Mennesker som oss har bodd på jorden i flere hundre tusen år, men vi har vært gjennom noen dramatiske endringer i de siste århundrene.

Teknologi og kommunikasjon har gjort verdenssamfunnet større enn noensinne. På 1500-tallet levde det rundt 500 millioner mennesker på jorden. Rundt 1916 var folketallet mer enn tredoblet: omtrent 1,8 milliarder.

Hundre år senere har vi blitt over 7 milliarder mennesker, og vi har bearbeidet rundt halvparten av jordens overflate, ifølge en ny studie.

Men kan påvirkningen vår sammenlignes med det at blomstrende planter og nye insekter tok over jorda for 145 millioner år siden? Eller med den enorme perm-trias-masseutdøingen for 250 millioner år siden da 96 prosent av alt liv i havet og over 70 prosent av alt livet på landjorda forsvant?

Forskere har lenge kranglet om vi mennesker skal få vår egen geologiske tidsalder. Tilhengerne kaller den antropocen, som betyr noe sånt som menneskeepoken.

• Les også: Mener at menneskets tidsalder begynte i 1945

Uenighet

Men hvordan skal epoken vår defineres? Har vi endret naturen så mye at vårt geologiske lag vil skille seg merkbart fra de eldre lagene, og når begynte denne tiden?

– Om tusenvis av år er det helt sikkert fortsatt mulig å se spor etter vår sivilisasjons påvirkning på jorden, sier John-Inge Svendsen til forskning.no. Han er professor ved institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Men denne epoken begynte for så kort tid siden at det føles litt oppkonstruert å snakke om en egen menneskelig geologisk tid allerede nå, mener han.

Men det er mye uenighet om temaet. forskning.no har også snakket med Henrik Svensen, seniorforsker i geologi ved Universitetet i Oslo, som mener at det burde bli en offisiell del av geologien.

Istiden

En internasjonal forskergruppe har nå gått gjennom bevisene som støtter antropocen-hypotesen, og resultatene deres er publisert i tidsskriftet Science.

Epoken vi lever i nå kalles holocen, og startet for rundt 11 700 år siden, da den forrige istiden sluttet.

Da steg blant annet verdenshavene med rundt 120 meter på grunn av istidssmeltingen. Oppvarmingen av jorden varte i 1600 år, og iskjerner forteller om dramatiske endringer i klimaet på jorden.

Holocen er underordnet kvartær-perioden, som begynte for rundt 2,6 millioner år siden. Denne perioden er delt inn i to epoker: pleistocen og holocen.

Men hvis antropocen skal inn i systemet, når begynner den egentlig?

1950?

Noen forskere mener denne den menneskelige epoken begynte for lenge siden, siden mennesker har endret jordoverflaten og sluppet ut forurensning i atmosfæren i tusenvis av år, for eksempel ved gruvedrift og jordbruk.

Forskerne bak den nye studien tar ikke et endelig standpunkt, men foreslår 1950. Tiden etter 1950 har blitt kalt den store akselerasjonen, og befolkning, verdensøkonomi, forurensning og produksjon tok virkelig av i siste halvdel av det 20. århundre.

Spesielt kan tingene vi lager vare i millioner av år. Mennesker har framstilt mange ulike materialer som ikke oppstår av seg selv i naturen, og noen materialer har vi laget enorme mengder av.

Det finnes nesten ikke ren aluminium i naturen, men vi har framstilt opp mot 500 milliarder tonn siden 1950.

Det samme gjelder betong. Omtrent halvparten av all betongen som noen gang er produsert har blitt laget de siste 20 årene, ifølge denne studien. Dette er vanvittige 25 billioner tonn.

Alle disse materialene vil hope seg opp i byer og bli til nye geologiske lag i løpet av millioner av år. Plast vil kanskje bil fossilisert og kan dukke opp i en fjern framtid.

• Les også: Er vekst en menneskelig drift?

Atombombe-støv

En av de mest destruktive teknologiene vi har utviklet setter også tydelige spor.

Prøvesprengninger av atombomber etter andre verdenskrig sendte massevis av radioaktivt støv opp i atmosfæren, og vind og vær bærer dette med seg over hele jorden. Norge har også fått sin dose av det globale nedfallet.

Støvet inneholder radioaktive stoffer som er veldig sjeldne i naturen, for eksempel isotopen Plutonium-239. De radioaktive stoffene har halveringstider og vil forsvinne, men noen isotoper varer i hundretusenvis av år.

Kunstgjødsel

Forskerne nevner også mange andre spor etter mennesker, som høyere CO2- og metanutslipp som blir tydelige i isprøver. Den storstilte bruken av kunstgjødsel har også gitt mye mer nitrogen og fosfor i jorden.

Vi mennesker har dermed endret kretsløpet til flere grunnstoffer på jorden, ifølge forskerne.

• Les også: - Karbonets kretsløp ikke så sårbart

Hvis klimaendringer fører til et mye høyere havnivå, vil dette også vises i de geologiske lagene. På samme måte som ved slutten av den siste istiden, vil forskere i en fjern framtid kanskje kunne se hvordan havet når nye landområder.

Flere dyrearter forsvinner enn før, og flere spekulerer i om vi er inne i den sjette masseutryddelsen av dyr på jorda. Dette skillet kan også kanskje dukke opp i fossilhistorien i en fjern framtid, på samme måte som vi har oppdaget tidligere masseutryddelser.

Forskerne argumenterer for at det har oppstått så store forskjeller at man kan trekke et skille mellom holocen og antropocen.

• Les også: Folk skaper ny geologisk tidsalder

 – Ikke hensiktsmessig

– Jeg ser ikke helt hensikten med å definere denne epoken nå, sier geologiprofessor John-Inge Svendsen til forskning.no.

Han sier det er godt dokumentert at mennesker har en stor påvirkningskraft på jorden, men tror vi trenger litt avstand før vi kan bestemme når denne epoken begynner.

Geologer blir enige om inndelingene mellom perioder og epoker etter mye debatt. Overgangene blir markert av tydelige geologiske spor, og Svendsen ser ikke helt behovet for å opprette en ny epoke nå.

– Det er ikke særlig praktisk å ha en epoke som foreløpig bare varer i noen få tiår.

Han peker også på de store usikkerhetene som er knyttet til begynnelsen på epoken. Svendsen tror det er bedre at framtidens geologer ser på saken.

– Hvis det viser seg i framtiden at klimaendringene i vår tid blir dramatiske, og det er et vendepunkt i geologien, så er det hensiktsmessig med en epoke som heter antropocen.

– Åpner mange perspektiver

– Jeg synes geologer burde bli enige om en definisjon på antropocen, og at det burde innføres som en definert geologisk epoke, sier Henrik Svensen til forskning.no. Han er seniorforsker i geologi ved Universitetet i Oslo.

– Så får man krangle om de forskjellige definisjonene på epoken, slik som geologer alltid har gjort om perioder og epoker. Det er et begrep som allerede er i bruk, men det er fortsatt ikke definert.

Han er klar på at det fortsatt er mange usikkerheter.

– Noen har foreslått at epoken burde starte for 8000 år siden, siden det var da jordbruket begynte i stor skala. Du finner rester av menneskelig aktivitet på utrolig mange forskjellige steder.

– Og vi vet ikke hvor kraftige endringer dette innebærer, eller hvilket nivå av klassifiseringssystemet dette faktisk skal inn på, om det skal være en epoke underordnet kvartær-perioden, eller en helt ny periode.

I geologisk perspektiv har mennesker vært på jorda i veldig kort tid, men det kan likevel være nyttig med en egen periode, mener Henrik Svensen.

– Vi trodde før at omveltninger skjedde over lang tid, men nå tror vi at masseutryddelser og dramatiske endringer går mye raskere. Det kan bare ta noen få tusen år.

Ikke bare klimaendringer

Han forteller at antropocen handler om mye mer enn bare geologi. Han mener det gir et annet perspektiv på menneskeskapte endringer på jorden, som går langt utover det vi kanskje tenker først på: klimaendringer.

– Antropocen omfatter mye mer enn bare klimaendringer. Det handler om vårt forhold til naturen og vår egen historie og framtid. Det går også utover geologien, og det er mange forskjellige fagfelt som jobber med dette.

Henrik Svensen mener også at begrepet har en politisk dimensjon.

– For at antropocen-begrepet skal tas i bruk, må folk også anerkjenne at menneskeskapte endringer på jorda er veldig store. 

Referanser:

Waters mfl: The Anthropocene is functionally and stratigraphically distinct from the Holocene. Science, januar 2016. DOI: 10.1126/science.aad2622. Sammendrag.