Spør en forsker: Tankeeksperiment: universets tapte sivilisasjoner

SPØR EN FORSKER: Kan sivilisasjoner ha opplevd sin egen planets totale ødeleggelse?- Ja, det kan tenkes at tidligere sivilisasjoner bokstavelig talt glimrer med sitt fravær, forteller forskeren.

Publisert
Supernovaer er kraftige stjerneeksplosjoner som kan utslette sivilisasjoner. Dette er SN 2006gy, den hittill kraftigste stjerneeksplosjonen som er observert. (Foto: (Illustrasjon: NASA /CXC/ M.Weiss))
Supernovaer er kraftige stjerneeksplosjoner som kan utslette sivilisasjoner. Dette er SN 2006gy, den hittill kraftigste stjerneeksplosjonen som er observert. (Foto: (Illustrasjon: NASA /CXC/ M.Weiss))

Kan sivilisasjoner ha opplevd ragnarok? Altså total ødeleggelse av sin planet eller sitt univers? spør en forskning.no-leser.

Ja, svarer forskeren i denne artikkelen.

Han gir flere eksempler, og noen av dem viser også hvordan vår egen jord kan fordufte, kanskje før vi engang kan rekke å registrere at vi er i fare.

Men noen dommedagsprofet vil forskeren vi har spurt ikke være.

Ragnarok

I følge norrøn mytologi er ragnarok gudenes og menneskenes undergang.

I amerikanske filmer er det ofte gigantiske asteroider eller kometer som truer vår lille eksistens i det store universet, men det finnes også flere spennende scenarioer som kan tenkes å ha tatt knekken på både planeter og hele univers.

- Premisset her blir jo at man tenker seg at det finnes eller har funnets andre sivilisasjoner i universet. Og det kan jo antas for moro skyld, sier Jostein Riiser Kristiansen.

Han er astrofysiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Det er hendelser i universet som kan utslette alt liv på planeter hvis du har veldig uflaks, fortsetter han. 

Årsakene til noe så uskyldig og vakkert som nordlyset kunne ha utryddet livet på en planet som lå litt dårligere til enn vår.

Dødelig nordlys

Det vi ser som nordlys er utbrudd fra solen.

- Jorden er godt beskyttet mot dette, fordi vi har et godt magnetfelt som fungerer som skjold mot utbruddene, forklarer astrofysikeren.

I tillegg er ikke solen vår så aktiv. En mer aktiv stjerne har mye større utbrudd.

- Vi kan tenke oss at det har vært sivilisasjoner rundt andre typer stjerner. For eksempel rundt det vi kaller røde dvergstjerner, som er veldig aktive stjerner. Da kan utbruddene som her bare fører til fint nordlys være livstruende, sier Riiser Kristiansen.

Han forteller imidlertid at forholdene rundt en slik stjerne er mindre beboelige generelt, fordi de røde dvergstjernene er ustabile.

- Men det kan tenkes å ha vært en fin og stabil periode hvor en sivilisasjon rakk å vokse seg til, og at det så kom et altutslettende utbrudd, spekulerer han.

Supernova

Hvis stjerner er tyngre enn sola kan de ende sitt stjerneliv som supernovaer, og ta med seg alt i nærheten.

- I en kort periode lyser de mer enn flere milliarder stjerner til sammen og sender ut skadelige gammastråler, forteller Riiser Kristiansen. 

Han legger til at før stjernen kommer så langt som supernova har den allerede blitt en rød kjempestjerne, og gjort det nærmeste nabolaget utrygt.

- Den røde kjempestjernen har eventuelt utslettet liv på planeter i sitt eget tilhørende planetsystem.

Mer om hva en rød kjempestjerne gjør, og hvordan vår egen sol kan bli en slik om rundt fem milliarder år kan du lese i denne artikkelen:

Om en planet med liv på er akkurat langt nok unna til å overleve den røde kjempestjernen er faren ikke over.

De risikerer å oppleve at stjernen eksploderer som en supernova, og gammastrålene som følger med.

Jostein Riiser Kristiansen er astrofysiker og førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og Akershus, og blogger på kollokvium.no. Han har flust av eksempler på hvordan tidligere sivilisasjoner kan ha blitt utslettet. (Foto: Privat)
Jostein Riiser Kristiansen er astrofysiker og førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og Akershus, og blogger på kollokvium.no. Han har flust av eksempler på hvordan tidligere sivilisasjoner kan ha blitt utslettet. (Foto: Privat)

- Gammastrålene vil kunne ødelegge ozonlaget, noe som da fører til at store mengder UV-stråler slipper inn i atmosfæren og dreper plankton og liv, og ødelegger næringskjeden, sier astrofysikeren. 

Igjen vil han betrygge oss jordboere med at det ikke er noen overhengende fare for oss.

- Vi er ganske sikre på at det ikke er noen potensielle supernovaer farlig nær oss. Du må ha en rød kjempestjerne først, og ingen av de røde kjempestjernene er store nok eller nærme nok, sier han.

Men det kan tenkes at andre sivilisasjoner har hatt en slik stjerne nærmere seg.

Forsvant med et glimt

Mens vi er inne på gammastråler har vi også noe som kalles gammaglimt. Dette er jetstråler som sendes ut når en kjempestjerne kollapser.

- Hvis vi treffes av en jetstråle fra et gammaglimt som er nært oss blir vi grilla ordentlig, astrofysikeren.

Gammaglimt er heller ikke noen umiddelbar fare for oss.

- Vi har ganske god oversikt over vårt galaktiske nabolag, og det er ingen grunn til å sove dårlig om natten i frykt for gammaglimt, hvertfall ikke i vår levetid.

Det kan allikevel tenkes å ha skjedd med noen andre.

Hvis en sivilisasjon har lidd gammaglimtdøden har de antakelig først sett et kraftig lysglimt på himmelen i noen sekunder.

Hvis de var langt nok unna den kollapsende stjernen til å overleve dette, ville de kanskje etterhvert ønske at de hadde strøket med i det første glimtet.

Når myonene kommer

Ettereffektene kunne nemlig blitt ganske stygge, i følge Riiser Kristiansen.

- Når en del av strålingen treffer atmosfæren dannes det partikler som kalles myoner.

Myoner i seg selv er ikke farlig.

- Myoner treffer oss hele tiden, men det er de voldsomme mengdene fra gammaglimtet som er potensielt farlige, sier forskeren.

Han forteller at faren ved myonene er de samme som ved radioaktiv stråling. Gammagllimt kan derfor gi akutt strålingssyke, en lite hyggelig affære.

Samtidig vil ozonlaget bli ødelagt, og som nevnt faller da næringskjeden sammen.

Dette gir vanskeligere levekår og blant annet muligheter for en langsom sultedød.

Kometer og asteroider

På film er det ofte en stor komet eller asteroide som truer fra oven.

Vi vet at en komet med en diameter på minst ti kilometer slo ned her på jorden i dinosaurenes levetid, noe som førte til klimaendringer, store jordskjelv og dårligere levekår.

Forskerne er imidlertid ikke enige om hva som egentlig tok livet av dinosaurene etter kometnedslaget.

- Slike nedslag har skjedd flere ganger i jordas historie, og kommer til å skje igjen. Derfor kan dette også ha skjedd med andre sivilisasjoner, sier Riiser Kristiansen.

Et ublidt møte med en asteroide eller komet kan knerte en sivilisasjon. (Foto: NASA planetary photojournal)
Et ublidt møte med en asteroide eller komet kan knerte en sivilisasjon. (Foto: NASA planetary photojournal)

Første del av forskning.no-leserens spørsmål handler om total utslettelse av en tenkt sivilisasjons planet. Da må det nok en enda større komet til enn den som ble dinosaurenes bane. 

I følge astrofysikeren er dette scenariet mye mindre sannsynlig for vår planet enn det Hollywood tidvis skremmer folk i kinosalen med.

Han mener verdensrommet er så godt overvåket i dag at vi antakelig vet flere tiår i forveien at vi er i fare for nedslag.

Dermed kan vi beskytte oss ved for eksempel å sende opp noe som dytter kometen eller asterioden ut av kollisjonskurs med oss.

Men en stor Bopp snek seg under radaren.

Bopp, ohoi

- Kometer er litt mindre forutsigbare enn asteroider. Hvis en av de virkelig store kometene kommer kan det hende at vi ikke har så lang tid på oss, sier Riiser Kristiansen.

Dette så vi blant annet i 1997, da Hale-Bopp kometen passerte oss.

Det var først i 1995 at det ble klart at Hale-Bopp var på vei, kun to år før den passerte.

I følge Store Norske Leksikon på nett, snl.no, var denne kometen omtrent 40 kilometer i diameter. Altså hele fire ganger større enn den som startet dinosaurdøden. 

De som speidet etter Hale-Bopp på slutten av 90-tallet husker nok allikevel ikke noen panikkstemning.

Kometen passerte nemlig langt unna oss, og var mer vakker enn farlig der den glimtet over himmelen.

- Hale-Bopp passerte gjennom de indre delene av solsystemet. Da den var nærmest jorda var den fortsatt litt lenger unna oss enn det sola er, sier astrofysiker Riise Kristiansen.

Planeter på fri vandring

Svaret på leserspørsmålet er altså ja, det kan tenkes at sivilisasjoner har opplevd ragnarok i leserens beskrivelse av ordet.

Riiser Kristiansen har allerede vært innom flere mulige hendelser, men har et par til på lur.

For eksempel kan en tidligere sivilisasjon ha opplevd å bli truffet av en ustøtt planet.

I galaksen vår, melkeveien, finnes det flere hundre milliarder frittsvevende planeter som loffer rundt uten mål og mening. De har blitt kastet ut av sine solsystemer og er nå på fri vandring.

Å bli truffet av en av disse vil ligne på et gigantisk asteroidenedslag.

- Dette er av de mindre sannsynlige scenariene, men kan allikevel tenkes å ha skjedd med noen, sier Riiser Kristiansen. 

Noe annet som svever rundt i galaksen vår er sorte hull.

- Vanskelige å oppdage

I et sort hull er tyngdekraften så sterk at ikke en gang lyset slipper ut. Derav navnet sorte hull.

De er derfor vanskelige å oppdage, og det finnes flere millioner av dem.

- Levende vesener blir strekt ut som spaghetti på vei mot det sorte hullet, forteller Riiser Kristiansen. (Foto: (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech))
- Levende vesener blir strekt ut som spaghetti på vei mot det sorte hullet, forteller Riiser Kristiansen. (Foto: (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech))

- Vi har veldig dårlig kontroll på de sorte hullene, ettersom de er mørke og vanskelige å se, sier forskeren Riise Kristiansen. 

- Men de er så sjeldne, og det er liten sannsynlighet for at de kommer hit, betrygger han igjen.

Betryggelsen hans får mer tyngde når vi samtidig tenker på hvor utrolig stort universet er i forhold til vår bitelille jordklode, og hvor lite sannsynlig det da blir at et av de sorte hullene skal forville seg bort til akkurat oss.

Det er heller ikke alle som er farlige. Noen sorte hull er små og kan passere planeter helt problemfritt.

Men et virkelig stort sort hull kan tenkes å ha slukt i seg sivilisasjoner som spaghetti.

Spaghettieffekten

I følge astrofysikeren vil den sterke tyngdekraften i et stort sort hull føre til veldig sterke tidekrefter, altså det som fører til lavvann og høyvann, og sterke jordskjelv.

Dette skjer fordi tyngdekraften blir sterkere på den siden av planeten hvor det sorte hullet er. 

Etterhvert vil også levende vesner miste fotfestet.

- De som er på den siden av planeten hvor det svarte hullet befinner seg vil etterhvert bli vektløse og bli sugd inn i hullet sammen med hav og busker og alt, sier astrofysikeren.

- Levende vesener blir strekt ut som spaghetti på vei mot hullet, legger han til.

Å bli dratt inn i et sort hull blir derfor kalt spaghettieffekten.

Hvis hodet er vendt mot det sorte hullet vil nemlig tyngdekraften i hullet dra så mye tyngre i hodet enn i føttene at kroppen strekkes ut som en lang spaghetti før den til slutt rives i fillebiter.

- Men de fleste ville vært døde av jordskjelv og lignende lenge før den tid, trøster astrofysikeren.

Til slutt vil hele planeten bli dratt i filler og sugd inn i hullet hvis det har truffet rett på.

Riiser Kristiansen ønsker igjen å presisere at dette er et ekstremt usannsynlig scenario.

Men hva med siste del av leserspørsmålet, om sivilisasjoner kan ha opplevd total ødeleggelse av sitt eget univers?

Universboblekræsj

- Det er teorier om universet som tilsier at det er mulig for universet å gå under. For eksempel er det noen som mener at vårt univers bare er en boble blant mange universbobler i et såkalt multivers, forteller Riiser Kristiansen.

- I noen av multiversmodellene kan forskjellige universbobler kollidere, så i prinsippet kan et helt univers går i stykker ved å kræsje i et annet univers, fortsetter han.

Astrofysikeren presiserer at forskerne er langt fra sikre på at det finnes slike universbobler, men sier at dette er en teori som noen forskere jobber utfra. 

En slik universkræsj ville i så fall skje uten forvarsel. 

- Noen som forsker på dette skrev at i en slik kræsj ville det andre universet komme farende mot oss med lysets hastighet, og utslette alt før vi rakk å tenke over det. Men igjen, dette er spekuleringer, sier Riiser Kristiansen.

Langsom ragnarok

- Gammaglimt, kometnedslag eller asteroideneslag er vel de mer sannsynlige hendelsene sammenlignet med disse andre jeg har nevnt, mener Riiser Kristiansen.

- Jeg vil helst slippe å fremstå som en dommedagsprofet, legger han til, og understreker igjen at alle de nevnte hendelsene er veldig lite sannsynlig her hos oss.

Men når leserspørsmålet er om denne formen for ragnarok kan ha skjedd med noen andre sivilisasjoner, er altså svaret ja.

Uansett varer ingenting evig. Også vår planet har en ende, selv om den kanskje er milliarder av år unna.

Om rundt fem milliarder år er det for eksempel sannsynlig at solen vår blir en rød kjempestjerne som gjør jorden ubeboelig.

Som nevnt tidligere i artikkelen betyr dette at solen da har vokst utover og blitt så stor at den sluker planeten vår.

Eller at den hvertfall griller planeten så hav og atmosfære forsvinner og jorden blir en tørr og varm ørkenplanet. 

- Det er en gradvis og langsom hendelse som vi vet kan skje her, og som også kan ha skjedd med andre sivilisasjoner. En kjedelig form for ragnarok, synes astrofysikeren.