Du kjenner nok Stillehavet, Det indiske hav, Atlanterhavet og Nordishavet.
Men nå er et femte føyet til listen: Sørishavet.
Om National Geographic Society
National Geographic Society ble dannet i 1888 og er en sammenslutning av forskere fra ulike grener, som geografi og arkeologi.
Organisasjonen arbeider for å spre kunnskap om natur- og kulturarven og er en av de største av sitt slag i verden.
Kilde: Wikipedia/National Geographic Society
Diskusjonen om Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav strekker seg helt til Antarktis, eller om Sørishavet var et selvstendig hav, har stått på i hundre år. Men nå ser det ut til at det kan settes punktum.
Det enorme havområdet ved Antarktis, som inneholder en av verdens viktigste havstrømmer, har nemlig nå blitt offisielt anerkjent av sammenslutningen National Geographic Society.
National Geografic Society (se faktaboks) produserer blant annet mange av verdens atlas slik at skolebarn på hele kloden kan nå få med det femte havet i skolesekken.
– Elever tilegner seg kunnskap om hav ut fra hvilke hav man studerer. Hvis du ikke inkluderer Sørishavet, så lærer man ikke hva som kjennetegner det og hvor viktig det er, sier Alex Tait, geograf ved National Geographic, ifølge Live Science.
Ifølge en dansk forsker har det femte havet imidlertid blitt anerkjent i forskningsmiljøer lenge:
– Det er noe man skulle ha gjort for lengst, sier professor Andre Visser.
– Jeg har undervist om dette i tredve år, og jeg har alltid omtalt Sørishavet som et separat hav. Jeg kjenner til artikler fra 1884 der det Sørishavet opptrer, forteller han.
Visser er professor i oseanografi ved DTU Aqua. Han forteller at det er konsensus i vitenskapelige miljøer om at det finnes fem hav i verden.
Kart som viser verdenshavene sett fra Antarktis: World ocean map
Fra sju hav til fire til fem ...
De sju hav
Forfatteren Rudyard Kipling utga i 1896 diktsamlingen «The Seven Seas», noe som var med på å utbre uttrykket «De sju hav».
Uttrykket er imidlertid kjent helt fra antikken (se også boksen nederst i artikkelen).
Det finnes ulike angivelser av hvilke hav som regnes som «de sju hav». En av inndelingene er:
Du kjenner sikkert det gamle sjømannsuttrykket: «å seile på de sju hav», men det er faktisk ikke vitenskapelig korrekt.
Det er imidlertid vanskelig for forskerne å definere nøyaktig hva et hav er.
De fire store havene, Stillehavet, Det indiske hav, Atlanterhavet og Nordishavet, ble i midten av 1800-tallet tegnet av geografer ut fra de landområdene de befant seg i nærheten av.
Men etter hvert som vitenskapen om havene – oseanografien – utviklet seg opp gjennom 1900-tallet, lærte forskerne å se annerledes på havene, forteller Andre Visser.
Når folk ser ut over havet, ser de ut mot en buet horisont.
Annonse
Men ser man på havene vertikalt, som Visser gjør, får man et helt annet inntrykk.
– Da blir havene plutselig veldig ulike. Man ser ulike havstrømmer, saltinnhold, temperatur og mye annet i vannet.
Sørishavet er unikt
Sørishavet minner ikke om noen av de andre havene når man ser på det vertikalt, forteller Visser.
Her finner man blant annet den mektige hav- og vindstrømmen «Antarctic Circumpolar Current» (ACC), som beveger seg fra vest mot øst og pumper vann fra overflaten ned i det dypeste havet, skriver Live Science.
ACC trekker inn vann fra Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav og frakter dermed varme rundt på jorden.
Samtidig lagres CO2 i dypet, og det varme vannet kjøles ned. Det har betydning for klimaet på jorden.
Selv om Sørishavet ikke har en geografisk grense, så er effekten av strømmene i havet så store at man kan se dem på havoverflaten.
– På den ene side av grensen – frontalsystemet kalles det – er vannet veldig kaldt og ferskt, mens det på den andre siden er varmt og saltholdig. Seiler du langs det og ser ned på havoverflaten, kan du se en tydelig endring i vannet, forteller Visser.
En gigantisk havstrøm som kalles den «Antarktiske sirkumpolare strøm» går hele veien rundt Antarktis og sørger blant annet for at CO2 bindes i havbunnen.(Illustrasjon: Rainer Lesniewski / Shutterstock / NTB)
Forskjellen på et hav og et verdenshav
Når forskere som Andre Visser beskriver hav, ser han på det enkelte havets individuelle systemer og dynamikker.
Men når han undersøker verdenshavene, beveger han seg enda lenger opp og undersøker gigantiske og komplekse naturkrefter slik som hvordan de globale havstrømmene har innflytelse på klodens klima.
Men verdenshavene har også en kulturell betydning. Snakker man om «De sju verdenshavene», stammer det bildet fra eldgamle myter som er vanskelige å spore. De kunne ha opphav stort sett alle steder i verden.
Kilde: Andre Visser / Live Science
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
