PODCAST: I 1796 ble åtte år gamle James Phipps plukket ut til et svært risikabelt eksperiment, som skulle føre til en medisinsk revolusjon.
Erik SvebergDietrichsFØRSTEAMANUENSIS VED UNIVERSITETET I OSLO OG UIT - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET, OVERLEGE VED SENTER FOR PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET
Publisert
James Phipps var fra Gloucestershire, vest i
England. Han var sønn av en fattig gartner, som jobbet for en lege. Nå hadde denne
legen fått en idé. Derfor fikk James to små kutt skåret inn i huden på
underarmen. Sårene ble smurt inn med puss fra en byll på hånden til budeien
Sarah Nelmes.
Legen som var i ferd med skjære i guttens
hud, het Edward Jenner. Han ønsket å finne en måte å kurere eller forhindre
utvikling av en forferdelig sykdom, nemlig kopper. 11–17 dager etter at man er
smittet med koppeviruset, oppstår røde flekker i pannen, som raskt brer seg
utover hele kroppen. Flekkene utvikler seg til blemmer med puss. Etter hvert
tørker de inn og etterlater brune flekker eller arr over hele kroppen.
20–30 prosent av de som blir syke av
koppeviruset dør.
Rammet Europa hardt
Mange smittsomme sykdommer har spredt
frykt og lidelse over jordens overflate, og flere regner kopper som en av de
verste. I 1707 rammet sykdommen Island. På den isolerte sagaøya bodde det
omkring 50.000 mennesker. Året etter var bare 32.000 igjen.
I løpet av 1700-tallet tok sykdommen livet
av omkring 45 millioner europeere.
Altså var det med god grunn at Edward
Jenner ønsket å få bukt med virussykdommen, og nå trodde han at han hadde funnet
løsningen. Jenner ville lære James Phipps’ kropp å bekjempe koppeviruset.
Det var allerede kjent at mennesker som
hadde vært utsatt for en smittsom sykdom, kunne ha større motstandskraft mot å
få den på nytt, men nå ble det oppdaget at man også kunne være beskyttet mot
sykdommer som lignet den de hadde hatt.
Budeier som hadde blitt smittet av
kukopper, var nemlig beskyttet mot koppeviruset. Kukopper er en langt mindre
alvorlig sykdom, som rammer dyr, men som også kan smitte til mennesker. Edward
Jenner kalte sykdommen variolae vaccinae, som rett og slett betyr ku-kopper på
latin.
Om podcasten:
Gal Medisin er en podcast om psykiatri og legemiddelbehandling, som tar for seg mange forskjellige spørsmål. Hvordan kan vi behandle psykiske lidelser? Hvordan påvirker rusmidler, legemidler og andre stoffer vår fysiske og psykiske helse? Episodene kommer 1-2 ganger i måneden og podcasten ligger også gratis tilgjengelig på Spotify, Apple Podcasts og andre plattformer.
Podcasten er produsert, av overlege og førsteamanuensis Erik Sveberg Dietrichs ved Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus, samt Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet.
Budeie med byller
Dette tar oss tilbake til Gloucestershire
og det risikable eksperimentet. Åtte år gamle James Phipps skulle altså få
smurt puss med kukopper-smitte i sine to ferske kutt på underarmen. Pusset ble
hentet fra byller på hånden til budeien Sarah Nelmes, som igjen hadde fått
sykdommen fra kuen «Blossom».
Jenner fulgte nøye med på guttens form og skrev
i sin almanakk: «Den syvende dagen klaget han over plager i armhulen og den
niende ble han litt kald, mistet matlysten og hadde lett hodepine. I løpet av
hele denne dagen var han merkbart slapp og tilbrakte natten med en viss grad av
uro, men dagen etter var han helt frisk.»
Eksperimentet var imidlertid ikke ferdig.
Seks uker senere forsøkte Jenner å smitte
den lille gutten med koppeviruset, altså ikke det mindre farlige
kukoppeviruset, men sykdommen som tok livet av mange millioner mennesker.
Heldigvis skjedde det ingenting. Jenner
konkluderte med at James var beskyttet mot kopper og at eksperimentet var vellykket.
Helt sikker kan han riktignok ikke ha vært, ettersom han forsøkte å smitte
åtteåringen minst 20 ganger til, uten effekt.
En medisinsk revolusjon
Den første vaksinen var altså puss fra en
byll med kukopper, variolae vaccinae på latinsk, som har gitt vaksinen sitt
navn. Vaksinen virket godt, James Phipps levde til 1853 og ble 65 år gammel.
Edward Jenner var ikke den eneste som
utførte slik vaksinering på slutten av 1700-tallet, men var den første som
publiserte sine funn og har derfor fått æren for å finne opp vaksinen.
Annonse
Det har blitt hevdet at Jenner er det
mennesket i historien som har reddet flest menneskeliv, med sin oppfinnelse.
Da koppevaksinen ble oppfunnet, kan
koppeviruset ha tatt livet av så mye som 10 prosent av jordens befolkning, den nye
vaksinen var en medisinsk revolusjon. I dag regner WHO koppeviruset som
utryddet.