Mennesker utløste jordskjelv

Skjelvet som rystet den spanske byen Lorca i 2011 var antagelig utløst og forsterket av menneskelig aktivitet.

Published
La iglesia de Santiago i Lorca ble ødelagt av jordskjelvet i 2011. (Foto: antonio periago/Wikimedia Commons)
La iglesia de Santiago i Lorca ble ødelagt av jordskjelvet i 2011. (Foto: antonio periago/Wikimedia Commons)

11. mai 2011 rammet et kraftig jordskjelv områdene ved byen Lorca sørøst i Spania. Skjelvet hadde en moderat styrke på 5,1, men likevel gjorde det forbløffende stor skade. Flere bygninger raste sammen og ni mennesker døde.

De alvorlige konsekvensene skyltes antageligvis at senteret for skjelvet lå ekstremt grunt, bare tre kilometer under bakken.

Nå tror Pablo J. González fra University of Western Ontario og kollegaene hans at denne uvanlige dybden antageligvis skyldes menneskelig aktivitet i området.

Hentet ut grunnvann

Like i nærheten av Lorca løper en forkastning der to deler av grunnfjellet presser mot hverandre.

I de siste 50 åra har menneskene i området hentet grunnvann fra den ene sida av forkastningen. Dette har fått grunnvannsspeilet her til å synke med hele 250 meter siden 1960.

Dermed er balansen mellom kreftene i grunnen også blitt endret, konkluderer forskerne i siste utgave av Nature Geoscience.

Den 11. mai 2011 glapp en rundt tre kvadratkilometer stor del av møteflatene plutselig cirka 20 centimeter i forhold til hverandre, tre kilometer under overflata.

Et annet, mye mindre parti av flatene skled noen få centimeter. Denne delen lå bare en kilometer under bakken.

Ikke bare menneskelig aktivitet

Begge stedene hvor fjellet glapp lå i området hvor vanntappinga hadde endret presset mellom steinblokkene.

Derfor tror González og kollegaene at vanntappinga ikke bare var med på å utløse jordskjelvet, men også påvirket hvor stort det ble.

Likevel kan ikke den menneskelige aktiviteten forklare hele skjelvet.

Da flatene glapp i forhold til hverandre ble det nemlig utløst mer energi enn forstyrrelsene på grunn av grunnvannet kunne ha bygd opp. Antagelig var belastningen akkumulert over århundrer, før den til slutt ble utløst av det ekstra presset som menneskene hadde sørget for. 

Det er likevel fremdeles mye forskerne ikke kan gi noe svar på.

Mye er usikkert

Konklusjonene fra jordskjelvet ved Lorca stemmer med andre observasjoner av seismisk aktivitet i forbindelse med menneskers sysler i dypet. Men det finnes ikke så mange godt undersøkte tilfeller.

Dermed kan man ikke utelukke at den tilsynelatende sammenhengen bare skyldes tilfeldigheter, kommenterer Jean-Philippe Avouac fra California Institute of Technology i Nature Geoscience.

Og om det skulle vise seg at konklusjonen likevel er riktig, står vi fortsatt igjen med mange ubesvarte spørsmål:

Hvor langvarige og store forstyrrelser skal til for å utløse et jordskjelv? Og påvirker graden av forstyrrelse styrken på selve skjelvet? Eller går et jordskjelv sin rystende gang, uavhengig av hvordan det ble utløst?

Det er altså bare å forske videre. Forskerne håper at mer kunnskap om menneskenes rolle i jordskjelv skal komme til nytte på flere måter.

Først og fremst kan den gjøre oss bedre i stand til å unngå at aktiviteten vår skal utløse katastrofer. Men forskningen kan også være de første små skrittene fram mot et fjernt men hårete mål:

Å på ett eller annet tidspunkt bli i stand til å temme de farlige forkastningene på kloden.

Referanser:

P. J. González1, K. F. Tiampo, M. Palano, F. Cannavó & J. Fernández, The 2011 Lorca earthquake slip distribution controlled by groundwater crustal unloading, Nature Geoscience, 21. oktober 2012.

Jean-Philippe Avouac, Human-induced shaking, Nature Geoscience, 21. oktober 2012.