Tyrkia er igjen blitt hardt rammet av et jordskjelv, og igjen har mange mennesker mistet livet. Det spekuleres i at dødstallet etter jordskjelvet i Van-provinsen i Øst-Tyrkia – som ble målt til 7,2 på Richters skala – ender på langt over tusen.

Det er bare ett år siden forrige gang Tyrkia ble rammet av et stort jordskjelv, men det verste skjelvet på lenge var for tolv år siden, da over 17 000 mennesker mistet livet i industribyen Izmit.

Man kunne tenke seg at Tyrkia er plassert under en uheldig stjerne, men årsaken er å finne i det som ligger under bakken.

Kjempeplater støter sammen

Jorden er bygget av opp store plater som beveger seg i forhold til i hverandre, omtrent som enorme isflak, over 200 kilometer tykke. De fleste jordskjelv oppstår der platene støter sammen.

Under Tyrkia er det ikke bare to, men tre plater som støter mot hverandre – den eurasiske (Europa/Asia), den afrikanske og den arabiske.

– Landet ligger i et svært aktivt område, så det er ikke så overraskende at det blir hardere rammet enn mange andre land. I Øst-Tyrkia støter den eurasiske platen inn i med den arabiske platen, og det var det som utløste jordskjelvet i Van, forteller Tine B. Larsen, seniorforsker i GEUS, De Nasjonale Geologiske Undersøkelser for Danmark og Grønland.

Jordskjelv rammer forkastninger

Ikke nok med det: Tyrkia er ekstra hardt rammet av jordskjelv fordi geologien inneholder enda flere komplikasjoner, såkalte forkastninger.

Det er ikke slik at all kraften fra et jordskjelv blir utløst akkurat der de to kontinentalplatene møtes. En stor del av energien blir i stedet utløst i svake områder i jordskorpen, forkastninger, som kan ligge mange kilometer unna.

På tvers av Tyrkia, grovt sagt fra vest til øst, løper det to forkastninger: den nordanatolske og den søranatolske. Når den eurasiske og arabiske platen rører på seg, kan det sette seg dype spor, gjennom hele landet, i forkastningene. Det var det som skjedde da Izmit i 1999 ble rammet av en lang rekke skjelv som ødela flere byer og ifølge uoffisielle rapporter kan ha drept mer enn 30 000 mennesker.

Istanbul i faresonen

I fremtiden kan det bli enda verre for Tyrkia. Istanbul, med over 13 millioner innbyggere, er nemlig bygget på toppen av landets farligste forkastning.

– Den nordanatolske forkastningen skjærer gjennom en rekke større byer, blant annet Istanbul. Det er en svært aktiv og kraftig forkastning, og derfor forventer man at Istanbul på et tidspunkt blir rammet av et stort jordskjelv.

– Det kan kanskje bli en virkelig katastrofe. Men størrelsen på katastrofer er ikke bare avhengig av hvor mange mennesker det bor i området. Det handler også om hvor solide bygningene er; om de er bygget til å kunne tåle jordskjelv, forteller Larsen.

Ingen modeller kan forutsi jordskjelv

Forskere verden over arbeider med å spå hvor og når jordskjelv vil ramme, slik at man kan begrense konsekvensene. De prøvene også å spå hvor kraftig et jordskjelv blir, men de er fremdeles langt fra målet.

Ifølge geolog Lars Nielsen fra Københavns Universitet er det svært komplisert arbeid. Det kommer blant annet an på ujevne plategrenser, jordskorpen og selve mantelen.

– Det krever komplekse modeller med mange ukjente, og det siste jordskjelvet i Tyrkia ble jo heller ikke forutsagt. Foreløpig kan vi bare si at det er logisk at et jordskjelv rammer et område som Van – og ved å se på hyppigheter og tidligere jordskjelv i området kan vi si noe om sannsynligheten for hvor vil skje igjen. Men vi kan fremdeles ikke si nøyaktig når og hvor et jordskjelv rammer, konstaterer Nielsen, som er førsteamanuensis på Institut for Geografi og Geologi.

Får jorden til å bølge

Forskerne måler for eksempel synlige rester av gamle jordskjelv og registrerer bevegelser i jorden med seismografer og GPS. Analysene blir brukt til å vurdere risikoen for jordskjelv, slik at myndigheter kan få en idé om hvilke krav de skal stille til bygninger i området.

Geologene vil vite hvor kraftige jordskjelv man kan forvente i et område og hvor ofte de vil ramme, og det er viktig å finne ut om undergrunnen demper eller forsterker rystelsene. Undergrunnens geologiske sammensetning har stor betydning for hvordan bølgene blir opplevd på jordoverflaten.

Dessuten er det viktig å undersøke utbredelsesmønstre for jordskjelvsbølgene.

Bølgene opptrer i tre former og P-bølger er trykkbølgene som kommer raskest fram, S-bølger kommer nest raskest frem, mens overlatebølgene, som er de som vanligvis gjør mest skade, sprer seg langs jordoverflaten.

– Hvis man legger seg flatt ned på magen og ser i retning av en kraftig, overflatenær energiutløsning, som for eksempel en eksplosjon, vil man kunne ane og føle jorden rulle i en bevegelse som man kjenner fra bølger på havet, forteller Nielsen.

Hvis du er fristet til å oppleve naturens voldsomme krefter på nært hold, kan du selvfølgelig ta turen til Tyrkia, men California, Japan, India, Sørøst-Asia og New Zealand er også utsatt.

______________________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no