Mange med kroniske sykdommer som psoriasis har de siste årene fått et bedre liv.

Det er takket være en biologisk medisin som kom for drøyt 20 år siden.

Effekten er god for en rekke kroniske betennelses-sykdommer, både i ledd, hud og tarmer. Som revmatoid artritt, bedre kjent som leddgikt, Crohns sykdom og spondyloartritt, eller Bechterevs.

Men for mange slutter dessverre medisinen å virke etter en stund. Det skyldes at immunforsvaret danner antistoffer. De binder seg til medikamentet og hindrer det i å virke.

Men nå gir en ny norsk studie håp.

Fant en egen genvariant

Forskere ved Diakonhjemmet sykehus og gastromedisinsk avdeling ved Akershus universitetssykehus har gjort lovende funn.

De har undersøkt vevstypen til over 600 pasienter som hadde kroniske betennelses-sykdommer. Både personer med hud-, ledd- og tarmsykdommer var med.

– Vi ville undersøke om de som utvikler antistoffer mot medisinen, har visse genvarianter, sier Marte Kirkesæther Brun til forskning.no.

Hun er lege og forsker ved REMEDY-senteret ved Diakonhjemmet sykehus.

Tre ganger så høy risiko

Og antakelsen var riktig. Forskerne fant en kobling mellom to genvarianter og utvikling av immunitet mot TNF-hemmeren infliximab.

Virkestoffet selges under navnene Remicade, Remsima og Inflectra.

Pasientene med visse genvarianter hadde tre ganger så høy risiko for å utvikle antistoffer. Dette gjaldt de som hadde minst én av to HLA-DQ2 genvarianter.

Studien er publisert i Journal of Internal Medicine.

Ble kvitt smerter og stiv rygg, men så ble han immun

Ketil Jakobsen har spondyloartritt, bedre kjent som Bechterevs. For noen år siden tok han i bruk en av de biologiske medisinene.

Virkningen var veldig bra, og stivheten og smertene i ryggen forsvant. Men etter hvert mistet den effekt. Han hadde blitt immun.

Det samme skjedde da han testet ut to andre varianter. Etter et opphold startet han på dem igjen, men fikk en kraftig allergisk reaksjon. Han måtte avbryte behandlingen igjen.

– Jeg syns det høres veldig fint ut om forskerne klarer å finne ut hvem som blir immune, slik at vi kan få mer persontilpasset medisinering, sier han til forskning.no.

Nå er sykdommen lite aktiv.

– Men om jeg må begynne med medisin igjen, er det jo veldig fint om legene kan vite hvilken dose og hvilke typer medisiner som reduserer risikoen for at jeg blir immun igjen, sier Jakobsen.

Gjaldt uavhengig av sykdom

Totalt hadde 28 prosent av de undersøkte pasientene disse genvariantene. Altså drøyt en firedel.

Dette bidrar til å forstå hvorfor noen pasienter mister effekt av behandlingen, forklarer Brun.

Funnet var felles for de ulike diagnosegruppene som var med. Uavhengig av om de hadde betennelsessykdommer i ledd, tarm eller hud.

– Det tyder på at sammenhengen er uavhengig av diagnose, sier Brun.

Mer skreddersydd behandling

Funnet gir et godt utgangspunkt for en mer skreddersydd behandling av disse pasientgruppene.

– Hvis vi kan teste pasienter for disse genvariantene før behandlingen starter, kan vi forutsi hvem som har økt risiko for å miste effekten av behandlingen, sier Brun.

Det er flere tiltak som kan forhindre at det dannes antistoffer mot infliximab, forteller hun.

Mulige tiltak

Som å gi høye nok doser med infliximab eller legge til annen immundempende behandling.

– Disse tiltakene vil være ekstra viktige hos pasienter som har risiko-genvariantene, sier hun.

Jevnlige målinger av legemiddelets konsentrasjon i blodet er et annet tiltak. Det kan bidra til å sikre høy nok dose og til at eventuelle antistoffer oppdages tidlig.

Tverrfaglig samarbeid

Studien er et godt eksempel på at selv et lite land som Norge kan bidra med viktig forskning dersom man samarbeider på tvers av fag, mener forskerne.

– Her har klinikere og basalforskere stukket hodene sammen, tilføyer Silje W. Syversen ved REMEDY-senteret ved Diakonhjemmet sykehus.

Studien utgår fra et større prosjekt som er et tverrfaglig forskningssamarbeid.

Kliniske miljøer innen gastromedisin, dermatologi og revmatologi ved Akershus universitetssykehus (Ahus), Oslo universitetssykehus (OUS) og Diakonhjemmet har deltatt.

Forskere ved immunologisk institutt ved OUS har bidratt til de genetiske analysene. Forskere ved medisinsk biokjemi ved Radiumhospitalet på OUS har bidratt med analysene av infliximab og antistoffer.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

M. K. Brun mf: HLA-DQ2 is associated with anti-drug antibody formation to infliximab in patients with immune-mediated inflammatory diseases. Journal of Internal Medicine, 23. februar 2023.