Islandsk vulkanaske er elektrisk ladet

Askeskyen fra den islandske vulkanen Eyjafjallajökull har vist seg å være elektrisk ladet. Det gjør det mulig å utstyre fly med detektorer som kan avsløre hvor asken er, mener britiske forskere.

Publisert
Bilder av vulkanskyen viser hvordan den sprer seg fra nord mot sør. (Foto: NASA)
Bilder av vulkanskyen viser hvordan den sprer seg fra nord mot sør. (Foto: NASA)

Den vulkanske askeskyen som spredte seg utover Europa i april, var elektrisk ladet.

Det viser en ny studie som er utført av meteorolog Giles Harrison fra det meteorologiske instituttet ved Universitetet i Reading i Storbritannia.

Oppdagelsen kan etter hans mening føre til utviklingen av nye detektorer som kan advare piloter om at det er fare på ferde.

Store kostnader

Vulkansk aske er farlig for fly fordi den kan ødelegge motorene.

Frykten for flyulykker lammet store deler av det europeiske luftrommet i flere dager i april, noe som kostet flyselskapene store summer.

Selskapene famlet nærmest i blinde og hadde bare datasimuleringer å forholde seg til. Ulempene kunne antagelig vært begrenset hvis pilotene hadde hatt instrumenter som kunne ha målt nøyaktig hvor asken var.

Ballong steg opp gjennom sky

19. april, da askeskyen fra vulkanen Eyjafjallajökull hang over Europa, sendte meteorologen Giles Harrison og kollegene hans opp en værballong gjennom skyen fra den skotske vestkysten.

Værballongen bar instrumenter som kunne måle partikkelstørrelse, partikkelkonsentrasjon, samt den elektriske ladningen i atmosfæren.

Da ballongen steg inn i det 800 meter tykke asketeppet, merket forskergruppen en kraftig stigning i partikkelkonsentrasjon og en positiv elektrisk ladning som de sa ikke kunne være skapt av lokale værfenomener.

Den eneste forklaringen forskerne kunne finne, var at ladningen måtte ha oppstått på grunn av partikkelsammenstøt i skyen.

Dansk forsker er skeptisk

Ladningen vokste i takt med partikkelkonsentrasjonen opp mot et maksimum på 0,5 picocoulomb per kubikkmeter i de områdene hvor det var 50 partikler per kubikkcentimeter luft. Det tilsvarer omkring en tjuendedel av den konsentrasjonen europeiske flyselskaper kan fly over.

– Kombinert med andre målinger burde en enkel detektor på et fly være i stand til å advare piloter hvis flyet beveger seg inn i områder med faretruende høye konsentrasjoner av aske, sier Harrison til New Scientist.

Seniorforsker Jørgen Brandt fra Danmarks Miljøundersøgelser, Aarhus universitet, er ikke overbevist om at ideen kan settes ut i praksis.

– Det høres interessant ut. Men man kan få mange feilmålinger fordi man allerede har mange elektriske ladninger i atmosfæren, for eksempel er knyttet til vanndråper og vanndamp i atmosfæren.

– Det er disse spenningene som fører til lyn og torden når de blir kraftige nok. Men hvis man kan finne en måte å skille de ulike typene signaler, kunne det fungere, sier han.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse:

Environmental Research Letters, DOI: 10.1088/1748-9326/5/2/024004