På havbunnen ved Bjørnøya har forskerne funnet over hundre kratere med en diameter på opptil 1000 meter. De skyldes utblåsninger og delvis eksplosjoner på havbunnen. (Bilde fra forskningsartikkel, Andreassen m. fl., 2017)
På havbunnen ved Bjørnøya har forskerne funnet over hundre kratere med en diameter på opptil 1000 meter. De skyldes utblåsninger og delvis eksplosjoner på havbunnen. (Bilde fra forskningsartikkel, Andreassen m. fl., 2017)

Gigantiske gassutblåsninger på bunnen av Barentshavet

Sprekkferdige gasskamre i havbunnen sør for Svalbard kan blåse ut og skape flere kratere som er opptil 30 meter dype, varsler forskere.

Published

På 1990-tallet gjorde forskere en oppdagelse: Det finnes flere store kratere i den ellers nokså flate havbunnen mellom Svalbard og Finnmark.

Senter for Arktisk Gasshydrat, Miljø og Klima (CAGE) ved UiT – Norges Arktiske Universitet har de siste årene samlet inn nye geofysiske data fra kraterområdet.

Forskerne har nå påvist over hundre slike gigantiske kratere.

Disse kraterne er mellom 300 og 1000 meter i diameter. Og de er sprengt ut i fast berggrunn.

Media meldte for noen år siden også om mystiske giganthull som har oppstått i tundraen på Jamal-halvøya i det nordlige Sibir. Flere slik hull har dukket opp de siste årene. Nå vet vi at hullene ganske sikkert stammer fra metangass-utblåsninger, akkurat som kraterne i Barentshavet. (Foto: Vasily Bogoyavlensky/AFP/NTB scanpix)
Media meldte for noen år siden også om mystiske giganthull som har oppstått i tundraen på Jamal-halvøya i det nordlige Sibir. Flere slik hull har dukket opp de siste årene. Nå vet vi at hullene ganske sikkert stammer fra metangass-utblåsninger, akkurat som kraterne i Barentshavet. (Foto: Vasily Bogoyavlensky/AFP/NTB scanpix)

Metangass-utblåsninger

Kraterne er rester etter gasseksplosjoner. Eller trolig mer korrekt: gassutblåsninger.

Gasskamre ble dannet under havbunnen i istiden. Fram til istidens slutt ble de holdt nede av kilometertykke ismasser. De er også blitt holdt på plass av frossen gass – gasshydrater.

Når isen forsvant, kollapset gasskamrene ett etter ett. Utblåsningene kan ha gått over et par dager.

Men under utblåsningene på bunnen av Barentshavet må enorme krefter ha vært i sving, siden hullene er dannet i fast berggrunn.

Fortsatt finnes det gasskamre igjen som ikke er eksplodert. Andre bygger seg sakte opp på nytt.

Derfor venter forskere i Tromsø at det kan komme flere utblåsninger.

Mystiske giganthull i Sibir

Det var for et par år siden at reingjetere på Jamal-halvøya lengst nord i Sibir også oppdaget flere mystiske giganthull i bakken.

Hullene kan du lese mer en artikkel fra NRK i 2014: Har funne sju mystiske krater i Sibir

Russiske forskere kunne etter hvert slå fast at det er hulrom fylt med metangass som har kollapset.

Det er Karin Andreassen, professor ved UiT, overbevist om at er riktig.

– I Sibir ligger gassen stengt inne under permafrost. I Barentshavet er det frosne gasshydrater som sørger for at gassen holdes nede under havbunnen, forteller hun.

– Ellers er det snakk om nokså like prosesser. Når permafrosten eller gasshydratene tiner, kan vi få utblåsninger av metangass.

Karin Andreassen og en gruppe kolleger fikk i fjor publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Science der de i detalj beskriver kraterne i havbunnen nord for Norge og utviklingen av disse. Bildet du ser helt i toppen er fra denne forskningsartikkelen.

Karin Andreassen er professor i marin geologi og geofysikk ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: UiT)
Karin Andreassen er professor i marin geologi og geofysikk ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: UiT)

Store utblåsninger kan komme

Professoren ved CAGE i Tromsø tror vi kommer til å få flere store utblåsninger i havbunnen sør for Svalbard, etter som havbunnen blir varmere og gasshydrat-reservoarer tiner.

Men hun kan ikke love at forskerne vil få med seg selve utblåsningen.

– De største utblåsningene i Barentshavet har vi nok likevel bak oss. De skjedde da isen trakk seg tilbake etter istiden 12 000 til 15 000 år tilbake.

På havbunnen rundt Grønland og i Arktis finnes det trolig enda større mengder metangass stengt inne av permafrost under havbunnen, enn det gjør i Barentshavet.

Her kan det fortsatt bli virkelige giganthull.

Oppdaget pingoer før eksplosjonen

Forskere har nå sett på satellittbilder av Nord-Sibir fra noen år tilbake og gransket bakkeoverflaten der eksplosjonene skjedde. Slik har de oppdaget at det året før hullet oppsto, fantes store pingoer på samme sted.

Pingoer er vanligvis hauger fylt av is i arktiske landskap .

Men disse pingoene må ha vært fylt med gass i isform, bundet opp sammen med vann i gasshydrater og permafrost.

Russiske forskere har nå kartlagt 7000 slike gassfylte pingoer som bryter seg vei opp gjennom den tinende permafrosten. I nettavisa The Siberian Times kan du se en satellittbilde-dokumentasjon av hvordan det skjer.

En stor pingo på Jamal-halvøya i Sibir, fotografert fra satellitt. (Foto: Yamalo-Nenets Autonomous region governor's press-service)
En stor pingo på Jamal-halvøya i Sibir, fotografert fra satellitt. (Foto: Yamalo-Nenets Autonomous region governor's press-service)

Her er kan du lese i The Siberian Times om en metangass-eksplosjon på Jamal-halvøya i fjor sommer. Reingjetere bosatt i en nærliggende landsby forteller om en kraftig eksplosjon, flammer og røyk.

Store metangass-utslipp

Antakelig finnes det store naturgassreserver i form av gasshydrater i Barentshavet. Det samme kan finnes i Sibir og utenfor Alaska.

Smelter permafrosten i Sibir eller smelter gasshydratene på havbunnen i Barentshavet, kan det føre til svære utslipp av metangass til atmosfæren.

Metan er en kraftig drivhusgass. Resultatet vil bli økt global oppvarming.

Det er metangass som ligger bak de store hullene i Nord-Sibir. (Foto: Yamalo-Nenets Autonomous region governor's press-service)
Det er metangass som ligger bak de store hullene i Nord-Sibir. (Foto: Yamalo-Nenets Autonomous region governor's press-service)

Oppdaget pingoer på havbunnen – stinne av gass

For fire år siden oppdaget forskere ved CAGE i Tromsø at det også i Barentshavet rundt Svalbard finnes store hauger på havbunnen.

Haugene minner om pingoene vi kjenner fra overflaten i Sibir og andre arktiske områder.

Pavel Serov, doktorgradsstudent ved CAGE, vet nå at også disse pingoene på bunnen av Barentshavet er fylt med gasshydrater. En vitenskapelig artikkel han skrev om dette sammen med kolleger ble antatt av tidsskriftet PNAS.

Kjerneprøver som Serov og kollegene har tatt av gasshydratpingoene på bunnen av Barentshavet avslørte at de er stinne av frossen metangass. I tillegg inneholder de fri gass.

Serov og kollegene ved UiT nøster i forskningsartikkelen sin opp det kompliserte samspillet som ligger bak dannelsen av frosne gassreserver på havbunnen og senere utslipp av metangass.

Senter for fremragende forskning (SFF)

CAGE i Tromsø er et av Norges forskningsråd sine sentre for fremragende forskning (SFF).

Nå ønsker CAGE-forskerne å utvide forskningen sin til områder nord og øst for Svalbard.

De ønsker også å granske havbunnen utenfor Grønland og havbunnen lenger øst i Barentshavet. Det siste sammen med russiske forskere.

Referanse:

Karin Andreassen m. fl: «Massive blow-out craters formed by hydrate-controlled methane expulsion from the Arctic seafloor», Science, juni 2017. Sammendrag.

Pavel Serov m. fl: «Postglacial response of Arctic Ocean gas hydrates to climatic amelioration», PNAS, juni 2017. Artikkelen.