– Vi visste det var basalt i Norskehavet – men ble likevel overrasket da vi fant 100 meter tjukk søylebasalt under den ekstrusive basalten som dekker store områder vest i Norskehavet, sier paleontolog Robert W. Williams på Oljedirektoratets nettsider.
Søylebasalten ble oppdaga under et tokt med et fjernstyrt undervannsfartøy i august i fjor - i den sørvestlige delen av Gjallarryggen vest i Norskehavet.
Geolog Ronny Setså i Geoforskning.no forklarer at basalt er en relativt tung lavbergart som er helt dominerende i havbunnskorpa.
Devils Tower i Wyoming har større turist. (Foto: Wikimedia commons)
Den formes når magma stiger opp ved grensa mellom kontinentalplater som fjerner seg fra hverandre - for eksempel i Atlanterhavet mellom den eurasiske og den nordamerikanske platen.
Da Norge og Grønland var naboer
Det er 55 millioner år siden åpninga av Atlanterhavet starta, det er en prosess som fortsatt pågår. Store mengder magma og lava ble da pressa opp og avsatt som basalt i og over andre bergarter.
– Ved større utbrudd kan vi få såkalt søylebasalt ved at magmaen avkjøles og sprekker opp i et polygonmønster. Det er dette forskere har funnet i Norskehavet, og det er også det vi ser i eksemplene fra land, sier Setså til NRK.no.
Han forteller at funnet er nok en bekreftelse på den voldsomme vulkanske aktiviteten som fant sted da Atlanterhavet åpna seg - på et tidspunkt da Norge og Grønland lå inntil hverandre.
Giant's Causeway i Nord-Irland består av omtrent 40.000 polygoner. (Foto: Wikimedia commons)
– Det er svært morsomt at vi også har slike flotte monumenter som man også kan se ved Giant's Causeway og Devils Tower. Vi har også søylebasalt på land i Norge, men funnet i Norskehavet er trolig det største med en høyde på ca. 100 meter.
