Hvert år blir rundt 35 mennesker truffet av lyn i Norge, ifølge Yr.no. Fra år 2000 til august 2017 var det fire mennesker som ble drept av lynet her i landet.

Når man tenker på at lynet har en indre temperatur som blir opptil fem ganger så høy som solens overflate (30 000 grader), og en strømstyrke på opptil 200 000 ampere, som svarer til mer enn 3000 bilbatterier, virker det ganske utrolig at ikke flere dør.

Til sammenligning står man i fare for å få hjertestans hvis man treffes av med langt under én ampere.

Så hvordan kan det henge sammen at så mange overlever? Det er noe videnskab.dk-leser Thomas Reenberg Hansen har undret seg over: «Et lyn inneholder enorme krefter, og det burde derfor ta livet av enhver som er så uheldig å bli truffet av det. Likevel er det mange som overlever. Hvordan går det til?»

Kort om lynnedslag

Det har vi fått hjelp fra John Cappelen, seniorklimatolog hos DMI. Han forteller at lyn er statisk elektrisitet i veldig stor skala.

Du har sikkert opplevd statisk elektrisitet på egen kropp. For eksempel når du går på et gulvteppe og så tar på et metall, for eksempel bildøren, får du et rapp over fingrene. Det skjer fordi du bygger opp elektriske ladninger i kroppen.

Når du berører bildøren, overføres det elektroner, slik at du utlikner spenningsforskjellen og ikke lenger er elektrisk ladet.

Det samme kan skje i tordenskyer, der partikler og iskrystaller gnir seg mot hverandre og danner elektriske ladninger i skyen. Når spenningen lades ut, oppstår et lyn.

Strømmen i lynet er så sterk at temperaturen kan bli ekstremt høy ekstremt raskt. Faktisk så raskt og så voldsomt at luften utvider seg eksplosivt.

Eksplosjonen danner en sjokkbølge som bryter lydmuren, noe som medfører et høylytt brak (torden).

Lynnedslag: Avgjørende hvor lynet treffer

For å finne ut hvordan man kan overleve å bli truffet av lynet, har vi snakket med Rikke Holmgaard, som er brannskadeansvarlig overlege ved Rigshospitalet i København.

Hun forteller at strømstyrken ikke er så avgjørende som man skulle tro. Det er nemlig de færreste som blir truffet av hele lynet.

Ifølge Holmgaard er det to avgjørende faktorer:

1. Hvor du blir truffet.
2. Hvor du er når lynet treffer.

– Hvis en del av strømmen rører hjertet, kan du få hjertestans. Det gjelder uansett om det er fra et lyn eller en stikkontakt, forteller Holmgaard.

Og hvis du står ve den skrent eller i en båt, kan du falle.

La oss se på noen konkrete eksempler fra i sommer:

I august var det et voldsomt tordenvær i Tatrafjellene i Øst-Europa. Fem døde og over hundre ble skadet, ifølge avisen Politiken. En person døde fordi han falt ned i en kløft etter å ha blitt truffet av lynet.

En mann ble truffet av lynet ved Københavns Lufthavn, ifølge Fyens.dk, men han overlevde fordi han ble transportert til et sykehus med en gang.

Lynet kan treffe deg på tre måter

Alle tre måter å bli truffet kan være livsfarlige, men man kan også overleve alle sammen.

1. Lynet kan skade deg innvendig

Hvis du for eksempel står akkurat der lynet har sin bane, passerer lynet gjennom kroppen din. Da er det viktig hvor lynet treffer.

Når lynet skal gjennom kroppen din, vil det gå den veien det er minst motstand. Det er som regel muskel- og nervevev, som blir forbrent av den voldsomme varmen. Derfor er det stor fare for livsfarlige skader hvis lynet treffer hjernen, som består av nervevev, eller hjertet, som er muskelvev.

Det var denne typen skader fotballspilleren Jonathan Richter fikk da han ble truffet av lynet i 2009, ifølge DR.dk. Derfor måtte han amputere venstre ben fra kneet av. Men han overlevde.

Det kan tenkes at det var fordi Richter var i god form. Sjansen for å overleve en skade, uansett om det er fra et lyn eller en sykdom, er større hvis man er ung og frisk, forklarer Rikke Holmgaard.

Hun sier imidlertid også at det ikke vil være så stor forskjell mellom en idrettsutøver og en vanlig frisk person på samme alder.

– Det oppstår typisk indre skader når man blir truffet av lynet. Problemet er at det er vanskelig å si hvor alvorlige skadene er, forteller Holmgaard.

Derfor er det viktig at man søker legehjelp hvis noen kan ha blitt truffet, selv om det ikke er synlige skader.

2. Lynet kan slå ned ved siden av deg

Hvis du for eksempel har søkt ly under et tre, og treet blir truffet av lynet, kan det også utgjøre en fare for deg.

Når lynet treffer ved siden av deg, enten i bakken eller i for eksempel et tre, vil du likevel få strøm i deg.

Det kan skyte deg bakover, noe som kan være livsfarlig, særlig hvis du befinner deg i en båt eller ved en skrent.

3. Lynet kan treffe deg utvendig

Strømmen fra lynet kan dessuten passere langs overflaten av kroppen. Da blir man rammet av brannsårene på grunn av den ekstreme varmen.

John Cappelen forteller at det er mulig at klærne blir revet i stykker fordi svette fordamper så raskt. Svetten eksploderer gjennom klærne.

Det er verre hvis klærne begynner å brenne. Rikke Holmgaard forteller det kan forårsake dype brannskader. Det er fordi huden er i kontakt med varmen over lengre tid enn ved en stikkflamme. Det kan også ha betydning hva slags klær du har på. Hvis du har på deg nylonklær, er det fare for at stoffet smelter ned i huden.

– Jeg lar ikke barna mine gå i nylonklær i jula, når det er høyere brannfare, forteller Holmgaard. Nylonklær og ild er altså ikke noen god kombinasjon.

Gode råd hvis du er redd lynet

«Er det noe bestemt man kan gjøre hvis man er under åpen himmel og det er langt til bilen eller annet ly, og det begynner å lyne?» , spør Thomas Reenberg Hansen i forlengelse av det første spørsmålet.

John Cappelen forteller at man ikke kan forutsi hvor lynet treffer.

Imidlertid vet man at det ofte treffer ting som rager opp i luften, så hold deg unna trær og legg vekk paraplyen, skriver DMI på sine nettsider. Slik kan man redusere risikoen for å bli truffet.

For å redusere risikoen for å bli truffet av lynet, bør man unngå høye punkter, der lynet som regel treffer. Man bør også huske ikke å berøre elektrisk ledende gjenstander når man tror man er i sikkerhet. (Kilde: DMI, Grafikk: Sarafina Kimø)

Likevel kan man bli truffet av lynet.

Derfor har videnskab.dk samlet noen tips til hva du kan gjøre for å redusere risikoen for livsfarlige skader.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.