Vivi Vajda, professor i paleontologi, som også jobber ved Naturhistoriska riksmuseet åpner kassen fra NASA. (Foto: Annica Roos, Naturhistoriska riksmuseet)
Vivi Vajda, professor i paleontologi, som også jobber ved Naturhistoriska riksmuseet åpner kassen fra NASA. (Foto: Annica Roos, Naturhistoriska riksmuseet)

Hva er det de svenske forskerne har fått i posten?

I bøtta på bildet er det rester etter en av jordas største katastrofer.

For 66 millioner år siden traff en omtrent 10 kilometer stor komet eller asteroide jordkloden. På begynnelsen av 1990-tallet ble det slått fast at nedslaget skjedde i dagens Mexico. Området kalles nå Chicxulub-krateret.

Denne studien i tidsskriftet Geology fra 1991 var en av de aller første som beskrev krateret i Mexico.

Den enorme asteroiden var sannsynligvis den viktigste årsaken til at rundt tre fjerdedeler av alle artene på jorda døde ut, inkludert de store, landlevende dinosaurene, selv om det er en del som tyder på at det ikke sto så bra til med dinosaurene før asteroide- eller kometnedslaget.

Som du kanskje skjønner, er det rester etter dette katastrofale nedslaget som har kommet til Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm.

Enormt krater

En asteroide som er en mil bred skaper et gigantisk nedslagsfelt når den treffer jorden.  Den skal ha hatt en hastighet på rundt 20 kilometer i sekundet da den traff, eller 72 000 kilometer i timen, ifølge National Geographic.

Chicxulub-krateret ble over 200 kilometer i diameter og 1,5 kilometer dypt, ifølge SVT, og det materiale fra nedslaget ble kastet flere hundre kilometer i alle retninger.

Kalksteinen som har blitt sendt til Sverige kommer fra Belize i Mellom-Amerika, rundt 500 kilometer unna krateret.

Men hvorfor er det i Sverige?

Rundt nedslaget ble alt av planter, dyr og landskap fullstendig tilintetgjort. Likevel kan noen bittesmå biter med DNA ha overlevd, fanget i det som kalles mikrosfæruler.

Dette er bittesmå steinkuler som ble dannet i den ekstreme varmen etter nedslaget. Inne i kulene kan det være fanget knøttsmå biter av levende vesener, på samme måte som en mygg blir fanget i rav, bare mye, mye mindre.

Det er ikke snakk om hele dyr, men bittesmå biter av arvemateriale.

Hvis de finner bittesmå biter av livets byggeklosser i steinen, betyr det også at DNA-fragmenter fra jorden kan ha blitt kastet ut i verdensrommet da nedslaget skjedde, skriver museet i en pressemelding.

Museet i Stockholm har både maskiner og folk som kan lete etter disse mikrosfærulene, og de skal også se etter hvilke metaller fra meteoritten de kan identifisere.

Powered by Labrador CMS