De som trodde at nordpolen ligger midt under et lite flagg oppe i Arktis et sted, tar feil. Sannheten er at jordas magnetiske poler beveger seg hele tiden. Men nå øker uroa i magnetismen for hvert år som går, og mange lurer på om polene rett og slett er i ferd med å bytte plass.

Gammel oppdagelse

I 1831 fant engelskmannen James Ross den magnetiske polen. Men da Roald Amundsen skulle leite den opp igjen i 1904, hadde den stukket av gårde, og befant seg minst 50 kilometer fra stedet som Ross hadde krysset av.

Vandringa fortsatte opp igjennom 1900-tallet, med en gjennomsnittsfart på ti kilometer i året. Men i det siste har tempoet økt. Nå raser polen av sted i 40 kilometer per år, og for øyeblikket suser den rundt i Nord-Canada et sted. Med dagens fart havner den imidlertid i Sibir før vi vet ordet av det.

- Vi drar vanligvis ut og sjekker posisjonen hvert femte år, sier Larry Newitt fra Geological Survey of Canada til Science@NASA. Men vi er nok nødt til å dra oftere nå som den beveger seg så fort.

Flere forandringer

I tillegg til at nordpolen vimer rundt oppe i Arktis, lager de magnetiske krumspringene røre andre steder på kloden også. I Afrika driver kompassnålene med én grad i året, og det globale magnetfeltet er blitt ti prosent svakere i løpet av de siste hundre årene.

Alt dette kan være tegn på at jordas beskyttende magnetfelt er i ferd med å pakke sammen, og at polene forbereder seg på å bytte plass. Det blir i så fall ikke første gang.

Undersøkelser av gammel stein viser nemlig at slike magnetflipp har skjedd med ujevne mellomrom gjennom hele historien. Mye tyder på alle skiftene har kommet etter en periode med uroligheter i magnetfeltene.

Gjennomsnittlig tar det 300 000 år mellom hver helomvending, men nå er det 780 000 år siden sist gang. Har vi en ny polflipp i vente?

Farlig flipp?

Hele prosessen, hvor nord og sør bytter side, tar noen få tusen år. I mellomtida vil de lange feltlinjene mellom polene forsvinne. Og det høres jo en smule skummelt ut, i og med at det er feltet rundt kloden som beskytter oss mot farlig stråling og partikkelstormer fra verdensrommet.

Men i følge Gary Glatzmeier fra University of California kommer ikke magnetfeltet til å forsvinne helt.

- Det blir bare mer komplisert, sier han til Science@NASA.

Glatzmeier og kollegaene har laget en gedigen datamodell som har simulert jordas magnetfelt igjennom tusenvis av år. Modellen ser ut til å stemme godt overens med hva som har skjedd til nå, og forskerne tror den kan forutsi hva som hender neste gang feltet går amok.

Magnetrot

I stedet for lange, ryddige magnetlinjer fra pol til pol, får vi ei skikkelig floke. Flere mindre poler popper opp hvor som helst på kloden, og mellom dem går et virvar av vridde magnetlinjer.

Men det er fortsatt et magnetisk felt, og det beskytter oss fremdeles fra stråling og solstormer, skriver Science @NASA.

Dessuten kan det godt hende de små tumultene vi nå ser i magnetfeltet slett ikke dreier seg om noe nytt polskifte, påpeker forskerne. I forhold til gjennomsnittet den siste millionen med år, er dagens magnetfelt faktisk dobbelt så sterkt som vanlig.

Med litt flaks forblir Norge i Norden i enda noen hundre tusen år.

Lenke:

Science@NASA: Earth’s Inconstant Magnetic Field