Spør en forsker: - Tidsreiser er mulig

Handlingen i den nye science fiction-filmen Looper har tidsreiser som premiss. Men er reiser i tid egentlig science eller fiction?

Publisert
Bruce Willis sin rollefigur møter en yngre versjon av seg selv, spilt av Joseph Gordon-Levitt i filmen Looper. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Bruce Willis sin rollefigur møter en yngre versjon av seg selv, spilt av Joseph Gordon-Levitt i filmen Looper. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

Tidsreiser er et evig tilbakevendende tema i fiksjonens verden. Fra H.G. Wells' klassiske roman Tidsmaskinen over Tilbake til fremtiden-filmene til Terminator-serien.

Handlingen i den nye science fiction-filmen Looper utspiller seg i 2044. Bakgrunnen for handlingen ligger 30 år til inn i fremtiden.

I 2074 har man nemlig funnet opp tidsreiser. Når framtidens mafia skal ha en person ryddet av veien, sendes personen 30 år tilbake i tid, der en leiemorder venter i kulissene. I 2074 er det nemlig umulig å drepe en person og slippe unna med det.

Tidsreiser inneholder blant annet paradokser omkring sammenhengen mellom framtid og fortid. I Looper blir det satt på spissen da Bruce Willis blir sendt tilbake i tid for å bli likvidert av en yngre versjon av seg selv.

Ikke bare fiksjon

Tanken om tidsreiser er underholdende – men er de realistiske? Videnskab.dk har spurt Ulrik Uggerhøj, som er førsteamanuensis i fysikk ved danske Aarhus universitet, om tidsreiser er mulig.

– Vi vet at det er mulig å reise fram i tid. Vi gjør det hele tiden – men alle gjør det med samme fart, forteller han.

– Einsteins relativitetsteori forteller oss at tid er relativ og avhengig av hastighet. Den som reiser ved høy fart i et fly eller en rakett, eldes litt langsommere enn folk på jorden. Det er blant annet bevist ved å fly et atomur rundt jorden.

Uggerhøj forteller at hvis du flyr rundt jorden i et fly, vil du reise litt saktere fram i tid i forhold til de menneskene som blir på bakken. Det er imidlertid snakk om noen få nanosekunder. Det vil kreve høyere hastigheter hvis vi skal reise et år fram i tid.

Men reiser tilbake i tid er en annen og vanskeligere affære. Det finnes mange forskjellige forslag og teorier om dette, sier Uggerhøj.

– Det er ikke noe i fysikkens verden som sier at man ikke kan reise tilbake i tid, men man møter raskt på en masse paradokser.

– Hvis jeg reiser tilbake i tid og skyter morfaren min som barn, så vil moren min, og dermed jeg, aldri bli født. Men hvordan vil jeg da kunne reise tilbake i tid og skyte morfaren min? Framtiden og fortiden henger uløselig sammen, så tidsreiser som endrer fortiden og dermed framtiden, er vanskelige å forstå.

Han forklarer at fysikere opererer med begrepet selvoppfyllende historier. Det betyr at det bare er historier, eller tidsreiser, som oppfyller seg selv og ikke endrer forholdet mellom fortid og framtid, som er mulige.

– Reiser tilbake i tid setter spørsmålstegn ved det mest fundamentale prinsippet i fysikk – årsakskjedene. En årsak må alltid komme før konsekvensen. Det kan ikke være annerledes.

Tidsparadoks og parallelle verdener

Men det finnes noen løsninger på dette tidsparadokset. Man kan forsøke med de selvoppfyllende historiene, som ikke rokker ved den framtiden man kommer fra. Det betyr at hvis du reiser tilbake i tid for å drepe morfaren din, vil du nødvendigvis mislykkes.

– Det vil være et bananskall du sklir på eller noe slikt. Forklaringen kalles også «det nødvendige bananskallet». Selv det mest usannsynlige blir her sikkert. Framtiden du kommer fra, har jo allerede skjedd og er dermed fastlagt. Dine forsøk på å endre på fortiden kan derfor aldri være vellykkede.

Et annet forslag er at det finnes parallelle verdener, noe som er en gyldig tolkning i kvantemekanikken.

– Reiser man tilbake i tid og skyter sin morfar som barn, oppstår det en parallell verden. En verden der du aldri har eller vil eksistere, fordi morfaren din ble skutt som barn, og en annen verden som du kommer fra. I din verden har disse tingene aldri skjedd – det skjedde i den parallelle verden.

– Teorien om parallelle verdener er imidlertid lite tiltalende fordi man raskt får uendelig mange verdener. Hver gang det oppstår mer enn ett mulig utfall av en handling, forårsaker det et parallelt univers. Hvis jeg drikker en kopp kaffe, oppstår det en parallell verden – en hvor jeg drikker kaffen, og en hvor jeg ikke gjør.

Er folk fra fremtiden her?

Uggerhøj mener det er mulig at folk fra framtiden allerede er her, men ikke vil fortelle det.

– Det kan også hende at hvis tidsmaskinen først blir funnet opp om en million år, er det heller ikke sikkert det er nettopp vår tidsalder man vil reise til.

– Hva vil det kreve å reise i tid?

– Utover å bevege seg med utrolig høy fart, er ormehull et av de fenomenene vi fysikere ser på. Vi regner med at ormehull, hvor tid og rom flyter sammen, finnes på en utrolig liten skala, selv om det aldri er bevist.

Ormehull er så små at de får atomer til å virke like store som hele universet. Men hvis man kan finne et ormehull og gjøre det stort nok til at et menneske kan smette gjennom det, vil man teoretisk sett kunne reise tilbake i tiden.

– Det er imidlertid et par problemer her. For det første trenger man samme mengde negativ energi som den positive energien fra milliarder av stjerner. For det andre må energien samles i et uhyre lite område, en milliondel av diameteren til et proton.

– Det er med andre ord nærmest det mest usannsynlige man overhodet kan forestille seg.

Realistisk sci-fi

– Er noen science fiction-filmer mer realistiske enn andre?

– Filmen Contact er basert på en roman av den kjente amerikanske fysikeren Carl Sagan. Alle utregninger om reiser i rom og tid er foretatt av en av de beste forskerne innenfor tidsreiser – en annen amerikansk fysiker ved navn Kip Thorne. Man kan si at Contact i hvert fall stemmer så godt som mulig med naturvitenskapen.

– Hva sier du selv til filmer med tidsreiser?

– Hvis man er villig til å godta premisset om at man kan reise tilbake i tid, er filmene som regel godt laget. Min egen yndlingsfilm med tidsreiser er nok 12 monkeys, som også er med Bruce Willis.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.