Kari Bø er professor ved Norges idrettshøgskole. Hun er ekspert på bekkenbunnstrening- og plager.
Kari Bø er professor ved Norges idrettshøgskole. Hun er ekspert på bekkenbunnstrening- og plager.

- Ikke grunnlag for å si at triggerpunkter finnes

Det mangler forskning som viser at behandling av triggerpunkter virker, ifølge idrettsprofessor Kari Bø. Noen kobler triggerpunkter til muskelknuter, men hva er nå det? Det er i hvert fall ikke knuter i muskelen.

Publisert

Et triggerpunkt er en populærbetegnelse på spesielle punkter på huden som føles ømme og irriterte når man trykker på dem.

Og begrepet triggerpunkt ble innført på 1980-tallet. Og i dag tilbyr både kiropraktorer og fysioterapeuter denne typen behandling av folks muskler.

Tanken er at dersom man trykker på triggerpunktene, eller stikker nåler i dem, kan det gjøre at spente muskler slapper av. Men virker slik behandling?

Fysioterapi

Fysioterapi brukes både for å forebygge skader, for folk med muskel- og leddsykdommer og til rehabilitering etter for eksempel skader og operasjoner.

Den viktigste behandlingen er trening tilpasset pasienten. I behandlingen brukes øvelser, trening, elektroterapi, varme- og kuldebehandling for å påvirke vevet. Dessuten brukes avspenningsteknikker, hvis avspenning er målet med behandlingen.

Kilder:

Store norske leksikon, om fysioterapi

Det finnes det ikke god nok dokumentasjon på, mener Kari Bø.

Hun er professor ved Norges idrettshøgskole.

– Det er helt sikkert ikke forsket ferdig på det, og det pågår en stor diskusjon om triggerpunkter.

– Blant fysioterapeuter er det mange som mener at triggerpunkter finnes, men det er ikke klart om de gjør det, sier hun til forskning.no.

– For dårlige studier

– Det er lite samsvar mellom hva ulike terapeuter klarer å identifisere hos pasienter. Hvis to terapeuter ikke vet hvilket punkt de leter etter og vurderer samme pasient, er det lite samsvar i lokalisasjon av triggerpunkter, sier Bø.

Bø viser til en oversiktsartikkel i tidsskriftet Rheumatology som konkluderte med at teorigrunnlaget for triggerpunkter ikke var godt nok.

Riktignok fant en av studiene i oversikten – der forskerne brukte ultralyd i undersøkelse av ni pasienter – noen endringer i pasienters muskler, ifølge Bø.

– Men oversiktsartikkelen konkluderte med at studiene ikke var metodisk gode nok, og at de ikke gir grunnlag for å si at det finnes triggerpunkter som kan behandles for å hjelpe pasienter.

Også britiske Chartered Society of Physiotherapy omtaler triggerpunkter som et kontroversielt spørsmål.

Foreløpig har ikke forskere klart å påvise triggerpunkter i muskler, men ultralyd er det mest lovende søkeverktøyet, ifølge en annen gjennomgang fra 2018. Her hevder forskere at triggerpunkter kan kobles til migrene og spenningshodepine.

Pasientene sier det hjelper

Roar Robinson var i mange år fysioterapeut for herrelandslaget i fotball. Nå eier han Hans & Olaf Fysioterapi i Oslo og underviser på mastergradsstudiet i manuellterapi ved Universitetet i Bergen.

Robinson er kjent med diskusjonen om triggerpunktenes eksistens og vet at det mangler god dokumentasjon på at det han kaller bløtvevsmassasje, hjelper.

Denne massasjen er bare én del av behandlingen fysioterapeuter kan gjøre.

I kjernen av fysioterapi er hjelp med trening, skadeforebygging og rehabilitering. Fysioterapeuter jobber for å få muskler til å bevege seg normalt, ifølge Robinson. Og når de klarer det, ser de gjerne at muskelen får en normal spenning i seg også.

Robinson opplever at pasientene har effekt av denne massasjen, i tillegg til treningsøvelser og andre behandlingstiltak.

– Vi har ikke noen god dokumentasjon på at det virker, men vi ser ofte triggerpunkt i sammenheng med muskelspenningen pasienten forteller om. Så finner vi triggerpunktene og behandler dem, for eksempel med trykk eller nåler i musklene.

Tanken er at triggerpunktet kan utløses ved å behandle det og aktivere det.

– Da merker man en reaksjon fra muskelen, som en rykning med en påfølgende avslapping i muskulaturen, og da normaliseres spenningen, sier Robinson.

Det er altså mangelen på forskning som viser en effekt av slik behandling, som Kari Bø påpeker.

– Ikke gode nok studier

Men hva hvis triggerpunktbehandlingen har effekter som ikke blir fanget opp av forskningsoppsummeringer? Kan for eksempel kortvarige positive effekter gå under radaren?

– Man kan sikkert studere kortvarige effekter bedre, sier Bø.

– Men de fleste av studiene i forskningsoppsummeringene er jo nettopp på kortidseffekt etter en behandlingsrekke. Det er generelt mangel på oppfølgingsstudier, sier Bø.

Mange av studiene er ikke godt nok gjennomført, ifølge henne. For eksempel er mange av dem utført slik at behandleren vet hvilke av pasientene som var ekte pasienter og hvilke som med i en kontrollgruppe, altså som sammenligningsgrunnlag.

Og målemetodene er heller ikke gode nok, ifølge Bø.

– Men vi vet ikke nok enda og det er kjempefint at man begynner å stille kritiske spørsmål og at vi kan sette i gang forskningsprosjekter på det, sier hun.

Hun understreket at det finnes mye god forskning på fysioterapibehandlingen og hva som virker.

– Nesten alle studier viser at ulike former for trening har effekt, og kjernen i fysioterapi er trening og hjelp med riktig trening, sier Bø.

Andre effekter av massasjen?

Men fysioterapeuter er altså uenige om triggerpunktbehandling virker eller ikke.

Når pasienten rapporterer at hun eller han opplever en bedring, kan det ha skjedd på mange plan. Det ene er gjennom pasient-terapeut-relasjonen, mener Roar Robinson.

– Vi kjenner jo til placeboeffekten, og vi vet at det er mange ting som virker samtidig. Det er kanskje positivt i seg selv å bli tatt på.

– Det er mange forklaringer som ikke nødvendigvis bare går på det rent fysiologiske. Som alt annet innen terapi, er det et samspill mellom psyke og soma. Men vi har problemer med å dokumentere at det blir lokale endringer i muskelen ved muskelbehandlingen vi gir, men vi erfarer av den hjelper pasientene, sier han til forskning.no.

Dette opplevde han også da han jobbet med toppidrettsutøvere.

Hva skjer der inne? Knyter det seg? Er noen punkter vondere enn andre?
Hva skjer der inne? Knyter det seg? Er noen punkter vondere enn andre?

– Idrettsutøvere får ofte restitusjonsmassasje slik at de fort skal ta seg inn igjen etter en konkurranse. Men det er ingen gjennomfaglig enighet om at dette virker, og det er ingen forskning som bekrefter at man får en bedre restitusjon gjennom massasjen.

– Men erfaring blant terapeutene og tilbakemelding fra utøverne når de får massasje, tyder på at de har effekt av det.

Robinson understreker at det mangler forskning, og det som er forsket på, er ikke alltid avklart.

Men han tror at flere faktorer ved massasjen kan påvirke utøvernes restitusjon.

– I denne massasjen får utøverne en liten periode der de blir tatt hånd om, kan slappe av og ikke tenke på så mye. Effekten er kanskje like mye på det psykiske planet som på det fysiske. Men vi prøver også selvsagt å påvirke dem fysiologisk også.

– Behandlingen kan virke gjennom flere ledd, sier Robinson.

Triggerpunkt vs. muskelknute

Det er en kjent sak at muskler kan føles harde og vonde.

Dersom musklene ofte, eller hele tiden, er strammere enn vanlig, vil det etter hvert føre til en irritasjon i musklene. Musklene blir støle og ømme, står det på norsk helseinformatikk.

Du har kanskje brukt ordet muskelknute hvis du har opplevd dette.

Men også smerte oppleves ulik fra person til person.

Roar Robinson forteller at det er vanlig at pasienter sier de har muskelknuter.

Da prøver han å forklare at en muskel ikke kan slå knute på seg. Men samtidig bruker han pasientenes beskrivelse til å tolke hva de trenger hjelp med.

– Det kan være en økt spenning i deler av muskelen eller i fibrene som muskelen består av. Hvis man kjenner på muskelen, merker man gjerne at det kan være litt ulik konsistens i vevet. Deler av muskelen og deler av enkelte muskelfibre har økt motstand i seg, og det er dette vi tolker som en økt spenning.

– Det er disse punktene, eller ømme deler av muskelen, som pasienten refererer til som muskelknuter, sier Robinson.

– Ingen konkret forandring i muskelen

– Muskelknute er en måte å oversette det vi kjenner i kroppen på, med ord vi har. Vi forsøker å forstå det selv og forklare det til andre gjennom å gi det et navn.

Det sier Nina Køpke Vøllestad, som er professor ved avdeling for tverrfaglig helsevitenskap på Universitetet i Oslo.

Kan ikke utelukke at muskelknuter er noe.
Kan ikke utelukke at muskelknuter er noe.

Vøllestad forsker på muskel- og skjelettplager, og hva slags hjelp folk som har slike plager, får i primærhelsetjenesten. Dessuten forsker hun på hva vi sier når vi skal beskrive fysiske opplevelser i kroppen.

– Er det ikke grunnlag for å si at en muskelknute er noe utover en subjektiv følelse?

– Jo, vi kan ikke utelukke det, for en subjektiv følelse kan godt reflektere en underliggende fysiologisk forandring. Det var i mange år en rådende oppfatning at langvarige muskelsmerter var knyttet til opphopning av melkesyre. Dette var ikke en unaturlig forklaring, men det er lite som tyder på at den forklaringsmodellen er viktig.

Ifølge Vøllestad, har vi ikke kunnskap som viser at det er en veldig konkret biologisk forandring i en hard og øm muskel.

– Forskning viser at langvarig, men også lav, muskelaktivitet, er relatert til muskelplager, men hvordan dette resulterer i plagsomme tilstander, vet vi fortsatt lite om, sier Vøllestad til forskning.no.

Men om man ikke kan måle hvor vond og hard en muskel er, mener du kanskje selv at du kan kjenne det, og det gjør kanskje fysioterapeuten din også.

Hvor hard er en hard muskel?

Jo, Vøllestad tror det finnes mange som kan kjenne på en muskel hos et annet menneske og vurdere om den er hard eller ikke.

Men hvor hardt er for hardt for den enkelte?

– Jeg har selv fått høre at jeg har veldig stramme muskler, og på den bakgrunn har fysioterapeuter sagt: Du må jo ha vondt! Men jeg hadde ingen plager. Slik er mine muskler. Så her er det nok stor variasjon i hvordan muskler er, og i hvordan plagsomme tilstander i musklene gir følelser som stramme knuter, sier Vøllestad.

Ifølge Kari Bø kan det være forskjell på hva ulike behandlere kjenner når de vurderer samme muskel også.

I 2018 var hun med på et eksperiment der hun sammen med 124 spesialister innen muskel-, skjelett og bekkenbunn, skulle undersøke dette. De brukte et standardisert apparat med motstand i et forsøk som skulle gjenskape det på kjenne på muskulatur.

Men da spesialistene ga sin vurdering, var det lite samsvar mellom dem. Behandlerne opplevde rett og slett motstanden ulikt, forteller Bø.

– Ulike erfaringer og betegnelser

– Det kan sikkert være slik, sier Roar Robinson.

Han sier at behandlere ofte har forskjellige erfaringer og forventninger, og det mangler resultater som viser at de kjenner akkurat det samme.

Men Robinson tror den manglende samstemtheten kan skyldes mer enn hva behandlerne kjenner i en muskel.

De har rett og slett noen utfordringer rundt ordbruk – for eksempel hvordan de betegner spenninger i muskler, mener han.

Trening er kjernen i fysioterapi, sier Kari Bø.
Trening er kjernen i fysioterapi, sier Kari Bø.

– Jeg er manuellterapeut innenfor det som heter psykomotorisk fysioterapi. På dette feltet har vi enda større ordforråd om muskelspenninger. Men ulik ordbruk kan bidra til at vi ikke blir helt samstemte i hvordan vi vurderer muskler. Vi bruker forskjellige ord for å beskrive hva vi opplever.

– Men jeg tror også at forskjellene delvis skyldes ferdigheter. Noen har tatt på mye muskulatur og er gode til det. Og ikke alle har helt den samme kompetansen, sier han.

– Mulig å få musklene til å slappe av

Det er altså uenighet om triggerpunkter, om de finnes og om det hjelper å trykke på dem. Men kanskje har du selv følt at triggerpunktmassasjen har løsnet på spente muskler, og kanskje har behandleren også ment det.

– Det er mulig å tøye en muskel og få dem til å slappe mer av, sier Kari Bø.

– Men å si at det i løpet av timen er blitt bedre enn før, og at det er på grunn av behandling du har fått, er det ikke grunnlag for å si uten at man har mål på dette før og etter, for eksempel ved hjelp av en metode som måler elektrisk aktivitet i muskelen.

Bø understreker at hun ikke tviler på at pasienter kan bli bedre av fysioterapi.

Men det er kanskje heller av treningen og øvelsene i behandlingen og ikke av å bli behandlet med triggerpunktmassasje, sier hun.

Dessuten vil fysioterapeuter hjelpe pasientene på flere måter.

– De fleste prøver å gi en god trening for pasientene og få dem til å endre livsstil, slutte å røyke og bevege seg mer. Massasje i behandling kan kanskje gi god avspenning og at pasienten føler seg bedre og for noen sikkert også redusere smerte, men vi trenger mer forskning, sier Bø.

– Rør på kroppen

Og hvis du føler at du har en muskelknute, kan det godt hende at du har rett – på et vis.

Selv om ekspertene humrer litt av ordet, beskriver det likevel plagene dine på en måte som mening for både deg og behandlerne.

De er veldig avhengige av pasientens egen fremstilling, ifølge Nina Vøllestad. Samtidig byr de på utfordringer, tror hun.

– Det krever språkkompetanse og kulturell forståelse fra behandlerens side for å tolke ordene og hva de kan bety. Hvilke ord bruker personer fra Pakistan for eksempel om muskelsmerte eller muskelknute, sammenlignet med hva man sier i Norge eller Somalia?

Hva vil Roar Robinson anbefale deg som sitter og føler at du har en muskelknute akkurat nå?

– Røre på den og gi kroppen variasjon i hverdagen. Du kan for eksempel gjerne trene. Når du får brukt muskelen og blitt litt sliten, kan det gjøre at du får litt avslapning i etterkant av det.

Referanser:

Quintner mfl: A critical evaluation of the trigger point phenomenon. Rheumatology, mars 2015.