Både din barndoms skolebøker og dagens leksikon har fortalt deg at Etna på den italienske øya Sicilia en vulkan.

Og hvorfor skulle de ikke det? Etna har hatt en rekke utbrudd på 1900-tallet og 2000-tallet, med lava og det hele.

Men nå spør den italienske geologen Carmelio Ferlito om Etna egentlig er en ordentlig vulkan, ifølge magasinet New Scientist. Etnas utslipp har nemlig noe mystisk ved seg som er kjent for vulkanforskere. Gassene fra vulkanen kan tyde på at den fôres mye av vann i tillegg til smeltet stein, mener Ferlito som har publisert funnene sine i tidsskriftet Earth-Science Reviews.

Er Etna bare en gigantisk varm kilde? spør han - kanskje satt litt på spissen - i tittelen på den nye forskningsartikkelen sin.

– Artikkelen til Carmelo Ferlito er en forfriskende ny tilnærming til et problem som har plaget vulkanologer til en stund nå, sier Morgan Thomas Jones. Han er forsker på Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo.

Han synes imidlertid at tittelen på Ferlitos vitenskapelige artikkel: Mount Etna volcano: Just a giant hotspring! er å trekke det for langt. 

– Det er ikke en varm kilde, det er veldig tydelig en vulkan, men spørsmålet Ferlito stiller, er verdt å undersøke, sier Jones til forskning.no.

Noe som ikke stemmer

Så hvorfor tviler den italienske geologen, som jobber ved University of Catania bare tre mil fra Etna, på at gassene fra vulkanen kommer fra andre kilder enn smeltet stein fra dypet?

Litt som kullsyren er blandet med brusen i en lukket flaske, ligger gassen i lommer i magmaen under jorda når vulkanen ikke har utbrudd. Men når magmaen, den smeltede steinen, begynner å bevege seg mot overflaten, skilles gassene ut. Utbruddet blir med en blanding av gass og flytende stoff, nemlig lava.

Problemet er at mengden gasser som Etna slipper ut, ikke stemmer overens med mengden lava som spys ut. Trass i stor aktivitet fra Etna, kommer det ikke på langt nær nok lava fra den til å kunne produsere all damp, karbondioksid og svovel som den slipper ut.

Forholdet mellom dette er nemlig noe forskere undersøker i laboratorier, ifølge Jones.

Eksperimenter som gjenskaper trykket og temperaturene som ligner på forholdene mange kilometer under jordens overflate, har vist at det finnes en grense for hvor mye gasser magmaen kan lagre.

– Når vi sammenligner mengden gasser det er mulig å løse opp i magma, med mengden gasser som vi måler at kommer ut av vulkaner, stemmer ikke tallene vi får med hverandre, sier han.

Det finnes forhold som kan forklare noe av dette, som for eksempel hva slags type vulkan det er snakk om.

Men selv om vi tar dette i betraktning, har vi ikke en god nok forklaring på misforholdet mellom mengden gassen og mengden lava, ifølge Jones ved Universitetet i Oslo.

Får vann fra underjordisk kammer?

Det er mulig at mye av magmaen synker ned igjen i vulkanen etter å ha sluppet løs gass, skriver magasinet New Scientist om saken. Hvis det er dette som skjer, kan det forklare hvorfor det kommer så mye gass i forhold til lava.

Men for å i det hele tatt få så store gassutslipp som Etna har, vil det i så fall kreve det at den får en tilførsel av ti nye tonn med magma hvert eneste sekund, og det vil få den til å ese ut som en ballong, ifølge ham. Det er ikke spor av dette fenomenet på Sicilia.

Derfor foreslår Ferlito at det kan være lommer som er rike på vann – inni jorda – som forsyner vulkaner som Etna, skriver New Scientist. Ferlito refererer her til at det stadig blir mer forskning som tyder på at det finnes store mengder vann dypt inne i jorda.

Et alternativ til Ferlitos teori er at mye av gassene fra Etna siver opp fra et sted mye dypere nedi magma-rørsystemet til vulkanen. 

– Bør være relativt lett å teste

Det er ikke sikkert vi trenger å leve i uvisshet om hvor gassene til Etna stammer fra så lenge. Det bør være mulig å teste hypotesen til Ferlito med såkalte isotop-analyser, mener Jones.

– Ulike deler av jordas system har ofte varierende isotop-signaturer. Hvis du måler disse isotopene, kan du finne ut hvilket reservoar stoffene mest sannsynlg kommer fra, sier Jones.

Forskjellige isotoper av et grunnstoff har samme antall protoner i kjernen, men forskjellig antall nøytroner.

Det er dette han mener det er mulig å teste for å skille fra hverandre hvor gassene til Etna kommer fra. Kommer de fra et digert vannlager eller ikke?

– Nå er det mulig å måle isotoper for karbon, oksygen og svovel og mange andre grunnstoffer som finnes i gasser fra magma.

Det burde være mulig å sjekke om de ekstra gassene som vi ser kommer når Etna har en signatur som tyder på at de kommer fra et sted ikke så langt nede, som for eksempel fra jordskorpa eller fra sjøvann, eller en som tyder på at de kommer fra et dypere sted - fra jordens mantel, mener vulkanforskeren

– Vitenskapens framskritt kommer når vi omhyggelig tester og utfordrer etablerte ideer. Carmelo Ferlitos hypotese utfordrer absolutt etablert teori, men den bør være relativt enkel å teste.

Referanser:

C. Ferlito: Mount Etna volcano (Italy). Just a giant hot spring! Earth-Science Reviews, februar 2018. Sammendrag.