Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I tillegg til å redusere stress hos friske mennesker, kan massasje minske angst hos sykehuspasienter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Berøringsmassasje inneholder ingen hard knaing, bare forsiktige stryk.
Studier har tidligere vist at metoden har positive virkninger, men forskere har ikke visst hvorfor. Lenita Lindgren ved Umeå Universitetet har kartlagt hvordan personer som får massasje føler seg etterpå.
Hun har også målt etter objektive kriterier, som glukose, blodtrykk og insulinnivå – både før og etter behandlingen.
Reduserer angst og stress
Lindgren konkluderer med at massasjetypen kan redusere angst hos syke pasienter etter en stor operasjon, eller redusere stress hos et friskt menneske. De som fikk massasje følte seg både roligere og bedre.
I tillegg det pasientene selv rapporterte, gikk blodtrykket og pulsen ned, og pusten ble roligere.
Hudkontakt er en viktig del av behandlingen. Massasjen var mindre effektiv når massøren hadde på seg hansker.
Berøring er viktig også andre steder, som i fødselsavdelinger der man prøver å få babyen i mors armer så fort som mulig etter fødselen.
Godt tillegg til vanlig behandling
I en av undersøkelsene ble pasientenes hjerne skannet i en MRI-maskin. Massasjebehandlingen aktiverte e t område i hjernen som heter pregenual anterior cingulate cortex.
Den delen av hjernen er knyttet til glede og velbehag, skriver Umeå Universitetet i en pressemelding.
Berøringsmassasje for sykehuspasienter er et godt tillegg til vanlig behandling, konkluderer Lindgren i doktorgraden sin.
Massørene i undersøkelsen ble trent opp til hvordan de skulle gi massasjen. Det var viktig at hver pasient fikk tilnærmet lik behandling. Hendene ble målt til å bruke en kraft på 2,5 Newton, og med en fart på 1,5 centimeter per sekund.
Er sin egen kontrollgruppe
Massasje er vanskelig å forske på. Når man tester medisiner, kan man gi en pille uten virkning til en kontrollgruppe. På den måten kan man sammenligne effektene hos de som fikk den ekte medisinen, og de som fikk placebo.
Det er ikke like enkelt med massasje. En pasient merker om du ikke gir noen massasje, så det går ikke. Hvis du gir en annen type massasje som erstatning, kan man ikke vite om erstatningen gir en effekt. For alt vi vet, kan erstatningsmassasjen være mer effektiv.
I Lindgrens arbeid har testpersonen vært sin egen kontrollgruppe. Resultatene fra massasjen er sammenlignet med resultater fra når testpersonen bare hviler – uten massasje.
Referanse:
Lenita Lindgren (2012). Emotional and physiological responses of touch massage. Umeå University medical dissertations, ISSN 0346-6612; 1531. Tilgjengelig på nett.
