James Phipps var fra Gloucestershire, vest i England. Han var sønn av en fattig gartner, som jobbet for en lege. Nå hadde denne legen fått en idé. Derfor fikk James to små kutt skåret inn i huden på underarmen. Sårene ble smurt inn med puss fra en byll på hånden til budeien Sarah Nelmes.

Legen som var i ferd med skjære i guttens hud, het Edward Jenner. Han ønsket å finne en måte å kurere eller forhindre utvikling av en forferdelig sykdom, nemlig kopper. 11–17 dager etter at man er smittet med koppeviruset, oppstår røde flekker i pannen, som raskt brer seg utover hele kroppen. Flekkene utvikler seg til blemmer med puss. Etter hvert tørker de inn og etterlater brune flekker eller arr over hele kroppen.

20–30 prosent av de som blir syke av koppeviruset dør.

Rammet Europa hardt

Mange smittsomme sykdommer har spredt frykt og lidelse over jordens overflate, og flere regner kopper som en av de verste. I 1707 rammet sykdommen Island. På den isolerte sagaøya bodde det omkring 50.000 mennesker. Året etter var bare 32.000 igjen.

I løpet av 1700-tallet tok sykdommen livet av omkring 45 millioner europeere.

Altså var det med god grunn at Edward Jenner ønsket å få bukt med virussykdommen, og nå trodde han at han hadde funnet løsningen. Jenner ville lære James Phipps’ kropp å bekjempe koppeviruset.

Det var allerede kjent at mennesker som hadde vært utsatt for en smittsom sykdom, kunne ha større motstandskraft mot å få den på nytt, men nå ble det oppdaget at man også kunne være beskyttet mot sykdommer som lignet den de hadde hatt.

Budeier som hadde blitt smittet av kukopper, var nemlig beskyttet mot koppeviruset. Kukopper er en langt mindre alvorlig sykdom, som rammer dyr, men som også kan smitte til mennesker. Edward Jenner kalte sykdommen variolae vaccinae, som rett og slett betyr ku-kopper på latin.

Budeie med byller

Dette tar oss tilbake til Gloucestershire og det risikable eksperimentet. Åtte år gamle James Phipps skulle altså få smurt puss med kukopper-smitte i sine to ferske kutt på underarmen. Pusset ble hentet fra byller på hånden til budeien Sarah Nelmes, som igjen hadde fått sykdommen fra kuen «Blossom».

Jenner fulgte nøye med på guttens form og skrev i sin almanakk: «Den syvende dagen klaget han over plager i armhulen og den niende ble han litt kald, mistet matlysten og hadde lett hodepine. I løpet av hele denne dagen var han merkbart slapp og tilbrakte natten med en viss grad av uro, men dagen etter var han helt frisk.»

Eksperimentet var imidlertid ikke ferdig.

Seks uker senere forsøkte Jenner å smitte den lille gutten med koppeviruset, altså ikke det mindre farlige kukoppeviruset, men sykdommen som tok livet av mange millioner mennesker.

Heldigvis skjedde det ingenting. Jenner konkluderte med at James var beskyttet mot kopper og at eksperimentet var vellykket. Helt sikker kan han riktignok ikke ha vært, ettersom han forsøkte å smitte åtteåringen minst 20 ganger til, uten effekt.

En medisinsk revolusjon

Den første vaksinen var altså puss fra en byll med kukopper, variolae vaccinae på latinsk, som har gitt vaksinen sitt navn. Vaksinen virket godt, James Phipps levde til 1853 og ble 65 år gammel.

Edward Jenner var ikke den eneste som utførte slik vaksinering på slutten av 1700-tallet, men var den første som publiserte sine funn og har derfor fått æren for å finne opp vaksinen.

Det har blitt hevdet at Jenner er det mennesket i historien som har reddet flest menneskeliv, med sin oppfinnelse.

Da koppevaksinen ble oppfunnet, kan koppeviruset ha tatt livet av så mye som 10 prosent av jordens befolkning, den nye vaksinen var en medisinsk revolusjon. I dag regner WHO koppeviruset som utryddet.

Kilder:

Store norske leksikons artikkel om kopper

Store norske leksikons artikkel om vaksine

Engelsk Wikipedias artikkel om James Phipps

Engelsk Wikipedias artikkel om Edward Jenner

Siste podcast-episoder på forskning.no:

Universitetet i Bergen

Skitne rumper og åpne sår:­ – De romerske badene var en yngleplass for bakterier og parasitter

alt du ikke vet

Hva gjør rolle­modeller med oss?

Hør flere episoder her:

• 

  Er det vanlig å ikke like kroppen sin?

• 

  Hva er egentlig en forelskelse?

Universitetet i Bergen

– Prat med fastlegen om parforholdet

FORSKNINGSPODDEN

Hvor lykkelige er vi egentlig?