En studie fra San Andreas-forkastningen nord for Los Angeles viser at det er enda vanskeligere å forutsi jordskjelv enn forskerne hadde trodd. Håpet om å lage jordskjelvvarsel er fjernere enn før.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Amerikanske forskere har kartlagt et område av San Andreas-forkastningen på Carrizo-sletta, om lag 150 kilometer nordvest for Los Angeles.
Forkastningen er en bruddlinje mellom to kontinentalflak, og her oppstår mange jordskjelv, blant andre det store i San Fransisco i 1906.
"San Andreas-forkastningen på Carrizo-sletta" (Foto: Ikluft, GNU Free Documentation Licence"
Også i 1857 var det et stort skjelv i området, kjent som Fort Tejon-jordskjelvet.
Resultatene viser at jordskjelvene langs forkastningen har vært mindre og kommet oftere enn tidligere antatt. Men like viktig er at skjelvene kommer uregelmessig.
Tidligere har forskerne trodd at jordskjelvene kom mer regelmessig i avgrensede områder. Da ville det vært litt lettere å forutsi framtidige skjelv.
- Jordskjelvet på Haiti nylig er en påminnelse om hvordan et ødeleggende jordskjelv kan ramme uten advarsel, sier Lisa Grant Ludwig fra University of California Irvine i en pressemelding.
Sammen med forskere fra Arizona State University har hun kartlagt grøfter etter flomvann på Carrizo-sletta. Resultatene ble publisert i tidsskriftet Science 21. januar.
Forskjøvede flomgrøfter
Grøftene går rett over forkastningen på tvers, og der gjør de en tydelig sving. Svingen viser at grøftene har blitt forskjøvet på hver side av kontinentalflakene. Dette skjer plutselig, når spenningen i jordskorpen utløses i et jordskjelv.
Ludwig og hennes team har studert grøftene for å finne ut hvor mye hvert jordskjelv har forskjøvet dem.
- Det var ganske vrient å skille de forskjellige forskyvningene fra hverandre, skriver hun i en e-post til forskning.no. - Vi har forsket på dette i 20 år. Vi så på to flomgrøfter, og brukte radiokarbon-dateringer og klimadata for å bestemme tidsrommet der grøfta ble dannet.
"Flomgrøft ved Bidart Fan på Carrizo-sletta, sett i vannflom-retningen. Grøfta er forskjøvet om lag ti meter av San Andreas-forkastningen ved svingen midt på bildet. Grøfta i forgrunnen ble gravet ut for å avdekke og kartlegge avleiringer som skulle radiokarbon-dateres. (Bilde: Forskerteamet fra University of California Irvine og Arizona State University)"
Puslespill
I artikkelen i Science beskriver Ludwig hvordan ekstremflom med mellomrom har dannet nye flomgrøfter, blant annet rundt 1418 og 1605. Disse flomperiodene har blitt koblet til ekstreme svingninger i havstrømmen El Niño, den såkalte El Niño Southern Oscillation.
- Fra annen forskning i området vet vi tidspunkt for jordskjelvene. Ved å sette sammen disse bitene av opplysninger i puslespillet, kan vi si omtrent hvor stor forskyvning hvert jordskjelv førte til, skriver Ludwig til forskning.no.
Undersøkelsene på bakken er supplert av kartlegging fra lufta. Ramon Arrowsmith og Olaf Zielke fra Arizona State University gjorde en kartlegging av området fra fly.
Fra en høyde av 600 meter har flyet sendt lyspulser fra en såkalt LiDAR mot bakken, og på den måten kartlagt avstanden og dermed landskapsformene med en nøyaktighet på rundt en desimeter.
Annonse
Resultatet er altså at bildet av jordskjelvenes historie er enda mer kaotisk enn tidligere antatt.
Professor J. Ramon Arrowsmith fra Arizona State University (nr. 2 fra venstre), professor Lisa Grant Ludwig (peker) og Dr. Sinan Akciz (svart skjorte) fra University of California, Irvine viser fram blottlagte avleiringer i San Andreas-forkastningssonen ved Bidart Fan.
San Andreas-forkastningen spesiell
- Denne artikkelen viser at selv der man trodde å kunne påvise en regelmessighet i jordskjelvene, forekommer de kaotisk, sier seniorforsker Conrad Lindholm ved det norske seismologisenteret NORSAR.
Han understreker at San Andreas-forkastningen er helt spesiell, både fordi den går over land og kan studeres i detalj, og fordi den har sideveis forskyvninger.
Lindholm forteller at særlig ett område av San Andreas-forkastningen har hatt regelmessige skjelv. Det ligger om lag 100 kilometer nordvest for Carrizo-sletta, ved byen Parkfield.
Ingen “jordskjelv-klokke”
- Ut fra disse observasjonene var hypotesen at dette var en “jordskjelv-klokke” som “slo” et jordskjelv hvert 30. - til 40. år. Denne artikkelen påpeker at regelmessigheten mangler, selv der man trodde å kunne påvise den. Det er ikke nok med tre-fire repeterende jordskjelv til å kunne snakke om en “klokke”, sier Lindholm.
Han forteller at forskerne hadde større tro på at det gikk an å spå jordskjelv for 30 - 40 år siden.
- I dag er håpet om å lage et jordskjelvvarsel fjernere enn den gangen, sier Lindholm.
- Vi vet ikke en gang om forskning for å lage slike varsler er en fruktbar vei å gå videre på, sier han.
Usikre forvarsler
Annonse
Lindholm forteller likevel at han selv har opplevd hvordan jordskjelv var i emning, før de kom. Problemet er bare at forvarslene er forskjellige fra gang til gang, og derfor ikke lette å tolke. Å varsle feil vil dessuten være risikabelt i seg selv.
- Hvis vi varsler jordskjelv og det ikke kommer, vil vi oppleve mer skepsis enn tillit, avslutter Lindholm.
