Dagens dommedag: Bioteknologitabber

Genteknologi er menneskenes nye tryllestav. Dessverre er det ingen som vet om den fyrer av i begge ender.

Publisert

Etter at vi mennesker oppdaget genene har vi brukt mye av tiden til å øve oss på å leke gud. Etter hvert begynner vi å bli ganske flinke, og i framtida klarer vi nok å kurere slemme sykdommer og dyrke indrefilet på trær.

Men hva skjer hvis vi ikke er så smarte som vi tror, og de nye skaperverkene begynner å leve sitt eget, noe uplanlagte liv?

Superplager?

Hvis gener for insektmiddelresistens og tørketoleranse lekker ut til ville arter kan vi godt ende opp med ugressets svar på supermann i alle verdens åkrer og bed.

Det kan også bli en del trøbbel hvis bøndene bare bruker planter som er gjort motstandsdyktige mot insekter. Det er nemlig alltid ett og annet kryp som har fått en genkombinasjon som gjør at det tåler plantene likevel.

Er det bare insektdrepende planter i nærheten får småtten formere seg helt uhemmet, uten den minste konkurranse fra andre insekter, og vips, så har man en kjempesverm av superinsekter. Dessuten kan spredning av nye gener og kombinasjoner lage seriøs røre i naturens økosystemer.

?og superskurker

Det er imidlertid ikke så sannsynlig at menneskeheten går ad undas, selv om genteknologi i landbruket skulle snuble litt i sine egne røtter. Langt verre er det hvis en eller annen luring gjør alvor av ideen om å konstruere et biologisk våpen.

Naturen er jo som kjent ganske flink til å finne på lumske sykdommer selv, og setter man sammen egenskapene til noen av de verste, er det jammen ikke godt å si hvor det hele ender.

Kan terrorister for eksempel koke sammen nye, farligere og enda mer smittsomme versjoner av kopper, miltbrann eller ebola? I så fall kan vi plutselig stå til knes i en global epidemi, som i verste fall kan meie ned mesteparten av verdens befolkning på null komma niks.

Kilde:

Powell, Corey S.; 20 ways the world could end; Discover Vol. 21 No. 10 (October 2000)