Det begynte nesten som en tilfeldighet.

De møttes ved en sammenkomst ved Yale University, og da historikeren Joseph Manning fortalte om noen opprør i Egypt, gjenkjente klimaforskeren Francis Ludlow årstallene.

Det var noen år med kraftige vulkanutbrudd, så Ludlow viste Manning en studie med grafer over vulkanutbrudd i den perioden.

– Han viste meg studien, og jeg tenkte: «Det der ser veldig kjent ut». Det var utrolig, forteller Manning, som er forsker ved Yale University i USA.

Deretter begynte de å samle en gruppe forskere fra ulike felt. Og samarbeidet har vært fruktbart: I en ny studie drar forskerne sammenheng mellom vulkanutbrudd og sosial uro og opprør i Det gamle Egypt.

– Vi kan ikke komme utenom klima som en faktor for historiske begivenheter. Selvfølgelig er klimahistorie og sosial historie forbundet, sier Francis Ludlow, klimahistoriker fra University of Dublin i Irland. Han er en av de andre forfatterne av studien.

Forskerne har sammenlignet geologiske data om vulkanutbrudd med blant annet opptil 1400 år gamle opptegnelser over Nilens vannstand. De kunne konstatere at i årene etter store vulkanutbrudd var det mye mindre vann i Nilen. Det hadde avgjørende betydning for landbruket rundt Nilen.

– Det er bemerkelsesverdig hvis det er ren tilfeldighet, sier Ludlow,

Ifølge forskerne kan oppdagelsen også si noe om vulkaners innflytelse på samfunn gjennom hele historien. Og i vår egen tid.

Interessant – men ikke overraskende

– Det er en veldig interessant artikkel. Det er ikke så overraskende, men det er en interessant idé at vulkansk aktivitet kan påvirke det tropiske klimaet, sier Eigil Kaas, professor i klima- og geofysikk ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet. Han har lest studien, men ikke vært involvert i forskningen.

– Det ser statistisk veldig robust ut, påpeker han. 

Kaas påpeker at det ikke ny kunnskap at store vulkanutbrudd kan påvirke klimaet.

– Men det er nok første gang at det er dokumentert så klart, sier han.

Vulkaner kan ha stor betydning for jordens klima

Når en vulkan får et utbrudd, sender den en masse partikler i atmosfæren. Hvis utbruddet er spesielt stort, vil mange partikler ende høyt oppe i stratosfæren. Her kan de henge og reflektere sollyset tilbake ut i verdensrommet. Det betyr at det kommer mindre varme til jorden, og derfor fordamper det mindre vann fra havet. Det betyr igjen mindre regn, forklarer forskerne.

– Nilen er, som mange andre elver, utrolig følsom overfor nedbørsmengder. Så når det er store variasjoner i nedbør, har det stor effekt på vannstanden i Nilen, sier Eigil Kaas.

Nilen får regn fra monsunvindene. Men de er også drevet av varme og vanndamp, forteller Francis Ludlow

Litt kjøligere vær på kloden kan altså gi lite vann i Nilen. Derfor mistenkte forskerne at egypterne, som levde langs Nilen, ville ha merket store konsekvenser av de voldsomme vulkanutbruddene.

Sammenlignet historisk data med iskjerneboringer

For å lete etter sammenhengen mellom vulkanutbrudd og Nilens tilstand, så forskerne på det såkalte nilometeret, som dokumenterer vannstanden år for år fra 622 og opp til 1902.

Dette dokumentet kunne de sammenligne med data fra iskjerneboringer. Iskjerneboringer kan fortelle når det har vært vulkansk aktivitet på jorden fordi aske og partikler fra vulkanene avleires i snøen på innlandsisen på Grønland. Dermed kan man bore seg frem til opplysninger om fortiden i innlandsisen. Jo dypere man borer, jo lenger tilbake i tiden reiser man.

Iskjerneboringene kunne vise at det var kraftig vulkansk aktivitet rett før de årene der det var lav vannstand i Nilen. Hver gang.

Nilen var livsblodet for Egypt

Nilen hadde enorm betydning for Det gamle Egypt ifølge historiker Joseph Manning fra Yale University i USA. Han er førsteforfatter for studien.

– Den er livsblodet for området. Den årlige oversvømmelsen var grunnlaget for økonomien. Hele samfunnet var bygget opp rundt oversvømmelsene, sier han.

Oversvømmelsene ble utnyttet av bøndene til å vanne jorda rundt om Nilen. I det tørre Egypt var Nilen den viktigste kilden til vann. Derfor hadde det også fatale konsekvenser for avlingen når Nilens vann ikke steg nok.

Sosial uro faller sammen med vulkansk aktivitet

Forskerne hadde nå tilstrekkelig grunn til å tro at vulkansk aktivitet kunne ha betydning for vannet i Nilen. Men nilometeret går bare tilbake til år 622 e.Kr., så forskerne gikk til enda eldre kilder.

Ptolemeerne styrte Egypt fra år 305 til omkring år 30 f.Kr. De var opprinnelig grekere som styrte Egypt under Aleksander den Store, og som senere grunnla et kongedømme der.

Kilder fra dette riket vitner om ulike former for sosial uro i Egypt. Disse oppstandene faller også sammen med vulkansk aktivitet. Det tyder altså på at lav vannstand i Nilen kan ha provosert sosial uro.

– Hvis Nilen endrer seg, og jordbruket gir mindre utbytte, men staten fortsatt å drive inn skatt som før, blir folk sinte. Det handlet ikke nødvendigvis om misnøye med en fremmed statsmakt, men om bønder som sier stopp, forteller Manning.

Han mener studien åpner for et mer nyansert bilde av årsakene til historiske prosesser.

– Før i tiden har alle årsaksforklaringer vært politiske. At politikk har drevet historien. Men nå kan vi se at det ikke bare er politikk. Klimaet har også spilt en rolle, sier Manning.

Er vi forberedt i dag?

Forskerne mener også at de klimatiske konsekvensene er verdt å ta i betraktning i dag. Nilen er i dag et spenningsfelt mellom landene Etiopia, Egypt og Sudan, som alle er veldig avhengige av den.

Skulle det komme et kraftig vulkanutbrudd et sted på jorden, som påvirker klimaet på den måten vi har sett før, kan det føre til ytterligere spenninger, mener både Joseph Manning og Francis Ludlow.

– Det er verdt å vurdere hvor forberedt vi er, sier Ludlow.

Forskning på tvers av vitenskaper

Det spesielle ved denne studien er også kombinasjonen av flere vitenskaper, mener forskerne. Ved å sammenligne historiske dokumenter med geologiske data kunne forskerne si noe om noen klimatiske forhold som ikke var kjent av historikere.

– For å være helt ærlig så elsker jeg det! Jeg tror det er fremtiden for historieforskning. Men på den annen side er det også vanskelig. Vi må finne et felles språk, sier Manning.

Det vitenskapelige språket nevner også Ludlow som en utfordring:

– Vi snakker engelsk, men vi snakker likevel forskjellige språk. Vi må lære hverandres språk. Noen ganger kan det være en vanskelig prosess. Men vin og øl kan hjelpe til, forteller han.  

Referanse:

J.G. Manning mfl: «Volcanic suppression of Nile summer flooding triggers revolt and constrains interstate conflict in ancient Egypt», doi: 10.1038/s41467-017-00957-y

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.