Lærer mer naturfag når fagbegrep kuttes

En stein kan kalles magmatisk, men den kan også kalles prikkete.  Med det ene begrepet forstår eleven ofte fint lite av geologi. Med det andre kan faget bli mer forståelig.

Publisert
Naturfag er vanskelig, får vi ofte høre. Slik trenger det ikke å være, mener ekteparet Merethe Frøyland og Jørn Hurum. Hjemme på kjøkkenet har de hatt idédugnad om hvordan man kan gjøre geologifaget enklere. (Foto: Ingrid Spilde)
Naturfag er vanskelig, får vi ofte høre. Slik trenger det ikke å være, mener ekteparet Merethe Frøyland og Jørn Hurum. Hjemme på kjøkkenet har de hatt idédugnad om hvordan man kan gjøre geologifaget enklere. (Foto: Ingrid Spilde)

En dag satt geologekteparet Merethe Frøyland og Jørn Hurum hjemme på kjøkkenet og drodlet: Kan man lære barn geologi på en smartere måte?

Selv hadde de lært at bergartene kan deles inn i tre grupper: De magmatiske, de metamorfe og de sedimentære. Foreleserne deres ved universitetet fylte hele tiden på med vanskelige ord. Men ingen fokuserte på hvordan dette kunne observeres ute i felt.

Da Merethe Frøyland var ferdig med hovedfaget sitt i geologi, fikk hun rett og slett panikk:

– Bekjente kom til meg med steiner og spurte hva de het. De mente det opplagt måtte være noe jeg visste som geolog. Men jeg ante ikke!

– På Blindern hadde jeg lært masse fagbegreper. Men de var ubrukelige da jeg tok turen fra universitetet og ut i norsk natur.

Drodlingen på kjøkkenet hos ekteparet Frøyland og Hurum ble fulgt av enda flere drodlinger, og til slutt nådde de en konklusjon: Stein kan grovt deles inn i tre grupper: De som er prikkete, de som er stripete og de som er lag på lag med fossiler.

Hele familien i arbeid

Frøyland, som til daglig jobber ved Naturfagssenteret på Universitetet i Oslo, har til oppgave å forske fram og teste ut nye og bedre måter å formidle naturfag til skoleelever. 

I denne filmen lærer Merethe Frøyland naturfagslærere hvordan de kan legge opp undervisningsopplegg i geologi.

Hun bestemte seg for å prøve ut sin nye modell i datterens barnehage og ba om hjelp av mor og søster, som begge jobber i barnehage: Hvordan formidler man geologi-fagstoff til 5-6-åringer?

De ga henne et tips: Små unger må først lære å forstå mønstre. Det er en del av pedagogikken i barnehagene.

Mor og søster foreslo at Merethe burde begynne med å samle inn masse hverdagslige ting. Ting som var prikkete og stripete.

– Jeg gikk helt bananas og begynte å samle på alt mulig som var prikkete og stripete. Kopper og klær som hadde ulike prikker, i forskjellige farger og størrelser. Så spurte jeg ungene om hva disse tingene hadde felles. Da kom de fram til at de var prikkete og stripete, men likevel ganske forskjellig.

– Så sa jeg til barna at slik er det med steiner også. Og ba dem om å gå ut og lete etter prikkete og stripete steiner.

Lekte lavaleken

Da Frøyland og Hurum kom for å hente datteren i barnehagen den dagen, sto det bøtter fulle av prikkete og stripete steiner rundt omkring. Noen dager etter fikk barna vite at de forskjellige steinene hadde et navn. Deretter fortalte Merete Frøyland dem hvorfor noen steiner ble prikket og noen ble stripete.

Da satte ungene i gang med å lage vulkaner. Denne gangen var det ikke med lavamonstre, men med flytende lava og prikkete steiner.

Merethe Frøyland skjønte nå at hun var inne på et pedagogisk spor som fungerte. Hun hadde klart å bygge et skjelett i hodene til barna, sånn at nye begreper hadde en plass å gjøre av seg.

Slik startet et undervisningsopplegg og deler av forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter.

Steingale andreklassinger

I jobben sin ved Naturfagsenteret holder Frøyland jevnlig kurs for naturfaglærere. Da hun fortalte dem om denne skissen til et nytt undervisningsopplegg, var det særlig én lærer som ble begeistret: 

– Da jeg hørte om disse prikkene og stripene fikk jeg en ny holdning. Jeg begynte å se nedover når jeg var ute og gikk tur, forteller lærer Anne Cathrine Hammerborg ved Berger skole på Nesodden.

– Jeg fikk veldig lyst til å prøve dette ut i klassen min. Vi samlet klasserommet fullt av stein. Først sorterte vi dem: Hva er et prikkete mønster? Hva er stripete mønster? Det tok fullstendig av. Klassen ble steingale og ville lage vulkaner og gå på fossiljakt hele tiden, forteller hun.

Lærer Anne Cathrine Hammerborg har prøvd ut undervisningsopplegget til Merethe Frøyland på flere klasser ved Berger skole på Nesodden. (Foto: Annette Tingstad)
Lærer Anne Cathrine Hammerborg har prøvd ut undervisningsopplegget til Merethe Frøyland på flere klasser ved Berger skole på Nesodden. (Foto: Annette Tingstad)

Hammerborg opplevde at det ikke alltid er helt lett å identifisere steiner. Noen var nemlig både prikkete og stripete.

– Men det løste vi greit. Sånne steiner kastet vi bare. Så plukket vi heller opp noen nye.

Hun har prøvd ut opplegget også blant femteklassinger og sjuendeklassinger. Suksessen har vært like stor.

Nytt blikk på eget lokalmiljø

Nesodden-elevenes forhold til hjemstedet er endret etter at de ble bevisst hvilke steiner de har rundt seg der de bor, mener Hammerborg.

Ungene på Berger skole ble raskt nysgjerrige på mer kunnskap.

– De spurte: Hvorfor finner vi nesten ingen prikkete steiner her? Hva har egentlig foregått her på Nesodden?

Det visste ikke Hammerborg noen ting om. Hun syntes geologi var helt grusomt da hun selv gikk på skolen. Nå måtte hun lære seg mer. Hammerborg tok kontakt med Frøyland igjen.

Steinene på Nesodden

Da fikk hun vite at på Nesodden er det mest stripete stein på grunn av en dramatisk hendelse for rundt 300 millioner år siden. Da sprakk jordskorpen opp i Oslofeltet, og det ble en svær sprekk som går nord-sør langs Oslofjorden. Det er den som gjør at Nesodden er så bratt på vestsiden ned mot fjorden.

Det er få prikkete steiner på Nesodden, lærte elevene. Det skyldes en dramatisk hendelse for 300 millioner år siden. (Foto: Annette Tingstad)
Det er få prikkete steiner på Nesodden, lærte elevene. Det skyldes en dramatisk hendelse for 300 millioner år siden. (Foto: Annette Tingstad)

En tilsvarende sprekk går fra Larvik opp mot Kongsberg. Mellom disse to sprekkene datt alt ned. Opp kom masse vulkaner. Det er derfor Oslofeltet har så mye prikkete steiner.

Men altså ikke på Nesodden, som ligger akkurat utenfor området som datt ned. Derfor er det så få prikkete steiner på Nesodden.

Hammerborg opplever at mange av kollegene hennes er engstelige for å lære bort geologi uten faguttrykk, fordi de selv ikke kan nok geologi til å svare på ungenes spørsmål.

Nå samarbeider Frøyland og Hammerborg om et undervisningsopplegg.

Andreklassingene kunne mye mer

Naturfagssenteret ved Universitetet i Oslo har også hatt et forskningsprosjekt om feltarbeid i geologi på videregående skole.

– Dette satte oss på en idé. Hvor mye kan egentlig elever på videregående som har hatt en tradisjonell geologiundervisning, sammenliknet med våre andreklassinger?

Forskerne viste andreklassinger og videregående-elever identiske steinsamlinger og ba dem om å klassifisere steinene og fortelle hvorfor de så ut som de gjorde.

Resultatet var oppsiktsvekkende.

Elevene på videregående brukte lang tid, de kunne mange begreper, men var totalt hjelpeløse når de skulle identifisere steinene. De klarte ikke å bruke begrepene de hadde lært på steinene de så.

Mens nesten ingen videregåendeelever klarte å sortere steinene riktig, klarte andreklassingene det på et halvt minutt og uten problem.

Less is more

Merethe Frøyland mener at naturfagundervisning ikke kan gjøres for enkel.

Faguttrykk og begreper er viktige. Men det er ikke mange begreper som er så sentrale at de må læres.

– Det gjelder å finne ut hvilke, og kutte ut alle de andre.

Og så må man finne den magiske broen mellom begrepene og kunnskapen. Ikke server all kunnskapen på et fat! La elevene få mulighet til å tenke selv. Vis elevene en samling prikkete steiner, og spør: Hva har disse steinene til felles?

Det vil alltid være noe som ikke stemmer i et slikt forenklet system, som elevene på Nesodden så da de skulle sortere stein. Men hvis en stein ikke passer inn i en kategori, ja så kast den. Finn heller en ny.

– Skal du ta en doktorgrad i geologi, så bør du nok vite alle nyansene. Men før den tid behøver du ikke det, mener Frøyland.