Vi har allerede vendt oss til begreper som GM-mat, GMO og genteknologi. Vi kan like godt vende oss til at vi i fremtiden vil få et enda mer naturlig forhold til disse.

En ny film vekker oppsikt og debatt: «GMO OMG» setter en sylskarpt, kritisk blikk på genetisk modifiserte organismer (GMO). Forhåpentligvis fører filmen til økt bevissthet også hos alle som i dag ikke har noe forhold til at vi gjennom moderne genteknologi utfordrer naturen.

Tidligere i høst ble det her på forskning.no publisert en rekke innlegg som argumenter for at genteknologi er naturlig, og at det er trygt å spise GM-mat. Siden GMO kom på verdensmarkedet i 1996, har det vært vitenskapelig uenighet og polariserte diskusjoner både mellom forskere, fagmiljø, industri og i media.

GenØk –Senter for biosikkerhet er opptatt av følgende innfallsvinkel: Tryggere bruk av genteknologi. En selvfølgelighet, jo gjerne. Men en selvfølgelighet under stadig hardere press. Av pengemakt, krav til økt velferd, klimakriser og ny kunnskap. For å nevne noe.

Genteknologi kan brukes til å løse mange av de utfordringene vi står overfor i dag innenfor matproduksjon, klimaforandringer og behandling av sykdommer. Produsentene av GM-planter lover bedre kvalitet, høyere effektivitet i landbruket, og reduserte priser på mat og dyrefôr. Men ny teknologi og nye muligheter kan også ledsages av uforutsette helse-, økologiske og sosiale effekter.

Norske myndigheter praktiserer en svært restriktiv politikk når det gjelder bruk og utsetting av GMO. Genteknologiloven krever at en gitt GMO må være trygg for helse og miljø, samtidig skal en vurdere samfunnsmessige nytteverdi, bidrag til bærekraftig utvikling og etisk forsvarlighet. I dag er det ingen norske næringsaktører som bevist importerer GMO. I 2008 godkjente Mattilsynet likevel 19 GM plantebaserte råvarer for produksjon av fiskefôr. Samtidig har GMOer blitt mer relevant for Norge.

For å kunne gi en vurdering av alle sider ved import av GM-mat, -planter eller –medisiner, trenger en god og relevant kunnskap. I dag kan den være vanskelig tilgjengelig. Blant annet fordi industrien, av forståelige årsaker, beskytter sine funn.

Behov for empirisk kunnskap

En påstand som har blitt hevdet på forskning.no er at de fleste eksperter er enige om at maten fra GMOene som finnes på markedet, ser ut til å være like trygg å spise som tilsvarende produkter fra tradisjonelle planter. Hvem er «de fleste eksperter»? Det finnes mange som er uenige, både blant de som er eksperter og de som ser på forskere og lekfolk, i en slik påstand. Hvor finnes tilgjengelige og relevante studier som kan bekrefte dette?

I hovedsak er dette industrien, som samtidig har sterke kommersielle interesser, som undersøker om GMOer er trygge. Dette inkluder forsøk for å identifisere om det er noen allergiske effekter, om vitamin og mineral innhold er tilsvarende likt som i ikke-GM varianten, og om produktet har noen uforutsett effekt på vekst og stoffskifte og så videre.

Dette er forsøk hvor rådata og resultater fra tester og feltforsøk sjelden gjøres offentlig tilgjengelig, og som nesten aldri publiseres i vitenskapelige artikler. Det er også vanskelig å få tilgang på testmateriale for den som vil etterprøve forsøkene. Mangel på åpenhet fører til at andre forskningsinstitusjoner har vanskelig for å etterprøve opplysninger om trygghet ved et produkt.

Det finnes i dag få vitenskapelige artikler som er basert på vitenskapelige studier som har relevans for risikovurderinger av GMO. Samtidig bør en være klar over at å trekke en konklusjon om noe er 100 prosent trygt er nesten umulig. Bruk av GMO gir derfor et komplekst og uoversiktlig risikobilde. De forventede konsekvensene er gevinster som kan høstes på kort sikt, mens de utilsiktede konsekvensene på miljø, samfunn og helse ofte er dårlig undersøkt og disse erfares ofte kun etter lang eksponerings tid. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål og stor vitenskapelig usikkerhet knyttet til GM planter.

Det er behov for mer åpenhet rundt forskning som ligger til grunn for godkjenning som utføres av produsentene. Forskersamfunnet må ha tilgang til all relevant informasjon og at økonomisk uavhengige forskere kan både etterprøve forsøkene, samt utføre forskning på funn og teorier som de finner riktig å følge opp. Likeså at den forskning som initieres, er relevant for norske forhold.

Mange veier til bedre viten

Genteknologiloven krever at en gitt GMO må være trygg for helse og miljø, samtidig skal en vurdere samfunnsmessige nytteverdi, bidrag til bærekraftig utvikling og etiske forsvarlighet. Dette krever kunnskaps produksjon fra flere vitenskapelige disipliner.

Ansvarlig og bærekraftig teknologiutvikling bygger på at det er åpenhet om innovasjonsprosesser og at risikoaspekter blir vurdert under forsknings- og utviklingsprosessen. For genteknologisk forskning vil dette bety at risikoforskning går hånd i hånd med teknologiutvikling, og at forskning på risiko og andre etiske aspekter utføres i et mye tidligere stadium enn i dag.

En slik bredere vurdering vil være med på å fremme tryggere bruk av genteknologi og vil også kunne føre til større tillit med hensyn på at GMOen er godt vurdert. I en slik sammenheng bør vi som arbeider med genteknologi ha som mål å fremme en ansvarlig innovasjon hvor åpenhet, etikk og biosikkerhet er de viktigste fundamentene.

I en slik sammenheng når en ikke frem med å være for eller imot genteknologi, det er mer fruktbart å undersøke om en gitt GMO bidrar i forhold til bedre miljø og helse, bærekraft og har en klar samfunnsnytte. Vi vil da kunne dra nytte av de mulighetene som ligger inne i genteknologien.