Telstar 18 – årets VM-ball. Den alt handler om. Kommer den egentlig til å lure noen i løpet av sluttspillet? (Foto: Дмитрий Садовников / CC BY-SA 3.0 / Wikipedia )
Telstar 18 – årets VM-ball. Den alt handler om. Kommer den egentlig til å lure noen i løpet av sluttspillet? (Foto: Дмитрий Садовников / CC BY-SA 3.0 / Wikipedia )

Vindtunnel avslører: Årets VM-ball flyr kortere og er mer stabil

Japanske forskere har for tredje VM på rad gjennomført omfattende tester av VM-ballen.

Published

Ballen er alltid et tema under VM-sluttspill.

Årets variant, Adidas Telstar 18, har allerede fått kritikk fra den danske keeperen, Kasper Schmeichel.

Men et par japanske «ballforskere» fra Universitetet i Tsukuba har undersøkt ballen i en vindtunnel og sammenlignet den med baller fra tidligere mesterskap.

Kortere på harde sparker

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet SAGE, og det er særlig ett resultat som stikker seg ut.

– Ballen vil fly kortere på de kraftige sparkene, forteller Thomas Bull Andersen, førsteamanuensis i idrett ved Aarhus Universitet.

Sammenlignet med Brazuca-ballen fra 2014 vil den sveve omkring 10 prosent kortere på det forskerne kaller high speed kick.

Nye balltester på vei

Ifølge Thomas Bull Andersen kan vindtunellmetoden ha en viss usikkerhet.
Det er blant annet ikke mulig å skru ballen.
Derfor arbeider forskerne ved Aarhus Universitet med en ny metode der elektronikk i ballen kan måle bevegelsene.
Det vil skape mer realistiske og presise resultater, mener han.

– Det vil typisk være ved lange innlegg, skudd på mål eller utspark fra keeper, mener Thomas Bull Andersen.

Konklusjonen er i strid med Schmeichels vurdering. Han mente ballen var så lett at den ville sveve fra sekstenmeter til sekstenmeter.

Forutsigbare frispark?

Men den nye ballen er ikke så ulik ballen som ble brukt i 2014, viser studien.

De har en nokså lik knuckle effect, altså kursskifte i lufta uavhengig av skru.

Forskerne mener den ligger på 2 til 5 prosent.

– Det er en effekt som er best kjent når man slår til en volleyball, forklarer Thomas Bull Andersen.

Effekten skyldes at ballen er asymmetrisk – den er ikke lik på alle flater – og den vil derfor sveve forskjellig alt etter hvordan man treffer den.

Det er også avhengig av hvordan ballen er plassert på gresset når man sparker til den.

VM-ballens historie

Siden VM i fotball ble avholdt for første gang i 1930 i Uruguay, har man vært igjennom 21 baller.
Det var først i 1970, i VM i Mexico, da Adidas fikk monopol på VM-ballen, at man introduserte den klassiske svarte og hvite ballen med de 32 panelene.
Ballen het Telstar Durlast, og dens svarte og hvite fargen gjorde den lettere å se på TV.
Før har man spilt med baller i rød, brun eller gul variant av noe som ligner en volleyball.
Inntil 1938 spilte man faktisk med en ball som var bundet sammen av et lærsnøre, noe som gjorde den farlig å heade.
2018-ballen, Telstar 18, er en referanse til den første Adidas Durlast fra 1970.
Nysgjerrig på mer? Se Weekendavisens flott visualisering av VM-ballene fra 1930 til 2018.

– Hvis ballen ligger riktig, vil ballen gå litt til høyre 75 prosent av gangene, mener Andersen, men han legger til at det ikke nødvendigvis gir flere mål:

– Det kan faktisk bli et forutsigbart element for keeperen hvis han har trent nok med den. På samme måte som det har blitt innen volleyball.

Generelt mer stabil

Siden 2010 har ballene blitt mer stabile.

Jabulani-ballen fra VM i Sør-Afrika i 2010 var ekstremt upopulær. Den var både glattere og mer utilregnelig enn ballen fra 2014, konkluderte de japanske forskerne.

Jabulani-ballen fra VM 2010 i Sør-Afrika var omdiskutert. Her er det Uruguays Diego Forlán som sender den kritiserte ballen i mål på et frispark. Legg merke til hvordan ballen oppfører seg i lufta. (Video: Bao Cuong)

– Jabulani bygget på ideen om at det skulle komme flere mål fra langskudd. Så den bevarte farten over enda lengre distanser, forklarer Thomas Bull Andersen.

Senere har ballene blitt mer stabile.

Det ligger i sømmen

Men hvorfor har ballen blitt mer stabil?

For den veier ikke mer enn før. Det er endringer i aerodynamikken som gjør det, forklarer Thomas Bull Andersen.

Det har blant annet kommet flere sømmer i ballen.

– Grovt sagt kan man si at lengden, plasseringen og antallet sømmer kan ha en effekt på aerodynamikken, forteller Andersen.

Og så har ballene fått en golfballaktig overflate med små fordypninger i læret.

– Moderne baller har overflater med små hull, og det gjør dem litt mer stabile i luften. Sammen med flere sømmer gjør det at ballen ikke blir tatt så lett av vinden, konkluderer han.

Ballrevolusjonen i 2002

Vil man forstå VM-ballens reise, så er 2002 et avgjørende år. Det var da man gikk over til baller støpt på fabrikk, i stedet for at de var sydd for hånd, forteller Andersen.

Det er både billigere og lettere å produsere støpte baller, men det har også gitt utfordringer for Adidas, som har levert VM-ballen siden 1970.

De støpte ballene ble mye glattere og mer utilregnelige, noe blant andre brasilianeren Juninho utnyttet gjennom 2000-tallet.

Måååål! Her banker brasilianske Juninho ballen inn fra omkring midtsirkelen i 2006. Legg igjen merke til ballens merkelige kurve. (Video: seby408)

Men nå har det blitt bedre.

– Adidas har vendt tilbake til noe som minner om de håndsydde ballene, fordi de er mer stabile, forteller Andersen.

Referanser:

J.E. Goff mfl: «Aerodynamic and surface comparisons between Telstar 18 and Brazuca», Journal of Sports Engineering and Technology (2018), doi: 10.1177/1754337118773214

J.E. Goff mfl: «A comparison of Jabulani and Brazuca non-spin aerodynamics», Journal of Sports Engineering and Technology (2018), doi: 10.1177/1754337118773214 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.