Kiribati er et land som ligger midt i Stillehavet. Bilder derfra kunne vært på forsiden av turistbrosjyrer. FN anslår at store deler av landet er ubeboelig om få tiår.
(Australian Aid Photolibrary / Creative Commons Attribution 2.0 Generic)
Klima og psykisk helse: Nordmenn er blant de minst klimabekymrede folkeslagene i verden
PODCAST: Naturkatastrofer kan føre til sjokk, depresjon og selvmordsrisiko.
Klimaendringene fører blant annet til mer ekstremvær. Vi vet at slike katastrofehendelser kan gi dystre konsekvenser for psykisk helse. Etter naturkatastrofer relatert til klimaendringene, er det beskrevet sjokk, traumer og PTSD, med angst, depresjon og økt selvmordsrisiko på lengre sikt.
Kanskje har vi enda ikke opplevd klimaendringene på en måte som gjør inntrykk, her i nord. Nordmenn er nemlig blant de minst klimabekymrede folkeslagene i verden.
I denne episoden av Gal medisin har jeg snakket med en av dem som ikke hører til denne kategorien:
Land som forsvinner
Silje Ask Lundberg har nesten hele livet vært opptatt av og engasjert i klimakampen. Hun har både vært leder av Natur og ungdom og leder av Naturvernforbundet. I dag leder hun Norden-kontoret av organisasjonen Oil change international.
Vår samtale dreier seg blant annet om en av de mest dramatiske følgene som klimaendringene vil få på kort sikt, nemlig at enkelt land kommer til å forsvinne fra jordens overflate.
Kiribati er et land som ligger midt i Stillehavet. Bilder derfra kunne vært på forsiden av turistbrosjyrer, som reklame for charter-turisme til kritthvite strender. Alle øyene er lave atoller. De er toppene av undersjøiske vulkaner, med unntak av Banaba, som har sitt høyeste punkt 81 meter over havet.
På Banaba bor det imidlertid bare 300 mennesker og de må bo nede ved havoverflaten, fordi resten av øya har blitt ødelagt av gruvedrift.
Resten av Kiribati, som strekker seg over et enormt havområde mellom Hawaii og Australia, består av 30 korallatoller som ligger 0-2 meter over havet.
FN: Ubeboelig innen få tiår
I praksis er derfor alle Kiribatis 110 000 innbyggere utsatt for havnivåstigning. De bor i en av verdens fattigste nasjoner og deres utsatte stilling, som innbyggere av et land som står i fare for å forsvinne i havet, ble anerkjent av FN allerede i 1989.
I dag anslår FN at klimaendringer kan gjøre store deler av landet ubeboelig innen få tiår
Flere av de mindre øyene er allerede i ferd med å erodere bort, grunnen vaskes bokstavelig talt vekk under føttene på innbyggerne.
For å forhindre at atollene blir vasket ut i havet, plantes nye mangroveskoger langs kystene. Konsekvensene av havstigningen er imidlertid unngåelig på sikt, og regjeringen jobber derfor med å lage en evakueringsplan for hele befolkningen.
Ifølge Kiribatis president Taneti Maamu har oversvømmelsene forårsaket et rop om hjelp fra landets befolkning. Diskusjonen går nå om man kan bygge murer mot havet, heve landet, eller om man må emigrere til land som Fiji eller Australia.
Høyest selvmordsrater i Stillehavet
Livet på Kiribati er åpenbart ikke lett, noe som gjenspeiles i helsestatistikker. En nylig studie publisert i The Lancet viste at landet har den høyeste selvmordsraten blant befolkningsgrupper på de mange øyene i denne delen av Stillehavet.
Kiribati er et lite land som sjelden får plass i nyhetsbildet. De menneskelige konsekvensene av klimaendringene blir enda større når folkerike land som Bangladesh blir rammet.
Over 160 millioner mennesker bor i elvedeltaene der Ganges og Brahmaputra renner ut i Bengalbukta.
90 prosent av landet består av lavland rundt disse elvene, som ligger mellom 0 og 10 meter over havet. Innbyggerne er ikke bare utsatt for flom fra de store vassdragene. Når havnivået stiger vil Bangladesh, i likhet med Kiribati være svært utsatt. Men i Bangladesh bor det 1500 ganger flere mennesker, hvor skal de gjøre av seg?
Klimaflukt
Innbyggerne på Kiribati og i deler av Bangladesh vil etter all sannsynlighet måtte flytte på seg i løpet av årene som kommer. De blir klimaflyktninger, med alle de negative helsekonsekvensene en flyktningetilværelse bærer med seg.
For å finne plass til klimaflyktningene er det sannsynlig med økende grad av global urbanisering og utvidelse av områdene vi bruker til å dyrke nyttevekster, gjennom avskoging.
Ved Folkehelseinstituttets fagmøte om klimaendringer og psykisk helse i 2022 ble det blant annet lagt vekt på at nettopp urbanisering og avskoging er sannsynlig årsak til mer enn 30% av utbrudd med nye infeksjonssykdommer.
Når det blir flere mennesker på jorda og mindre plass for dyrene, blir det tettere kontakt mellom dyr og mennesker og dermed større risiko for smitte fra dyrene til oss. Covid-19 pandemien er et sannsynlig eksempel på denne utviklingen.
Les og hør mer:
- Folkehelseinstituttets åpne fagmøte (YouTube) om klimaendringer og psykisk helse (2022):
- FN-sambandets side om Kiribati.
- Kiribati har høyest selvmordsdødelighet av Stillehavsøyene.
- Bangladesh på Store Norske Leksikon.
