Mot slutten av andre verdenskrig ble den amerikanske patologen Harry Zimmerman sendt til Guam for å gjøre obduksjoner og studere lokale sykdommer på stillehavsøya. Guam hadde vært amerikansk koloni siden 1898, da spanjolene måtte overgi den ved slutten av den spansk-amerikanske krig.

I 1941 ble øya igjen erobret av en fremmed makt, denne gangen japanerne. Da Zimmerman ankom Guam, var det som offiser i marinen. Han gikk i land etter at det blodige slaget om den strategisk viktige øya var over og japanerne borte.

Lokalbefolkningen på Guam var verken spanjoler, amerikanere eller japanere. Chamorrofolket som hadde holdt til her lenge før kolonimaktene ankom, hadde lidd under krigen. Mange hadde gjemt seg i jungelen og måttet leve av naturen.

Oppdaget noe merkelig

Patologen Zimmerman, som i sitt sivile liv var amanuensis ved Harvard University, var ankommet nettopp for å studere lokalbefolkningen og sykdommene de var utsatt for. Allerede i løpet av de første månedene oppdaget han noe merkelig.

Hele åtte pasienter ble diagnostisert med den svært alvorlige sykdommen amyotrofisk lateral sklerose (ALS). Det betydde at det var om lag 50 til 100 ganger så mange tilfeller per innbygger på Guam, sammenlignet med resten av verden. Fenomenet var helt lokalt og rammet bare chamorroene på Guam og den nærliggende øya Rota, men ikke mennesker i resten av Mikronesia.

Funnet var overraskende, øyas isolerte beliggenhet og lille befolkning kunne tyde på at årsaken til sykdommen var genetisk, men i dokumentene som var etterlatt av de spanske legene som jobbet på Guam før 1898, tydet lite på at det var høy forekomst av ALS. Lokalbefolkningen døde av helt andre sykdommer, som tuberkulose og kopper.

Derfor begynte amerikanske forskere å interessere seg for Stillehavsøya og forekomsten av ALS, som ble studert nærmere utover 1950-tallet. Det viste seg at chamorroer som hadde flyttet fra Guam til USA og som av og til fikk tilsendt matvarer fra hjemlandet, hadde like høy forekomst av ALS. Samtidig oppdaget man at flere av pasientene også fikk demens og parkinsonistiske symptomer. Det var ingen tvil om at chamorroene ble rammet av en grusom, men ukjent tilstand.

Ikke gener likevel?

Utover 1950-tallet så man heldigvis at tilfellene ble færre og færre. Forskerne ble mer og mer sikre på at årsaken lå i lokalmiljøet og at det ikke var en genetisk sykdom. Reduksjonen i sykdomstilfeller sammenfalt nemlig med at innbyggerne på Guam gradvis endret livsstil og tilnærmet seg kulturen til amerikanerne på øya. Samtidig endret også kostholdet seg.

Teorien om at ALS-parkinson-demens tilstanden var forårsaket av mat eller drikke, ble fremmet allerede på 1960-tallet, men fikk først skikkelig fotfeste på slutten av 1980-tallet.

Guam-cycaden, en blomsterplante som ligner på palmer og kalles konglepalme, kunne være årsaken. Den inneholder nemlig et giftstoff som heter asoksyglukosid cycasin. Planten er godt kjent for lokalbefolkningen, som i tidligere tider forbandt den med taotaomo’na – åndene til deres forfedre som ifølge den lokale folkloren interessant nok hadde mulighet til å forårsake forferdelig sykdom.

Likevel er det mulig å bruke konglepalmen som matkilde, hvis man behandler den riktig, en prosess som blant annet australsk urbefolkning har mestret, i motsetning til de først ankomne europeerne som ble svært syke.

Utvannet og soltørket

I kilder fra 1920-tallet kan man lese at chamorroene brukte mel fra konglepalme til å lage tortilla-lefser, dersom annet mel ikke var tilgjengelig. Melet de laget av planten ble utvannet mange ganger og soltørket, en prosess som skulle fjerne giftstoffer.

Konglepalmen var altså en matkilde som gjerne ble benyttet ved hungersnød, eller etter naturkatastrofer, som førte til at andre matkilder ikke var tilgjengelige. Kanskje var det også i slike stressende situasjoner lett å ta snarveier i den tidkrevende prosessen med å tilberede planten, slik at giftstoffene forsvant.

Kanskje var det nettopp dette som skjedde med chamorroene som flyktet inn i jungelen og blant annet overlevde på mat laget av konglepalmer under den japanske okkupasjonen under andre verdenskrig. Mye tyder nemlig på at det er langsomt virkende giftstoffer i planten som forårsaker den fryktede sykdommen, som er en kombinasjon av ALS, parkinsonisme og demens. Når inntaket av dårlig tilberedte konglepalme-tortillas sluttet, forsvant også sykdommen sakte, men sikkert.