Hvorfor velger noen å bli forsker, og hvordan velger de fra mylderet av ting man kan tenkes å forske på?

Forskerne vi har snakket med til denne artikkelen har en ting til felles; de er ikke redde for å være utendørs i all slags vær.

Men geofag er et stort felt, og forskerne jobber svært ulikt.

Det ser imidlertid ut til at katastrofer og kriser er noe man må interessere seg litt for hvis man skal ta samme vei som en av disse tre forskerne.

Glasiologen

Jon Ove Hagen er professor og glasiolog ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (UiO).

Glasiologi er læren om isbreer.

- Jeg forsker på breene i Arktis, særlig Svalbard. Mer bestemt isbreenes respons på klimaendringer, forteller Hagen.

Han ble interessert i breer på 70-tallet da han jobbet med hovedfag på Hardangerjøkulen, Norges sjette største isbre.

- Den gangen var det mer at jeg ville kombinere felt og uteliv med en mer teoretisk tilnærming, og så har klimadelen kommet senere.

Forskeren falt for feltet fordi han synes det er spennende å se hvordan klima påvirker naturen.

- Det vi gjør har fått mye større oppmerksomhet nå enn det hadde da vi begynte, ettersom det har vært mye mer fokus på klimaendringer de siste to tiårene.

- Og det morsomme er at du fortsatt kan komme ut i felt og gjøre målinger og sette data inn i en større sammenheng, sier han.

Snøstorm og telt

Men det er ikke bare moro i felten.

- Du glemmer ofte de negative tingene. Hvis du ligger fire døgn i et telt i snøstorm på Svalbard er det jo gjerne både positivt og negativt det.

- Det er spennende, men kan også være slitsomt, konkluderer Hagen.

Forskning.no spør om det er noe spesielt fra sitt felt han vil dele med forskning.no-leserne.

- Når vi snakker om globale havnivå er det noen som tror at det bare er smelting fra Grønland eller Antarktis som betyr noe.

- Men de neste førti til femti årene kommer det minst like store bidrag til havnivå fra de mindre breene på kloden, sier glasiolog Hagen.

Seismologen

Louise Wedderkopp Bjerrum er seismolog ved Universitetet i Bergen (UiB).

Seismologi er læren om jordskjelv.

- Jeg forsker på jordskjelvrisiko, sier Wedderkopp Bjerrum.

Hun forteller at hun i doktorgraden sin  jobbet med computersimulering av ulike jordskjelvscenarioer i områder det tidligere har vært jordskjelv.

Wedderkopp Bjerrum var i utgangspunktet på samme vei som Jon Ove Hagen, mot glasiologi, da interessen plutselig ble snudd mot litt varmere mål.

- Inspirerende professorer og forelesere i indre jords fysikk og i seismologi endret veien for meg.

- I tillegg er det interessant med jordskjelv, fordi uforutsigbarheten og katastrofepotensialet ved jordskjelv er en spennende problemstilling i samfunnet, synes forskeren.

Både bra og ille på tur

Seismologen forteller at det etter mye teoretisk fysikk på grunnfaget er spennende å få jobbe med problemstillinger som er mer direkte anvendelige i samfunnet.

Men det er ikke bare hyggelig å forske på jordskjelv.

Wedderkopp Bjerrum reiste til Kina etter det store jordskjelv i Wenchuan i 2008. Dette ble både det beste og verste hun har opplev med jobben.

- Det var ille å se de personlige konsekvensene jordskjelvet har hatt for folk i området, men samtidig var det bra å få bekreftet hvorfor man gjør det man gjør som forsker.

- Det er noe helt annet å gå rundt i et slikt område enn å se bildene derfra på TV, legger hun til.

Bølger på hurtigreise

På spørsmål om hun vil fortelle noe spesielt fra sitt felt trekker Wedderkopp Bjerrum frem seismiske bølgers raske reise igjennom jorda.

- Når det er et jordskjelv på andre siden av verden merker ikke folk skjelvet på kroppen her. Men de fintfølende instrumentene vi kaller seismografer merker skjelvet allerede etter kort tid, sier hun.

Seismologen forteller at etter Sumatra-skjelvet i 2004, som var årsak til den katastrofale Tsunamien, gikk det bare rundt ti minutter fra jordskjelvet forekom til de første bølgene ble registrert her i Norge.

- Seismiske bølger reiser med en fart på ti til tolv kilometer i sekundet igjennom jorda, forteller Wedderkopp Bjerrum.

Geologen

Det ser ut til å være mye kriser og katastrofer innen geofagene. Også den neste forskeren har valgt kriser som en del av arbeidshverdagen.

- Jeg forsker på årsaker til masseutryddelse og global oppvarming tilbake i jordens historie, konkret med vulkanske triggere, sier Henrik Svensen. 

Svensen er geolog og seniorforsker ved senteret for geologiske prosessers fysikk, ved Universitetet i Oslo.

- Vi vet at det har vært en rekke hendelser som nesten har ført til utryddelse av alt liv på jorda for noen millioner år siden, og jeg vil finne ut hvorfor, sier geologen.

Svensen forteller at han som liten gutt var veldig opptatt av stein.

- Så det var enten denne veien eller arkeologi.

Interessen for akkurat vulkanske triggere dukket opp i studietiden.

Svaret ligger i stein

- Jeg studerte geologi og hvordan vulkaner påvirker ulike bergarter, og ble mer og mer interessert i hvordan vulkansk aktivitet påvirker livet på jorda, forteller geolog Svensen.

Han sier det beste med akkurat dette forskningsfeltet er at han har muligheten til å undersøke og finne ut av de virkelig store linjene i jordas historie.

Som; hva har skjedd før, og hva kan vi vente oss i fremtiden her på jorda.

- Svaret ligger i stein og geologi, mener Svensen.

Ingen mennesker uten kriser

Noe av det han synes er litt negativt med jobben er at det er en utfordring å nå ut til folk flest, og til andre forskere.

- Man vil jo alltid at det man driver med skal bli lest og lagt merke til, så det er en kamp om oppmerksomheten innen forskermiljøene, sier han.

På spørsmål om han vil fortelle noe spesielt fra sitt felt kommer han med med et mulig eksempel på positive konsekvensen av alle disse krisene.

- Livet på jorden i dag er et direkte produkt av de krisene som har vært.

- For eksempel at dinosaurene forsvant slik at pattedyrene kunne komme inn. Hadde ikke krisene oppstått ville kanskje livet på jorden sett helt annerledes ut i dag, sier Svensen.