Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I Venezia er det oversvømmelser flere ganger i året. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Problemet er ikke nytt. Allerede for flere tiår siden ble forskerne klar over at hele Venezia var i ferd med å synke i takt med at folk pumpet grunnvannet vekk under byen.
Dermed ble det satt en stopper for pumpinga, og man trodde at siginga stagnerte. Men den gang ei. Nå viser ti år med målinger med både radar fra rommet (InSAR) og GPS at den italienske eventyrbyen likevel faller.
- Venezia ser ut til å fortsette å synke, med en fart på rundt to millimeter i året. Det er en liten effekt, men den er viktig, sier geodet Yehuda Bock i en pressemelding fra American Geophysical Union.
Særlig fordi havnivået i lagunen generelt stiger med rundt to millimeter i året også. Fortsetter det slik, vil byen ligge rundt åtte centimeter lavere i vannet om 20 års tid, ifølge forskerne.
Platetektonikk
Det er naturlige fenomener som trekker Venezia nedover, mener Bock og kollegaene. For eksempel platetektonikk.
Jordplata som byen hviler på blir sakte, men sikkert presset ned under fjellkjeden Apenninene. Dette får hele området til å falle litt i terrenget. I tillegg synker sedimentene under Venezia litt sammen, selv om grunnvannspumpinga er stoppet.
På lang sikt står venetianerne altså overfor et formidabelt problem. Selv om det jo er kanalene som har gjort byen kjent i utgangspunktet, trenger italienerne teknikker for å holde byen bare sånn passe nedsenket i vann.
Diker og kunstige celler
Forskere leker både med tanken på å heve byen med saltvannsinnsprøytinger og på mer kreative løsninger hvor husene skal holdes oppe ved hjelp av kunstige celler.
Men på kort sikt vil nok byen fortsette å framstå som den gjør i dag, står det i pressemeldinga.
Arbeidet med å bygge diker rundt byen er nesten ferdig. De vil ha porter som kan stenges når flomålet stiger over en viss høyde. Om byen skulle synke noen få centimeter til, kan nok portene takle dette. De må bare stenges litt oftere, mener forskerne.
