Annonse

Derfor sparker du over mål

Når en ball kommer trillende mot deg, er det stor risiko for å skyte over mål hvis du sparker som du pleier.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fernando Torres (i midten) er en av de store stjernene som har vært kritisert for å ikke treffe målet. Kanskje får presset ham til å sparke for hardt? (Foto: Colourbox)

Bak studien:

Studien er utført av Jonas Hessellund Dam og Kasper Christensen Nielsen.

Man brukte høyhastighetskameraer rundt fotballspillere i et innendørs laboratorium. Spillerne skulle først treffe et vanlig fotballmål, og senere en målskive nede ved gulvet.

I ett forsøk trillet ballen mot spillerne med en fart på åtte kilometer i timen; et annet forsøk lå ballen stille; i et tredje kom den trillende bakfra.
Høyhastighetskameraene kan vise 500 bilder i sekundet, og de gir derfor et nøyaktig bilde av ballens fart og retning, samt foten fart og retning like før ballen blir truffet.

Farten var valgt ut fordi det var det maksimale man kunne klare uten for stor feilmargin på grunn av begrensninger i laboratoriets størrelse.

Forsøkspersonene besto av 16 fotballspillere fra andredivisjon og nedover. Alle deltok i trening og kamp ukentlig, og de skjøt med en fart på over 100 kilometer i timen i gjennomsnitt.

Det er endelig blitt varmt i været. Du har dratt ut for å spille fotball med vennene dine, og alt ville være bra hvis det ikke var for at du akkurat hadde brent en enorm sjanse. Ballen kom trillende mot deg etter et rotete hjørnespark, men likevel skyter du den langt over.

En ny studie fra Seksjon for Idrett på Aarhus universitet viser at du sparker hardere og høyere når du treffer en ball som kommer trillende mot deg. I hvert fall hvis du bruker det vanlige sparket ditt.

– Hvis man ikke korrigerer teknikken, men bare sparker like hardt som ved en ball som ligger stille, vil ballen med stor sannsynlighet havne over mål, sier Thomas Bull Andersen, som er fotballforsker ved Aarhus universitet.

Farten er nøkkelen

I studien har fotballspillere prøv å sparke en ball som lå stille, og en som kom trillende mot dem med en fart på åtte kilometer i timen.

– I prinsippet skal man legge sammen ballens fart med farten på sparket, sier Thomas Bull Andersen.

Det forklarer hvorfor ballen får mer fart på seg når den triller mot deg, men ikke hvorfor den går mer oppover.

– Det handler om farten på balloverflaten. Forsiden av ballen er hele tiden på vei nedover, og når den treffer foten din, blir farten bremset av en kraft med retning oppover, sier Andersen.

Han sammenligner det med å trille en ball mot en vegg. Når ballen treffer veggen, vil sprette litt oppover.

Messi og Ronaldo gjør det også

Det er ikke bare deg og meg som kan finne på å skyte over mål. Selv Cristiano Ronaldo og Lionel Messi har problemer med å håndtere en ball som kommer trillende mot dem. (Se videoen under).

I videoen skyter blant annet Giaccherini, Ronaldo og Messi over mål når de mottar en ball som triller mot dem.

Man skulle tro at toppspillere, etter utallige kamper, har lært hvordan man håndterer dette problemet. Problemet er at når presset er høyt nok, velger vi mennesker ofte å gjøre «som vi pleier».

– Hvis man er i en presset situasjon, så velger man ofte de løsningene man kjenner best. Derfor skyter de som om ballen lå stille, sier Andersen.

Han påpeker at håndballspillere vet at de må variere skuddene for å lure keeperen, men når de er svært presset, velger de favorittskuddene.

Slik skal du gjøre det

For å unngå problemet bør du sparke ballen med mindre kraft når den kommer rullende mot deg. Det er også en fordel å treffe ballen tidligere i det som heter «svingfasen». Du skal altså ha ballen lenger inn under deg når du treffer den.

Jo mer fart ballen har, jo mindre kraft skal du sparke med.

Et eksempel på god utførelse er John «Faxe» Jensens 1–0 mål mot Tyskland i EM-finalen i 1992. Flemming Povlsen spiller ballen skrått tilbake i banen, der Jensen fyrer av sitt skudd. 

Et minutt og 15 sekunder inne i videoen kan man se hvordan John «Faxe» Jensen sender en trillende ball inn bak den tyske keeperen i EM-finalen i Sverige i 1992.

Ifølge Thomas Bull Andersen har det ikke noen betydning om man sparker med vristen eller med innsiden. I studien har de imidlertid bare sparket med vristen.

Kommer ballen bakfra, har det omvendt effekt

Når ballen kommer trillende bakfra, så gjelder den omvendte regelen. Da vil ballen typisk få mindre fart.

– Her er det ingen fare for at den fyker i været, så nå kan man treffe senere i svingfasen, sier Andersen.

Det betyr at man skal starte sparket noe tidligere.

Den manglende farten skyldes at den farten ballen kommer trillende med, skal trekkes fra den farten du svinger beinet med.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS