Å beregne issmelting i Arktis er vanskelig. Hvis den komplekse varmetransporten fra vann til is ikke tas med i beregningen, kan smeltehastigheten i utkanten av issonen overvurderes kraftig.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det påpeker Anders Sirevaag i sin doktoravhandling.
Varmt vann + is = smelting, ikke sant? Neida, det er ikke fullt så enkelt i praksis.
Når sjøis i utkanten av det arktiske isdekket driver inn i varmere vann (”varmere vann” i denne sammenhengen betyr litt mer over frysepunktet) fører ikke temperaturstigningen automatisk til tilsvarende like mye smelting.
Bremses av dobbeldiffusjon
For å smelte isen må varmeenergien krysse en tynn grenseflate mellom sjøvannet og isen, der transporten av varme og salt avhenger av molekylær aktivitet i en prosess kalt dobbeldiffusjon.
Tidligere forskning har vist at effekter fra dobbeldiffusjon bremser issmeltingen – noe Anders Sirevaag bekrefter i sin doktoravhandling ved Universitetet i Bergen.
Samspill mellom vann, is og luft
Sirevaag har undersøkt struktur, utveksling og interaksjon mellom vann, is og luft i grenseflaten under isen.
Dette samspillet er en viktig del av det polare klimasystemet. Isen fungerer som et lokk og påvirker blandingsprosessene i havet nedenfor, i tillegg til å isolere vannet mot den kalde lufta og reflektere varmestråling fra sola.
Kan overvurdere 20-30 prosent i smelting
Vintermålinger fra havområder rundt Svalbard viser at issmeltingen definitivt bremses av dobbeldiffusjon. ”Hvis man ikke tar hensyn til dobbeldiffusjons-effekter ved grenseflaten, vil smelteraten bli overvurdert med opptil flere centimeter per dag”, skriver Sirevaag.
- Disse effektene utgjør omtrent to centimeter per dag for forholdene nord for Svalbard. I dette tilfellet utgjør det en reduksjon på 20-30 prosent i issmelting, sier han til Forskning.no.
Ingen total polareffekt
Men dette vil ikke påvirke den totale avsmeltingen av sjøis i Arktis, understreker Sirevaag. Prosessen har ikke noen effekt i sentrale deler av Arktis, men foregår i de ytterste, marginale issonene.
- Det vil i praksis bety at isen driver lengre før den smelter, i forhold til hva man beregner uten å ta hensyn til slike effekter.
- Det vil si at enkelte områder har et større isdekke enn man ville antatt med en mer “naiv” beregning av smeltingen, forklarer han.
Feilaktig smeltemodell
Annonse
Med mer isdekke enn beregnet kan mer av solenergien reflekteres istedet for å absorberes av havet.
Uten å ta hensyn til dobbeldiffusjons-effektene ville man ende opp med en feilaktig modell, og beregnet at de marginale issonene ble isfrie tidligere, med mer varme absorbert i havet og enda mer akselerert smelting.
