Den nye forskningen kommer fram til et svar noenlunde midt imellom: Tibet har hevet seg med opptil 600 meter i nyere geologisk tid – altså i løpet av 15–20 millioner år.

Et hønen eller egget-spørsmål

Ifølge Vivi Kathrine Pedersen, som er forsker ved Institut for Geoscience ved danske Aarhus Universitet, bidrar studien til et «veldig spennende forskningsområde». Hun har ikke vært involvert i forskningen, men har lest den vitenskapelige artikkelen.

– Det har vært et hønen og egget-spørsmål når det gjelder jordens klima, sier Pedersen.

– Det er komplisert å forstå den geologiske utviklingen av Tibet ved å se på spor fra kontinentet selv. Den nye studien bruker en helt annen type arkiv: hastigheten og deformasjonen av de tektoniske platene sør for fjellkjeden. Antagelsen er at den indiske platen mistet fart når den traff Asia, og enda mer når platået vokste seg større.

Det samme gjelder andre tektoniske omgivelser – for eksempel i Andesfjellene i Sør-Amerika og Zargrosfjellene i Iran.

Ny analyse av gamle data

Resultatene i Giampiero Iaffaldanos studie tester en fysisk modell opp mot de observasjonene som er tilgjengelige: fordelingen av jordskjelv i jorden samt de tektoniske platenes hastighet og deformasjon over tid.

– Ved å se på eldre data om Tibets utvikling og kombinere det med nye geologiske data fra Det indiske hav er vi ganske sikre på at det for omkring 15–18 millioner år siden har vært en stor geologisk endring av Tibet som har fått området til å vokse et sted mellom 300 og 600 meter i høyden, sier Iaffaldano.

Den geologiske endringen av Tibet fant som nevnt sted i sammenstøtet mellom det vi i dag kjenner som India og Kina.

India lå opprinnelig lengre mot sør, men den tektoniske platen som India ligger på, flyttet seg gradvis nordover over millioner av år og nærmere Kina, før de støtte sammen og dannet Tibet.

– Jeg har sett nærmere på hastigheten på sammenstøtet mellom India og Kina ved hjelp av geologiske data fra Det indiske hav som først nylig ble tilgjengelige for offentligheten, sier han.

Ifølge Iaffaldanos analyse har Tibet hevet seg opptil 600 meter – men trolig nærmere 300 meter.

– Det er en diplomatisk konklusjon som gjør begge leirer fornøyd, sier Iaffaldano. – Studien bidrar til en forening av to tidligere hypoteser, ulike datasett og konklusjoner.

Gir bedre forståelse av jordens utvikling

Tibet-platået er verdens største, og det er derfor interessant hvordan og når det har oppstått. Ifølge Iaffaldano er det viktig fordi det sier noe om kontinenters evolusjon.

– Den nye kunnskapen om Tibet er viktig for bedre å forstå jordens utviklingshistorie, og metodene i studien kan bli nyttige i framtidige studier av kontinentenes spredning.

Det er også interessant at forskere nå får adgang til data som ble samlet inn for mange år siden, med andre formål.

– I vitenskapen skal man være klar til å ombestemme seg når det kommer nye data, sier Iaffaldano.

Det er Vivi Kathrine Pedersen enig i. Derfor kan det ikke utelukkes at mer kompliserte modeller i framtiden vil presisere resultatene i studien, men hun slår fast at de er solide.

– Den primære konklusjonen virker robust. Det har tidligere blitt antatt at det skal voldsomme krefter til for å forklare de hastighets- og deformasjonsendringene som er observert i de tektoniske platene sør for Tibet. Studien viser nå at dette ikke er nødvendig, og derfor faller beviset for at det har vært betydelig hevning av Tibet i tidlig miocen.

Referanse:

Giampiero Iaffaldano: Has the Tibetan Plateau risen in the the Early/Mid-Miocene? Constraints from plate-motion reconstructions and seismicity of the the Indian Ocean lithosphere, Geophysical Journal International, 2021. (Sammendrag) DOI: 10.1093/gi/ggab027

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS