Du har kanskje prøvd det selv: En tresleiv over grytekanten hindrer at vannet i gryta koker over. Men hva er den vitenskapelige forklaringen? (Foto: Jojo Photos / Shutterstock / NTB scanpix)
Du har kanskje prøvd det selv: En tresleiv over grytekanten hindrer at vannet i gryta koker over. Men hva er den vitenskapelige forklaringen? (Foto: Jojo Photos / Shutterstock / NTB scanpix)

Kan en sleiv virkelig hindre at det koker over?

SPØR EN FORSKER: Svaret er trolig å finne i måten bobler dannes på.

Publisert

– På YouTube-videoene ser det ut til at vannet holder på å koke over, og at det kommer noen bobler som blir slått ned av sleiven før de når grytekanten ... Men jeg kan ikke finne en vitenskapelig forklaring, svarer Bo Gervang når vi presenterer ham for påstanden: En tresleiv på grytekanten hindrer at en gryte koker over.

Gervang er førsteamanuensis ved danske Aarhus Universitet og er spesialist på væskemekanikk.

Men kan en tresleiv virkelig hindre at en gryte koker over? Det er et godt spørsmål – selv for forskerne.

– Det er ikke undersøkt vitenskapelig, så jeg kan ikke si om det er riktig, er svaret fra de fleste forskerne vi har spurt.

Men vi gir ikke opp så lett.

Et utbredt triks

Det er et gammelt husmortriks å legge en tresleiv over gryta i stedet for et lokk, for å forhindre at vannet koker over.

En av videnskab.dks lesere, Catherine, spør: «Jeg fikk trikset fra en venninne, og det er smart! Men hvorfor virker det?»

Bo Gervang har et forslag til forklaring.

Det er noe i det

Når en gryte med for eksempel pasta koker, så oppstår det bobler på overflaten. I hver boble er det damp, og luften – hovedkomponenten av damp – isolerer godt, forteller Gervang.

– Store mengder bobler virker nærmest som et lokk på vannet. Men sleiva hindrer at lokket vokser, for boblene sprekker når de treffer den, sier han.

Det senker risikoen for at gryta koker over.

Gervang understreker at forklaringen ikke bygger på vitenskapelige forsøk.

– At boblene isolerer, er det ingen tvil om. Men resten er et mer gjetning.

Utsetter ulykken

Bo Gervang er imidlertid ikke alene om forklaringen.

For vi har også snakket med Joachim Mathiesen, som er førsteamanuensis i biokompleksitet ved det danske Niels Bohr-instituttet.

Mathiesen tror Gervangs forslag har mye for seg, og han legger til at man ikke bør ha for stor tro på sleivas effekt.

– Boblene brytes i kontakten med sleiva. Det kan nok utsette at gryta koker over, men kan neppe forhindre produksjonen av bobler, forklarer Mathiesen.

– Det er litt som hvis du stikker en finger ned i en balje med såpebobler. I begynnelsen vil det få såpeboblene til å sprekke, men etter hvert som fingeren blir dekket av såpe, blir det mindre effektivt.

Treets spesielle evner

Men det er fortsatt ett spørsmål vi ikke har fått avklart: Må det være en tresleiv? Ole G. Mouritsen hjelper oss med svaret.

Han er professor i gastrofysikk og kulinarisk matvareinnovasjon samt leder av forskningssenteret Smag for Livet ved Københavns Universitet.

– En tresleiv absorberer vann, og overflaten vil derfor være hydrofil. Det skaper en økt spenning i boblene, så når de berører sleiva, vil de lettere sprekke. Det vil ikke skje med en plastskje, som er laget av et hydrofobt materiale, forklarer Mouritsen i en e-post.

Det kan imidlertid være flere forklaringer.

– Det er også mulig at sleiva «suger» vann ut av bobleveggen, i hvert fall fram til treverket er mettet. Mange kjenner denne effekten fra såpebobler som sprekker når de berøres av rent metall eller glass, men ikke plast eller en fettet overflate, skriver Mouritsen.

Fungerer metall?

Både Mouritsen og Mathiesen mener en metallskje kan ha samme effekt som tresleiva.

En metallskje med en hel ren overflate vil bryte vannhinnen i boblene.

Metallet kan også dempe temperaturen ved å lede vekk varmen, noe en tresleiv ikke klarer i noen særlig grad.

Mathiesen påpeker dessuten at såpeboble/finger-effekten fortsatt gjelder: Både tre og metall vil miste effekten etter hvert som vannet legge seg på overflaten.

Vi har altså noen teorier.

Men det er ikke gjennomført vitenskapelige eksperimenter av sleivtrikset, der forskere tester fenomenet utallige ganger og tar høyde for alt som kan spille inn underveis – for eksempel om det er pasta, ris, poteter eller noe helt annet i gryta.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.